Oul viste gutt, men ønsker jente

[Anonym bruker]

Hei..

Venninen min var på OUL forrige uke og fikk vite at det var en gutt. Hennes store drøm er å få en jente..

Jeg vet ikke hva jeg kan si for å gjøre det lettere for henne, for det er vel lite sannsynlig at det blir født en jente når ultralyden viser en gutt?

Nei, uff,jeg syns litt synd på henne..

Også er greia det at jeg har fått vite at jeg får jente, men jeg tør jo ikke si det til henne..

 

Men er det ikke litt slik at uansett når barnet først kommer så spiller det ingen rolle om det er jente eller gutt?

 

Anonymous poster hash: c7a1c...ce1

[☆☆☆]

Ho har 4-5 mnd på seg til å begynbe å glede seg over guten, vil tru det er meir enn nok.

[Gjest Julia1984]

Hvorfor er det synd på henne?? Høres ut som hun venter djevelens verk!

 

Be henne ta seg sammen!!! Hun venter et barn og bør fokusere på at hun venter et friskt barn!

[Anonym bruker]

Sånn var det her og, var faktisk litt skuffet. Ikke fordi det var gutt, men fordi det ikke var jente. Gikk over på en dag;) Hehe kunne aldri tenkt meg jente i steden for:)

Anonymous poster hash: b611e...cd7

[Anonym bruker]

Det går seg nok til. Jeg ønsket meg også en jente, men fikk vite på oul at det ble en gutt. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble kjempeskuffet, og jeg gråt fordi jeg ble så skuffet over følelsene mine. Men etterhvert som magen vokste så så gikk denne skuffelsen over og jeg gledet meg stort over den lille gutten i magen.

Du kan trøste henne med at det kommer en liten babygutt som hun blir å elske høyere enn noe annet. En liten sønn<3

 

Anonymous poster hash: 46542...4b6

[Gjest sug lut]

Tough titty.

[Monajenten]

Jeg blir jo lei meg av disse trådene her. Sitter her med verdens skjønneste lille gutt mens størstegutten (og jenten) er på skolen, og jeg får nesten tårer i øynene av å tenke på at noen helst ville valgt å ikke få ham. Jeg fatter ikke at det er mulig.

[SameSara]

Jeg blir jo lei meg av disse trådene her. Sitter her med verdens skjønneste lille gutt mens størstegutten (og jenten) er på skolen, og jeg får nesten tårer i øynene av å tenke på at noen helst ville valgt å ikke få ham. Jeg fatter ikke at det er mulig.

 

Dette handler neppe om gutt vs. jente, men om at det man drømte om ikke gikk i oppfyllelse. Da blir man skuffet, men de fleste kommer over det.

Ingen grunn til at du skal bli skuffet over andre som er skuffet. Noen ønsker seg mest gutt og noen ønsker seg mest jente. De fleste, også de som har ønsket seg, er glade når fødselen er over uansett hva det blir.

[Anonym bruker]

Gi henne litt tid. Må ærlig innrømme at jeg også ønsket meg jente da jeg gikk gravid. Aner virkelig ikke hvorfor heller. Var iallfall ikke på grunn av klærne. 

Har venninnen din flere barn? Hun kan jo eventuelt prøve igjen Et barn er uansett et lite mirakel, så hun kommer nok over skuffelsen. 

Anonymous poster hash: 0a508...dc9

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Jeg skal være helt ærlig her nå, blir sikkert lynsjet...

Vi valgte å ikke vite kjønn første gangen, jeg har alltid ønsket meg en datter, har aldri lagt skjul på det.

(Hvorfor jeg ønsket meg spesifikt en datter? Vet ikke...)

Ut kom en vakker, stor gutt. Jeg våknet opp etter narkosen, (hastekeisersnitt) og ble helt likegyldig da mannen sa at det ble en gutt.

Jeg hadde infeksjoner og fikk en reaksjon rett etterpå så jeg ble lagt rett i søvn igjen, noen timer senere fikk jeg møte de igjen og han ble lagt til puppen min og tok med en gang.

For en følelse!! Jeg ville da aldri noen gang byttet han mot noen jente i verden!

 

Jeg vet ikke helt om det var skuffelsen eller at jeg ikke var frisk som gjorde meg likegyldig da jeg så han første gang, men det var ingen god følelse!

Fineste gutten min, jeg hadde ikke vært den samme uten...

 

 

Jeg forstår altså hva hun føler og man velger sjeldent følelsene sine selv...

Og hun blir kanskje skuffet over å ikke få en jente, men mest sannsynlig ikke skuffet over å få en gutt.

Om hun skulle bruke 5 mnd på å forberede seg så vil uansett den vakreste gutten i verden bli akkurat hennes, for tenk at det er slik vi er laget. Er det ikke fantastisk!

