Dilemma... Should I stay or should I go?

[Anonym bruker]

De siste månedene har vi mer eller mindre levd sammen som rom kamerater. Jeg er hjemme i perm, han jobber. Vi spiser middag sammen når han kommer hjem. Så setter han seg pc for å jobbe. Jeg leker da med lille jenta vår på 6 mnd. Rydder litt...

 

Kvelden kommer, vi ser et par episoder av en tv serie på netflix så natta.

 

 

Dette er dagen vår. Hver dag. I helgene er det det samme bortsett fra at han ikke drar på jobb. Da jobber han hele helgen fra pcen hjemme.

 

Først så syntes jeg dette var "ok"... Greit med litt alenetid.. Men så var det ikke så greit lenge. Begynte å føle at jeg og datteren vår ble satt som nr 2 i livet hans, med pc som når 1.. Vi har ikke hatt sex på 4 måneder, og jeg har ytret min frustrasjon over dette til han, noe han bare spøker bort.

 

Nå har jeg kommet dit at jeg sover på en madrass på rommet til tulla... Og jeg bryr meg ikke noe nevneverdig over at han tilsynelatende velger pc over oss og ikke har lyst på sex med meg lengere.

 

Begynner jo å lure på om tiden er moden for å foreslå at vi bor litt hver for oss en periode nå merker jeg.... Hva skal jeg gjøre?? Vil jo selvsagt ikke at det skal bli slutt mellom oss... Men på en annen måte så er jeg helt tom.........

 

Anonymous poster hash: 5584a...7f6

[Anonym bruker]

Kan du ikke spørre ham da? Hva han vil?

 

Ønsker han at dere fortsatt skal bo sammen,ja,da må han forstå at han må spandere mindre tid på pc og mere tid på familien sin.

 

Still litt krav,jente!

Anonymous poster hash: f6993...909

[Siamese Hellhound]

Synes dere bør skaffe dere barnevakt og gjøre noe sammen, bare dere to. Høres ut som om hverdagen har slukt dere fullstendig...?

[Anonym bruker]

Familieterapi kanskje? Eller som en over her nevner, få dere barnevakt og ha litt voksentid :-)

Anonymous poster hash: 68b26...bae

[Anonym bruker]

Ja høres jo koselig ut med alenetid bare han og meg.. Men hva ska vi gjøre sammen? Som jeg sa, jeg er så tom nå... Så utrolig tom og totalt i mangel på ideer... Har vel sittet så lenge nå og blitt "understimulert" at jeg bare rett og slett har mistet min fantasi.... Har dere noen forslag som ikke innebærer sex? Det får jeg jo aldri alikevell...

 

Anonymous poster hash: 5584a...7f6

[Anonym bruker]

Høres ut som mitt liv det der... tenker samme tanken som deg, hadde egentlig vært likesågreit å være alene, så kunne jeg lagt opp dagene enklere og slippe å ta hensyn til "PCen" hele tiden..

Anonymous poster hash: fde48...ac9

[Anonym bruker]

Begynner å føle meg som et fjols om jeg "prøver meg på han" også.. For jeg har blitt avvist så mange ganger nå at .. Tja, madrassen på jenterommet her er liksågreit...

 

Anonymous poster hash: 5584a...7f6

[Tarssan]

Hverdagen ja..

Dere setter dere ned og tar en alvorlig prat om saker og ting. I mine øyne er dette ikke noe som ikke kan løses eller går over av seg selv, ingen grunn til å gå ifra hverandre enda.

Det går opp og ned i alle forhold, noen ganger er nedturene lange og man må virkelig jobbe for og komme ovenpå igjen, andre ganger går ting seg til bare man tar tiden til hjelp. Prat sammen, prioriter kjærestetid, si at du ønsker at han er mer tilstede med deg og barnet. Mange fedre kommer ikke på banen før barnet blir større, de knytter seg mer til større barn som de kan komunisere bedre med og leke med. Gi det tid og en sjangse eller to til

[Anonym bruker]

Det virker som om dere begge har resignert fullstendig. Det blir jo neppe bedre av at du legger deg inne hos babyen hver natt!

