Jeg trodde tim out/skammekrok var helt avleggs jeg.

[Anonym bruker]

Blir veldig overrasket over at kjerringene her inne bruker slike metoder for å straffe barna sine.

Anonymous poster hash: 8fc8b...22f

[Anonym bruker]

Da jeg gikk i barneskolen på begynnelsen av 80-tallet hadde vi skammekrok. Måtte stå i et hjørne i noen minutter bakerst i klasserommet.

Eneste jeg lærte (sto der en gang) var at det var greit for voksne å ydmyke barn.

 

Hjemme (jeg er født i 75) brukte foreldrene mine aldri husarrest, time-out eller slike ting. Jeg bruker det heller ikke på barna mine.

Anonymous poster hash: 5f9f5...2fb

[Anonym bruker]

Det er disse Nanny-seriene på tv som har innført time-out.

 

Det folk ikke ser er at det er et verktøy man kan bruke i ekstreme situasjoner, med barn som er helt ute av kontroll. Det er overhodet ikke nødvendig å ty til slike tiltak i en vanlig familie med normale foreldre og normale barn.

 

Det er en grunn til at mange pedagoger er sterkt imot disse programmene på tv, for det er ikke normale familier de viser.

 

 

Anonymous poster hash: 5d95c...d22

[Anonym bruker]

 

Det er disse Nanny-seriene på tv som har innført time-out.

 

Det folk ikke ser er at det er et verktøy man kan bruke i ekstreme situasjoner, med barn som er helt ute av kontroll. Det er overhodet ikke nødvendig å ty til slike tiltak i en vanlig familie med normale foreldre og normale barn.

 

Det er en grunn til at mange pedagoger er sterkt imot disse programmene på tv, for det er ikke normale familier de viser.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5d95c...d22

 

 

Jeg er utdannet pedagog og skal ikke si at jeg besitter løsningen for alle barn og alle familier, men i disse Nanny programmene så er det barn som har fått herske og herje i huset og med foreldrene i årevis. Det er ikke barn som nå og da finner på fantestreker, men barn som aldri har fått en oppdragelse, som har lært om konsekvenser eller som ikke har hatt gode rollemodeller i sine foreldre.

 

"Vanlige" barn trenger ikke ekstreme oppdragelsesmetoder. Barn som er totalt ute av kontroll kan trenge det.

 

#2

 

Anonymous poster hash: 5f9f5...2fb

[Anonym bruker]

Kanskje det er en sammenheng i det økende antall "drittunger", og antall foreldre som ikke våger irettesette sine barn?

Anonymous poster hash: 6cdbc...a8c

[Anonym bruker]

 

Kanskje det er en sammenheng i det økende antall "drittunger", og antall foreldre som ikke våger irettesette sine barn?

 

Anonymous poster hash: 6cdbc...a8c

 

 

Det finnes mange måter å irettesette på og beklager å måtte si det, men drittunger har eksistert så lenge det har eksistert barn på denne jorda. Det er bare at vi legger bedre merke til det nå som vi er voksen

 

Anonymous poster hash: 5f9f5...2fb

[Anonym bruker]

 

Kanskje det er en sammenheng i det økende antall "drittunger", og antall foreldre som ikke våger irettesette sine barn?

 

Anonymous poster hash: 6cdbc...a8c

 

Amen og Hallelujah!!!

Er helt enig med deg!

 

Anonymous poster hash: ed463...c15

[Anonym bruker]

 

 

Kanskje det er en sammenheng i det økende antall "drittunger", og antall foreldre som ikke våger irettesette sine barn?

 

Anonymous poster hash: 6cdbc...a8c

 

 

Det finnes mange måter å irettesette på og beklager å måtte si det, men drittunger har eksistert så lenge det har eksistert barn på denne jorda. Det er bare at vi legger bedre merke til det nå som vi er voksen

 

Anonymous poster hash: 5f9f5...2fb

 

Det du sier er jeg helt uenig i! Før hadde mange flere barn oppdragelse, de var høfflige og eide folkeskikk. 

 

Anonymous poster hash: ed463...c15

[Anonym bruker]

 

 

 

Kanskje det er en sammenheng i det økende antall "drittunger", og antall foreldre som ikke våger irettesette sine barn?

 

Anonymous poster hash: 6cdbc...a8c

 

 

Det finnes mange måter å irettesette på og beklager å måtte si det, men drittunger har eksistert så lenge det har eksistert barn på denne jorda. Det er bare at vi legger bedre merke til det nå som vi er voksen

 

Anonymous poster hash: 5f9f5...2fb

 

Det du sier er jeg helt uenig i! Før hadde mange flere barn oppdragelse, de var høfflige og eide folkeskikk. 

