Jeg kunne aldri vært sammen med en som er fet.

[Anonym bruker]

Fælt å si det, men det er bare så udelikat. Både på menn og kvinner.

Synes ikke det er noe særlig selv heller når jeg må trene eller unngå den maten jeg heller hadde ønsket, men det er jo så ubeleilig og lite attraktivt å være så overvektig, at slik mitt syn er så har en ikke så mye valg.

 

Jeg er slett ikke skraptynn selv heller, har litt rumpe og lår, men det er fordi jeg ønsker å kose meg.

 

Men, kunne aldri hatt ett fettberg til kjæreste. Når jeg er sammen med tykke mennesker så tenker en jo ofte på det. De kommer seg ikke så lett til, er ikke så lette til beins osv.

Fatter ikke hvorfor de ikke bare tar seg sammen.

En løpe\rask gange tur i uka, ikke masse sukker og fet mat i ukedagene så er mye gjort.

Begynne i dag og gjennomføre det.

 

Just a statement.

Anonymous poster hash: 78456...d46

[LittLykkelig]

Whatever.

[Anonym bruker]

Karma.... Den biter en dag...

 

Anonymous poster hash: 972a6...68d

[Gjest sug lut]

Neivel. Og den lille engelske finalen din er bare prikken over i'en.

[☆☆☆]

Ok.

[Anonym bruker]

Nå elsker jeg mannen min sånn som han er, selv om han har fått litt mage. Men jeg skal innrømme at jeg har begynt å svinge pisken og kutte ut fløten i sausene ;-) Er selv rimelig slank og veltrent, 170 og veier 62 kg, veide vel 59 da jeg traff ham, fått to barn med ham. Han veide 65 kg, 181 høy. Nå veier han 80 kg, han kunne tatt av seg 5 kg så hadde han vært perfekt, synes i grunn han ser finee med magen enn han var som "mr skinnn og bein 2004"

 

Anonymous poster hash: 00ebf...efc

[MissMayer]

Ok. Jeg priser meg lykkelig for at jeg har en så flott mann som fortsatt setter pris på meg, 10 kilo etter vi møttes. Har vært gjennom guffen sykdom, vært til tider sengebundet og med trening som har blitt utsatt så har det sneket på seg noen kilo. Nå er det selvfølgelig forskjell på lett overvekt og ekstrem fedme da, men min manns kropp og vekt  er ikke avgjørende for min kjærlighet til ham.

[Anonym bruker]

Tar 200kilo når som helst, enn en personlighet som du får frem her!

Anonymous poster hash: 3370a...559

[Anonym bruker]

Jeg tenkte det samme som deg før HI, kunne ALDRI bli sammen med en fet mann..... Helt til jeg ble ordentlig forelsket i en fantastisk mann   
Selv har jeg noen kg for mye. Helt greit, siden han har litt for mye han også :-) Koser oss og nyter livet, med fornuft, selvsagt.
 

Anonymous poster hash: 11beb...83b

[Anonym bruker]

Det er vel helt fair å ha sine preferanser. Jeg personlig blir ikke tiltrukket av magre mennesker, så det må vel være lov å ha det sånn motsatt vei også.

 

Til det om at det bare er å ta seg sammen, kan jeg bare si: Jaja...

Anonymous poster hash: c8c5f...019

[Anonym bruker]

Min man er heller det motsatte. Han er veldig tynn. Det er noe som plager han til tider og er ikke noe han klarer å gjøre så mye med. Jeg elsker hver cm av han, den han er, hva han gjør osv.

Jeg hadde elsket han like mye hvis han hadde mange kilo for mye. 

Anonymous poster hash: d8b2b...629

[Anonym bruker]

Helt enig. Feite mennesker som er feite fordi de spiser for mye og trener for lite, er uten karakter og vilje. Satt på flyet ved siden av en svær person som til og med tok opp armlene mellom oss, og vedkommende este utover meg. 3 cola og medbrakt potetgull gikk ned på høykant på en 40 minutters flytur. Herregud, selvforskyldt fedme er rett og slett ekkelt.

 

Anonymous poster hash: d4f42...4ca

[Anonym bruker]

Enig med #8

 

Ellers vil jeg bare si deg HI : Stakkars LILLE deg. Får så vondt av deg, for det kan ikke være lett å være en så TOM person .