[Elsker livet]

Det er ikke synd på henne. Nå viser det seg at hun ikke fikk det hun ønsket seg, men om en stund så ser hun sannsynligvis at hun ønsket seg gutt like mye.

[Anonym bruker]

Med første ønsket jeg meg også jente, men døde ikke av å få vite at det var en gutt på UL.  Er vell mest fordi vi jenter identifiserer oss lettere med ett jentebarn og vil gjerne forstå barnet vårt som gjør det. Jeg kom fort over "sorgen" av at det var en gutt, det viktigste er jo at barnet er friskt.  

 

Etter det elsket jeg gutten min fra første sekund  

Anonymous poster hash: f59b6...e71

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at det er mulig jeg. Får man ikke barn fordi man ønsker seg barn?

Anonymous poster hash: 0af41...a0f

[Monajenten]

 

 

Jeg blir jo lei meg av disse trådene her. Sitter her med verdens skjønneste lille gutt mens størstegutten (og jenten) er på skolen, og jeg får nesten tårer i øynene av å tenke på at noen helst ville valgt å ikke få ham. Jeg fatter ikke at det er mulig.

Dette handler neppe om gutt vs. jente, men om at det man drømte om ikke gikk i oppfyllelse. Da blir man skuffet, men de fleste kommer over det.

Ingen grunn til at du skal bli skuffet over andre som er skuffet. Noen ønsker seg mest gutt og noen ønsker seg mest jente. De fleste, også de som har ønsket seg, er glade når fødselen er over uansett hva det blir.

Jada jeg ser poengene dine, men jeg er overrasket over at det er så utrolig stort fokus her inne på at jente tydeligvis er bedre enn gutt. Er det så ille i det virkelige liv også?

 

Jeg føler på meg at de som tenker sånn ikke har gutter selv, skjønne gutter med en unik kjærlighet til sine mammaer. Kan også forstå at man kan føle seg litt skuffet men at det skal vises så åpenlyst skuffelse er for meg en gåte. Selv om ikke dette (forhåpentligvis) vises til barna, er det likevel tanker som har vært. Hadde jeg visst at mine foreldre ble skuffet over at jeg var jente, hadde jeg blitt utrolig lei meg, også i dag som 28-åring selv om jeg vet at de er glad i meg.

[☆☆☆]

 

 

 

Jeg blir jo lei meg av disse trådene her. Sitter her med verdens skjønneste lille gutt mens størstegutten (og jenten) er på skolen, og jeg får nesten tårer i øynene av å tenke på at noen helst ville valgt å ikke få ham. Jeg fatter ikke at det er mulig.

Dette handler neppe om gutt vs. jente, men om at det man drømte om ikke gikk i oppfyllelse. Da blir man skuffet, men de fleste kommer over det.

Ingen grunn til at du skal bli skuffet over andre som er skuffet. Noen ønsker seg mest gutt og noen ønsker seg mest jente. De fleste, også de som har ønsket seg, er glade når fødselen er over uansett hva det blir.

Jada jeg ser poengene dine, men jeg er overrasket over at det er så utrolig stort fokus her inne på at jente tydeligvis er bedre enn gutt. Er det så ille i det virkelige liv også?

 

Jeg føler på meg at de som tenker sånn ikke har gutter selv, skjønne gutter med en unik kjærlighet til sine mammaer. Kan også forstå at man kan føle seg litt skuffet men at det skal vises så åpenlyst skuffelse er for meg en gåte. Selv om ikke dette (forhåpentligvis) vises til barna, er det likevel tanker som har vært. Hadde jeg visst at mine foreldre ble skuffet over at jeg var jente, hadde jeg blitt utrolig lei meg, også i dag som 28-åring selv om jeg vet at de er glad i meg.

Har ikkje opplevd dette jentefokuset anna enn her inne. Derimot er det stort fokus blant mange eg har møtt på blanda søskenflokk. Om ein får to av samme kjønn har eg inntrykk av at det blir forventa at ein skal vurdere å få nr 3 i håp om å få motsatt kjønn. Folk er rare, meir er det ikkje å seie..

[Trultemor85]

Er ikke synd på henne!!!

[Monajenten]

 

 

 

 

Jeg blir jo lei meg av disse trådene her. Sitter her med verdens skjønneste lille gutt mens størstegutten (og jenten) er på skolen, og jeg får nesten tårer i øynene av å tenke på at noen helst ville valgt å ikke få ham. Jeg fatter ikke at det er mulig.

Dette handler neppe om gutt vs. jente, men om at det man drømte om ikke gikk i oppfyllelse. Da blir man skuffet, men de fleste kommer over det.

Ingen grunn til at du skal bli skuffet over andre som er skuffet. Noen ønsker seg mest gutt og noen ønsker seg mest jente. De fleste, også de som har ønsket seg, er glade når fødselen er over uansett hva det blir.

