farmor som ikke vet at hun har blitt farmor

[Anonym bruker]

pappaen til datteren min bestemte seg for at han ikke ville være pappa alikavel, og lot oss i stikken. (dette er ikke et innlegg der vi trenger å diskutere abort og ikke minst det at kvinnen sitter med all makten osv osv. men det kan være et poeng at det var for sent da jeg fant ut om graviditeten). Jeg er godt forberedt på å bli alene med henne, og min familie gleder seg til å bli besteforeldre, tanter og onkler. 

 

han har tatt sitt valg, og later som jeg ikke eksisterer og at han ikke har fått en datter. Foreldrene hans vet ikke at de har blitt farmor og farfar. Burde jeg informere dem? Egentlig synes jeg ikke det er mitt ansvar, men skylder jeg ikke datteren min å informere dem? Jeg er villig til å la dem ta del i hennes liv, om de selv er intressert selvfølgelig, men om de også vil late som hun ikke eksisterer vet jeg at jeg ikke får gjort noe med det. Men når jeg en dag får spørsmålet om hun har en farmor og farfar vil jeg helst unngå en bitter tenåring som mener jeg har bedratt henne for en del av familien ved å ikke i det hele tatt informere dem om hennes eksistens.

Anonymous poster hash: 877c4...11b

[Anonym bruker]

havnet i en lin situasjon. det jeg gjorde var å ta kontakt med farmoren da barnet var tre uker gammelt og overbringe nyheten. siden den gang har farmor og resten av familien vert de mest støttende gode barnet har hatt og har rundt seg. barnefaren bryr seg ikke. nå har vi til og med flyttet nær dem slik at barnet får vokse opp med familien rundt seg :-) fantastisk heldig med familien på far sin side.

 

Anonymous poster hash: 102a6...ed2

[Tarssan]

Jeg synes du svarer deg selv her. Etter mitt syn kan du fint fortelle farmor at hun har fått et barnebarn. Så kan du si det du skriver her at du er villig til å la de ha kontakt, kanskje kan farmor bli en viktig ressurs i jenta di sitt liv. Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg ville skrevet et brev og så latt det være opp til dem å ta kontakt videre om de ønsker det.

 

Anonymous poster hash: eba40...2f5

[Anonym bruker]

Så godt og høre! barn er jo tilpassningsdyktige, og vil jo venne seg til at de har farmor og farfar uten at far er tilstedet.

 

Tenkte at det var verdt å nevne at jeg aldri har møtt eks-svigers...

 

HI

Anonymous poster hash: 877c4...11b

[Musemorbr /]

Jeg synes at du burde gjøre det. Er det absolutt null kontakt med barnefar og helt garantert at han ikke vil endre mening? Det hadde vært fryktelig omtenksomt av deg hvis du informerte han om at du ønsket å involvere hans foreldre. Men hvis det er uaktuelt så kjører du på uten å bry deg om hva han måtte mene. Han har kanskje valgt bort å ha en datter, men foreldrene hans har ikke fått muligheten til å velge noe som helst. Den muligheten bør de få, og datteren din bør få sjansen til å ha dm også i familien sin.

[Anonym bruker]

jeg heller hadde aldri møtt mine eks svigers.. men de må jo få velge.. jg var utrolig heldig å få en så god støttende familie tross at faren ikke deltar. da min ehen familie er spredt over hele norge og jg er alene.. dette klarer du kjempeflott. du må huske at velger du å ta kpntakt med dem så velger du å gi de en familie å forholde seg til også. :-) det va en god ting for oss. :-) min lille er nå fem år og forguder farens familie samt at farmor omtrent er blitt som en mor jeg aldri hadde.. :-) lykke til.. kanskje det går like bra for deg. spennende. :-D

 

Anonymous poster hash: 102a6...ed2

[Anonym bruker]

Du kan godt informere dem, men jeg synes du skal varsle mannen om at du har tenkt å gjøre det først. Så kan han få mulighet til å si fra selv allikevel hvis han heller ønsker det. Ikke vits å lage flere konflikter enn nødvendig.