 

Ta en ordentlig prat om dette. Om det ikke hjelper får du smelle litt i dørene. Deretter familevernkontoret.

 

Jeg får litt inntrykk av at du går rundt og sukker for deg selv, ser trist ut og håper at han snart skal forstå deg, men slik er det ikke mange menn som er. Gi klar beskjed, og slutt med surmulinga. 

 

(Beklager om jeg tar helt feil, men dette er inntrykket mitt.)

Anonymous poster hash: 4c572...b92

[Anonym bruker]

Det valget er det bare du som kan ta.......

Her var det likt + mye krangling. Jeg har gjort det slutt og det føles rart og skremmende, men veldig riktig! For begge 2.

Anonymous poster hash: 41c33...774

[Tarssan]

Ser nå at du har skrevet mer.

Ville konfrontert han angående hans mangel på lyst.. Ta det opp med han, og fortell hva det gjør med deg og dine følelser.

[Anonym bruker]

Sikker på at han ikke har fødselsdepresjon?

Kanskje han ikke helt hadde realistiske forventninger ang det å bli pappa?

Babyen deres er 6 mnd gammel, det er fortsatt "unntakstilstand" for dere. KOM DERE til familieterapi, press det på han. 

Det er viktig at dere får et godt samhold når det kommer til baby og dere som par og foreldre. 

 

Det virker også som du kanskje har en liten depresjon selv?

Jeg ville fått snakket med noen, er ikke godt å nettopp ha fått baby og ikke kunne fungere sammen. Dere skal være foreldre resten av livene deres nå, få han til å innse det og ta seg sammen..

 

Er noen som også sier at de første 9 mnd- halvannet året er "forbeholdt" mor for da er ikke baby så "interessant." Gutter er glad i å sparke ball o.l. og kanskje det er det han så for seg da dere fikk barn? 

 

SNAKK SAMMEN. 

Anonymous poster hash: 6b41c...9bb

[Anonym bruker]

Det har jeg prøvd tideligere.. Og han unskylder det med at han ikke har lyst i det heletatt.. Han vet ikke hvorfor og han vil ikke snakke om det. Så da sitter jeg der. Seksuelt frustrert, men nå kommet dit hvor jeg rett og slett ikke bryr meg lenger.. Det et jo slutt mellom oss.... Har vært det en god stund nå. Foruten den rutinemessige natta, elsker deg kysset så er det over..... Og jeg merker jeg..... Ikke bryr meg(?) :-O

 

Selvsagt bryr jeg meg.. Jeg blir både sint og lei meg når jeg tenker på det... Jeg vil ikke miste han, men jeg føler jeg allerede har gjort det. At vi begge vet det, men at ingen av oss sier det...

 

Anonymous poster hash: 5584a...7f6

[Mrs Smith]

Familierådgivning. Ikke gå iallefall, før dere har prøvd. Snakk med han!

[Anonym bruker]

Ja det er vel også pålagt det vel om man er registrerte samboere/gift og har barn?

 

Som sagt ... Helt tom..... Vet ikke noe lenger.. Eneste jeg vet er at vi er i et følelsesløst forhold....

 

Anonymous poster hash: 5584a...7f6

[Anonym bruker]

Jeg synes det å bare gå blir en for enkel løsning. Sett dere ned og ta en ordentlig og seriøs prat. Hva er det som gjør at han velger pc foran dere. Forklar hvordan det føles for deg og at du føler deg nedprioritert og tilsidesatt.  Og at det igjen gjør du ikke føler deg respekter og at du nå begynner å miste følelsene for han. Kanskje er han spilleavhengig?  Skjønner at det ikke er greit, men ingenting bør være ugjort før man forlater noen.   I en travel småbarnsperiode kan det fort bli slik. Snakk sammen om hvordan dere kan finne en løsning som passer for begge. Kanskje må dere ha profesjonell hjelp. Hvis han ikke engang vil prate om det, eller ta deg seriøst så kan du jo vurdere å pakke sakene. Men du må du virkelig mene alvor. Ikke bare for å skremme han.  

Anonymous poster hash: 4c95d...881