 

Anonymous poster hash: ed463...c15

 

 

Det er nok heller at vi liker å tro at "alt var bedre før" slik alle generasjoner har tenkt.

 

Barn trenger oppdragelse, rutiner og lære seg om konsekvenser, men en økende bruk av time-out har neppe så mye for seg. Kanskje den økende bruken kan sees i sammeheng med det du mener er økene antall drittunger? 

Oppdragelse uten innhold gir ikke så mye......

 

Anonymous poster hash: 5f9f5...2fb

[Anonym bruker]

Fortell meg da hvordan dere som er så perfekte i oppdragelsen på deres barn:

 

- Hvordan irettesetter dere barna ved uønsket oppførsel?

- hva er konsekvensene?

 

Dere snakker om det her, men nevner ikke hva dere gjør?

Anonymous poster hash: 8ff6f...e06

[Anonym bruker]

 

Fortell meg da hvordan dere som er så perfekte i oppdragelsen på deres barn:

 

- Hvordan irettesetter dere barna ved uønsket oppførsel?

- hva er konsekvensene?

 

Dere snakker om det her, men nevner ikke hva dere gjør?

 

Anonymous poster hash: 8ff6f...e06

 

 

Kanskje jeg bare er heldig. Jeg bruker ikke straff, men snakker med barnet. Opplever så og si aldri uønsket oppførsel.

 

Anonymous poster hash: 8fc8b...22f

[Gjest Vinglepetrine]

 

 

Kanskje det er en sammenheng i det økende antall "drittunger", og antall foreldre som ikke våger irettesette sine barn?

 

Anonymous poster hash: 6cdbc...a8c

 

 

Det finnes mange måter å irettesette på og beklager å måtte si det, men drittunger har eksistert så lenge det har eksistert barn på denne jorda. Det er bare at vi legger bedre merke til det nå som vi er voksen

 

Anonymous poster hash: 5f9f5...2fb

 

Jeg er godt voksen og mener at det er noe i dette. Nå for tiden er de små opphøyet til små prinsesser og prinser som veldig ofte tvinner både mor og far rundt lillefingeren. Ingen stiller krav til barna, fordi de mener at de er for små, og at de ikke skjønner noe som helst før de runder 8-9 MINST!

 

Før var det mange flere barn som hadde en skikkelig oppdragelse, de ble stilt krav til og måtte oppføre seg.

 

Jeg har to barn hvor eldstemann nå er voksen og har flyttet yt, mens den yngste er 12. Jeg ser stro forskjell på vennene deres. Kan ta eksempel på f.eks burdsagsselskaper. På eldstemanns bursdager satt barna pent ved bordet og spiste, og ventet på de andre før de takket for kake og lekte videre. Hos minsten løper de rundt som noen villdyr, roper og skriker og griser kake og søl over alt. Har fortsatt til gode å høre noen av de takke for maten eller takke for seg d de går (bortsett fra en, som har veldig religiøse foreldre.)

Nå er det sikkert mange som kommer til å si at de har hatt bursdag med KUN overhøfflige 3-åringer som spiser som royale, og bukker og nikker for maten, men etter X-antall bursdagsselskaper er dette erfaringen JEG har.

[Anonym bruker]

 

Fortell meg da hvordan dere som er så perfekte i oppdragelsen på deres barn:

 

- Hvordan irettesetter dere barna ved uønsket oppførsel?

- hva er konsekvensene?

 

Dere snakker om det her, men nevner ikke hva dere gjør?

 

Anonymous poster hash: 8ff6f...e06

 

Hvorfor så nedlatende i tonen? Ingen som får lyst til å svare når du er ufin.

 

Hvem har sagt noe om å være perfekt? At man er uenig i måten å oppdra barn på er vel ikke det samme som å anse seg selv som perfekt?

 

Jeg mener det er fullstendig unødvendig å bruke timeout på normale barn som vokser opp i en normalt fungerende familie hvor man behandler hverandre med respekt. Jeg mener de metodene man bruker på utagerende barn som er helt ute av kontroll, i familier hvor normal oppførsel er å skrike til hverandre, slå, kaste ting i veggene osv (som i disse nanny-programmene) ikke nødvendigvis er de samme virkemidlene man bruker på barn som trasser litt i en ellers velfungerende familie.

 

Anonymous poster hash: 5d95c...d22

[Anonym bruker]

 

Fortell meg da hvordan dere som er så perfekte i oppdragelsen på deres barn:

 

- Hvordan irettesetter dere barna ved uønsket oppførsel?