 

Anonymous poster hash: 1366c...eee

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

Det er viktig å ikke være helt dust når det kommer til mat og trening. Men!! Hva når personen du elsker blir syk eller annet og legger på seg uten å ville det eller er skyld i det?! Skal du da forlate ham/henne?!?

 

Blir litt uvel av folks holdninger, man elsker en person på grunn av det indre, det ytre er bare innpakkningen. Ja, man legger selvsagt først merke til utseende, men man forelsker seg i personligheten.

[Dini]

Wow.. 

Vi sliter IKKE med å komme til hverandre i alle fall og her er vi begge SVÆRT overvektige (jeg 127 kg og han 150 kg).

Det er ikke så enkelt som du skulle tro å "bare ta seg sammen og spise mindre fett og bla-bla." Tyder på at du er uvitende om andre folks fedmeproblemer. Selvforskyldt, joda.. Klart det er vi som har spist mat og slikt, men inntil du selv har opplevd å ha et problemforhold til mat så syns jeg ikke du burde snakke høyt. 

 

Jeg og min samboer har et godt forhold, og vi begge elsker hverandre veldig høyt. Alt går ikke på utseende, men i mine øyne er han den kjekkeste jeg vet om og han har sagt noe ala det samme til meg. 

Det gjelder å finne seg en man vil våkne opp med hver dag resten av livet (forhåpentligvis), ikke den man vil gå til sengs med.. Trodde det var slikt man lærte på ungdomsskolen nå til dags.. 

 

Men men, er jo ditt valg hvem du vil være med. Livet er ingen dans på roser uansett hvordan en vrir og vender på det.

[Anonym bruker]

Hvis ta seg sammen spise mindre fett er bla-bla, ja, da skjønner vi jo hvorfor folk plutselig runder 100 tallet. Og ja, det er selvforskyldt i de fleste tilfeller. Feite folk må begynne å gå tur, trene og spise mindre fett og sukker. Det er så enkelt og vanskelig FOR ALLE. Veldig få mennesker kan spise så mye de vil. Skjerpings feitinger.

 

Anonymous poster hash: d4f42...4ca

[Dini]

Hvis ta seg sammen spise mindre fett er bla-bla, ja, da skjønner vi jo hvorfor folk plutselig runder 100 tallet. Og ja, det er selvforskyldt i de fleste tilfeller. Feite folk må begynne å gå tur, trene og spise mindre fett og sukker. Det er så enkelt og vanskelig FOR ALLE. Veldig få mennesker kan spise så mye de vil. Skjerpings feitinger.

 

Anonymous poster hash: d4f42...4ca

Vel, nå var ikke den delen av setningen min ment slik du tolket den, men jeg har ikke noe mer å legge til denne saken enn at du har sikkert din mening og oppfatning og jeg min. 

Og det er ikke det at vi tror at "alle andre" kan spise hva de vil og aldri gå opp i vekt, det er noe som ligger i hjernen vår som har utviklet seg gjennom årene med matforvridninger. Det er ikke "bare" å gjøre slik du sier.. Det er mye mer enn det.. 

[Anonym bruker]

Jeg kunne heller ikke vært sammen med et fettberg. Jeg er opptatt av å være sunn og aktiv, et fleskeberg på 200 kg hadde igrunnen ikke gitt meg noen ting positivt i forholdet. Jeg kunne aldri hatt sex med en så feit mann. Hadde spydd.

Anonymous poster hash: a28d2...049

[Anonym bruker]

Folk er forskjellige. Jeg er normal slank, men hadde ikke orket å være med en sterkt overvektig. For det første har jeg en aktiv livsstil, og det vil jeg partneren min skal ha også. Liker å trene.

Og for det andre har jeg vert ilag med en overvektig. Synes det var vanskelig. Konstant jojo slanking, og var aldri snakk om å være aktiv. Var ikke derfor det ble slutt, men merker i ettertid hvor forskrudd forhold til mat han hadde. Og det påvirket jo meg også... Synes det er slitsomt å prate med han den dag i dag.

 

Anonymous poster hash: 4aadc...314