Jada jeg ser poengene dine, men jeg er overrasket over at det er så utrolig stort fokus her inne på at jente tydeligvis er bedre enn gutt. Er det så ille i det virkelige liv også?

 

Jeg føler på meg at de som tenker sånn ikke har gutter selv, skjønne gutter med en unik kjærlighet til sine mammaer. Kan også forstå at man kan føle seg litt skuffet men at det skal vises så åpenlyst skuffelse er for meg en gåte. Selv om ikke dette (forhåpentligvis) vises til barna, er det likevel tanker som har vært. Hadde jeg visst at mine foreldre ble skuffet over at jeg var jente, hadde jeg blitt utrolig lei meg, også i dag som 28-åring selv om jeg vet at de er glad i meg.

Har ikkje opplevd dette jentefokuset anna enn her inne. Derimot er det stort fokus blant mange eg har møtt på blanda søskenflokk. Om ein får to av samme kjønn har eg inntrykk av at det blir forventa at ein skal vurdere å få nr 3 i håp om å få motsatt kjønn. Folk er rare, meir er det ikkje å seie..

Jeg opplever det blandetfokuset kun hvis man har to gutter fra før. Tre jenter er liksom greit men absolutt ikke tre gutter.

 

Men jeg skal gi meg, hehe Satser på at både hi sin venninne og alle andre blir glad i babyene sine uansett kjønn

[SameSara]

 

 

Jeg blir jo lei meg av disse trådene her. Sitter her med verdens skjønneste lille gutt mens størstegutten (og jenten) er på skolen, og jeg får nesten tårer i øynene av å tenke på at noen helst ville valgt å ikke få ham. Jeg fatter ikke at det er mulig.

Dette handler neppe om gutt vs. jente, men om at det man drømte om ikke gikk i oppfyllelse. Da blir man skuffet, men de fleste kommer over det.

Ingen grunn til at du skal bli skuffet over andre som er skuffet. Noen ønsker seg mest gutt og noen ønsker seg mest jente. De fleste, også de som har ønsket seg, er glade når fødselen er over uansett hva det blir.

Jada jeg ser poengene dine, men jeg er overrasket over at det er så utrolig stort fokus her inne på at jente tydeligvis er bedre enn gutt. Er det så ille i det virkelige liv også?

 

Jeg føler på meg at de som tenker sånn ikke har gutter selv, skjønne gutter med en unik kjærlighet til sine mammaer. Kan også forstå at man kan føle seg litt skuffet men at det skal vises så åpenlyst skuffelse er for meg en gåte. Selv om ikke dette (forhåpentligvis) vises til barna, er det likevel tanker som har vært. Hadde jeg visst at mine foreldre ble skuffet over at jeg var jente, hadde jeg blitt utrolig lei meg, også i dag som 28-åring selv om jeg vet at de er glad i meg.

 

 

Min opplevelse er motsatt. At det er "lov" å ønske seg gutt, men ikke jente. Uansett, hva jeg eller du opplever er kanskje ikke så interessant. Poenget mitt er at vi mennesker er ikke roboter. Vi har ønsker og drømmer, noen mer realistiske enn andre, og ofte bli vi litt skuffet når vi opplever at drømmen og det vi hadde sett for oss ikke blir akkkurat slik likevel. Det er det som gjør oss til mennesker og det å bli skuffet gjør oss ikke til dårligere mennesker.

Å bli skuffet eller litt lei seg er en følelse de aller fleste kommer over. Det er samme babyen som kommer ut som har ligget i magen og jeg har til dags dato til gode å høre om noen som er skuffet over babyen som kom ut. De fleste elsker barna sine uansett hvilke tanker man har hatt i løpet av svangerskapet.

[<3 2G <3]

Ønsket gutt første gangen, fikk det.

Trodde det var jente andre gangen så ble skuffet og overrasket over at det var en gutt til. Det gikk ganske så fort over. For jeg hadde ønsker gutt andre gangen og.

[nagini]

Det er ikke synd på henne. Nå viser det seg at hun ikke fikk det hun ønsket seg, men om en stund så ser hun sannsynligvis at hun ønsket seg gutt like mye.

Enig. Jeg ønsket meg gutt, og var sikker på at det var det. Ble veldig skuffet da oul viste jente. I et par timer, før jeg hadde overbevist meg selv om at det var jo jente jeg egentlig hadde lyst på, akkurat denne jenta faktisk - sånn flaks!

 

Hun venner seg nok til tanken

[LillaGorilla♥♥]

Det er ikke synd på henne for at hun får en gutt! Så for all del, ikke "bygg oppunder" den følelsen. 

Fokuser heller på at ungen så frisk ut, med alle lemmer i behold. Det er nå vel det som er det viktigste?