 

Anonymous poster hash: a8834...368

[Anonym bruker]

Han burde få mulighet til å si fra til sine foreldre først. 

Anonymous poster hash: dc875...057

[Anonym bruker]

Send et bilde av barnet og skriv "Hei farmor, håper du har lyst til å bli kjent med meg"

 

Anonymous poster hash: 7964d...384

[Anonym bruker]

Send et bilde av barnet og skriv "Hei farmor, håper du har lyst til å bli kjent med meg"

 

Anonymous poster hash: 7964d...384

Bakholdsangrep funker gjerne dårlig! Det kan hun heller gjøre når de vet om barnet og gir uttrykk for at de ønsker å bli kjent med barnebarnet sitt.

 

Min eks opplevde det med ei dame. Problemet var at hun informerte hans mir da hun var 4 mnd på vei (onenight stand), så han hadde ikke funnet en måte å fortelle familien sin om det ennå. Sikkert unødvenig å fortelle at han ble fly forbanna.. Men i hi sitt tilfelle er jo barnet født, så ja, hvis han ikke forteller dem det så må gjerne du gjøre det.. Men la ham få sjansen til å si det selv først

 

Anonymous poster hash: 449ef...739

[Gjest Julia1984]

Ville absolutt tatt kontakt med farmor etc. Hadde ikke informert barnefaren. Han har tatt sitt valg og det må du bare forholde deg til og han ta konsekvensen med at du på egenhånd tar kontakt.

 

Denne familien kan bli en viktig ressurs i barnets liv

[Anonym bruker]

Det jeg ville gjort er at jeg ville sakt ifra til barnefaren at du kommer til å sende bilder av barnet ditt til hans foreldre og han får sjangsen til å si ifra at de er blitt besteforeldre.

For alt du vet så kan han si til deg at han har sakt ifra til foreldrene og at de ikke vil ha kontakt med barnet, mens alt egentlig bare er løgn. Dermed så gir du han sjangsen til å si ifra, mens du etter en stund sender ett brev og noen bilder av barnet til dem

 

Anonymous poster hash: eb5bc...750

[Anonym bruker]

Jeg synes godt du kan sende et brev til farmor og fortelle at hun har et barnebarn, og at det er opp til henne om hun vil ha kontakt og evt hvor mye kontakt.

 

Men jeg er enig i at du bør sende en melding til pappaen og fortelle at du vil gjøre det, så har han en sjanse til å fortelle det selv. Om dette ikke er en mann som om han får en slik melding vil løpe til foreldrene sine og snakke masse dritt om deg da, at du bare er ute etter å utnytte dem, at du er løs på tråden og hvem som helst kan være faren osv. Da er det kanskje like greit å la være å varsle han?

Anonymous poster hash: ff5c4...296

[Musemorbr /]

Uansett hvordan du gjør det, anbefaler jeg deg å være varsom om hva du deler rundt barnefars utsagn og mindre heldige handlinger. Husk at selv om farmor blir veldig glad for å få et barnebarn, er det vanskelig å fordøye. Hun har mest sansynlig den samme sterke kjærlighet for barnet sitt som det du har for ditt, og akkurat det er det greit å ha i tankene. Du når nok bedre frem til henne dersom du ikke forteller henne at idiotsønnen er en idiot.

[Anonym bruker]

Ville sagt ifra, men ville ikke ha sendt med bilder før de sier om de ønsker kontakt

Anonymous poster hash: 19fe8...8f8

[Anonym bruker]

Ville ha sendt en sms eller et brev der du skriver det på en skånsom måte. Om du tar en tlf eller dukker opp på døra kan du kanskje oppleve at tlf blir lagt på eller at døra blir smelt igjen i ansiktet ditt. (En uheldig førstereaksjon..)

Jeg hadde heller ikke møtt moren til typen før vi fant ut at vi ventet barn, men da var jo situasjonen litt annerledes da vi var samboere da.. Hun ble overlykkelig da.. Men som sagt, annerledes situasjon. 

 

Du kan jo informere barnefaren at du kommer til å skrive det til de fordi du syns de har rett på å vite det. 

 

Ville ventet med å sende bilder til de evnt ble etterspurt, eller skrevet det nederst i meldingen/brevet at du ikke vedlegger noe bilde denne gangen, men heller venter til de evnt ønsker kontakt for å ikke "prakke på" de for mye på en gang.

 

Lykke, lykke til!

Anonymous poster hash: 57bfe...bcf

[nagini]

Ville sagt fra, men ikke sendt bilde med mindre de svarer at de vil ha kontakt. Skjønner ikke hvorfor man skal utsette seg for å snakke med barnefaren først når han har gitt beskjed om at han ikke vi ha noe kontakt.

[Anonym bruker]

Tenker bare at hvis barnefaren virkelig ikke vil at foreldrene sine skal vite det, og du forteller at du skal sende et brev, kanskje han følger litt med på posten en stund fremover og sørger for at nyheten ikke kommer frem

Anonymous poster hash: 19fe8...8f8

[**snuskeluska**]

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, men jeg ville i alle fall ønsket å vite det om jeg hadde blitt farmor. Så jeg synes du bør sende et brev og fortelle nyheten og sagt at det nå var opp til henne/dem om hun/de vil ha videre kontakt.

[me_87]

Her skiftet barnefaren mening når barnet var 6 mnder.

Han fortalte selv familien om sønnen sin etter å ha møtt han tre ganger.

Nå er barnet snart to år å de har forsatt jevnlig samvær.

[Anonym bruker]

Han han ikke gjordt det til nå, gjør han det nok heller ikke... Syns du kan kontakte dem, også velger du selv...

 

Anonymous poster hash: 8d2a5...4c1

[Anonym bruker]

Hallo hva med farfar?????????

Anonymous poster hash: e3208...793

[Anonym bruker]

Jeg ville skrevet ett brev fil farmor. Fortalt at far til ditt barn ikke ønsker kontakt med barnet. At det er hans valg og at du ikke er bitter for det. Siden dere ikke har kontakt ønsker du derfor å informere henne om at hun har blitt farmor til ditt barn, om hun ønsker å ha kontakt med sitt barnebarn er hun hjertelig velkommen til det uansett hvordan forhold hun ønsker å ha til barnebarnet. Gjerne skrive at du ikke vet om han har informert de også.

 

Jeg syns en gi de en sjangs til å bli kjent med barnebarnet om de ønsker det, men det må igrunn bli deres avgjørelse. En kan ikke forvente at de ønsker det, eller at det skal bli supert for alle parter. Når en ikke er en del av familien vet en ikke hvordan eller hva de har snakket om. Hvilke konflikter som er i familien feks. Det er nok sårt for familien, for de fleste ønsker vel at ting skal være a4, hyggelig og koselig.

 

Om du er bitter for fars avgjørelse er det ikke lurt å vise dette ovenfor barn eller hans familie. Ønsker de kontakt og bli kjent med barnebarnet sitt, er det hyggelig. Det kan ta tid før de oppsøker kontakt for det er nok vanskelig, og det er ikke sikkert de ønsker slik kontakt du håper på. Det kan være rart for deg og det kan være rart for de, men ta tiden til hjelp.

Jeg har barn som har lite kontakt med sin far og som ikke ønsker kontakt med sin far. Men de har god kontakt med sin fars familie. Jeg har en god tone til fars familie og de er like velkommene her som min familie. De kommer og går her som de vil og som barna vil. Oldemor og oldefar har syntes tte har vært veldig vanskelig, noe jeg forstår. Men med tiden som hjelp har det gått seg til. Min nye mann er like mye hos de sammen med mine barn som jeg er. Er de forbi stopper de gjerne for å si hei. Trenger de hjelp ringer de oss for å be om hjelp. Jg syns det er utrolig hyggelig, og jeg setter av tid for jeg mener at ungene har veldig godt av å se at vi kan ha ett godt forhold selv om forholdet til faren demmes ikke er så bra. (Forholdet til barnefar har variert veldig, men nå er det snakk om misshandling av barna så det er ikke bare bare)

 

Anonymous poster hash: cec6f...fcf

[Anonym bruker]

Hvordan går det,Hi?

 

Anonymous poster hash: f0d75...8c1