- hva er konsekvensene?

 

Dere snakker om det her, men nevner ikke hva dere gjør?

 

Anonymous poster hash: 8ff6f...e06

 

 

Avleder

Øver på vanskelige situasjoner (som feks. det å oppføre seg i butikken). Øvelse gjør mester.

Roser god oppførsel. Belønner det ikke med verken klistremerker eller leker, men gir mye klem og ros

Lar barnet delta, feks. vi hadde problemer ved matbordet. Det jeg gjorde var at barnet fikk være med på å lage maten. Mat man selv har lagd er mye morsommere å spise.

Snakke med barnet. Ikke forhandle, men snakke og å gi små valg. Feks. jeg bestemmer at det skal være lue på om vinteren. det vet barnet. hun kan bestemme om det skal være blå lue eller grønn lue.

 

Barnet vet hvor jeg står, at jeg er trygg og at jeg står stødig. Barnet vet også at jeg gir rom for valg, for latter og for endel frihet i hjemmet.

Vi kjenner hverandre og er trygge på hverandre.

 

Jeg driver et hjem og en familie. Ikke et diktatur.

 

Anonymous poster hash: 5f9f5...2fb

[Anonym bruker]

 

 

Fortell meg da hvordan dere som er så perfekte i oppdragelsen på deres barn:

 

- Hvordan irettesetter dere barna ved uønsket oppførsel?

- hva er konsekvensene?

 

Dere snakker om det her, men nevner ikke hva dere gjør?

 

Anonymous poster hash: 8ff6f...e06

 

 

Avleder

Øver på vanskelige situasjoner (som feks. det å oppføre seg i butikken). Øvelse gjør mester.

Roser god oppførsel. Belønner det ikke med verken klistremerker eller leker, men gir mye klem og ros

Lar barnet delta, feks. vi hadde problemer ved matbordet. Det jeg gjorde var at barnet fikk være med på å lage maten. Mat man selv har lagd er mye morsommere å spise.

Snakke med barnet. Ikke forhandle, men snakke og å gi små valg. Feks. jeg bestemmer at det skal være lue på om vinteren. det vet barnet. hun kan bestemme om det skal være blå lue eller grønn lue.

 

Barnet vet hvor jeg står, at jeg er trygg og at jeg står stødig. Barnet vet også at jeg gir rom for valg, for latter og for endel frihet i hjemmet.

Vi kjenner hverandre og er trygge på hverandre.

 

Jeg driver et hjem og en familie. Ikke et diktatur.

 

Anonymous poster hash: 5f9f5...2fb

 

Det er helt fint det du skriver, det gjør jeg og.

Men hva gjør du om barnet biter noen andre, eller slår? Eller knuser noe med vilje fordi barnet ikke fikk viljen sin.

 

Anonymous poster hash: 8ff6f...e06

[Anonym bruker]

 

 

Fortell meg da hvordan dere som er så perfekte i oppdragelsen på deres barn:

 

- Hvordan irettesetter dere barna ved uønsket oppførsel?

- hva er konsekvensene?

 

Dere snakker om det her, men nevner ikke hva dere gjør?

 

Anonymous poster hash: 8ff6f...e06

 

Hvorfor så nedlatende i tonen? Ingen som får lyst til å svare når du er ufin.

 

Hvem har sagt noe om å være perfekt? At man er uenig i måten å oppdra barn på er vel ikke det samme som å anse seg selv som perfekt?

 

Jeg mener det er fullstendig unødvendig å bruke timeout på normale barn som vokser opp i en normalt fungerende familie hvor man behandler hverandre med respekt. Jeg mener de metodene man bruker på utagerende barn som er helt ute av kontroll, i familier hvor normal oppførsel er å skrike til hverandre, slå, kaste ting i veggene osv (som i disse nanny-programmene) ikke nødvendigvis er de samme virkemidlene man bruker på barn som trasser litt i en ellers velfungerende familie.

 

Anonymous poster hash: 5d95c...d22

 

Du svarte ikke på spørsmålet

 

Anonymous poster hash: 8ff6f...e06

[Anonym bruker]

Skjønner ikke alt styret om time-out. Enkelte får det til å høres ut som torturmetode av verste sort.

 

Dette er hva jeg har sett om time-out i Nanny.

 

* Et barn er fullstendig ute av kontroll, og i fare for å skade seg selv og andre.

 

* Foreldrene får innføring i hvordan snakke med barnet. De setter seg ned på samme nivå så de er i høyde med barnet, og snakker med behersket stemme i et nøytralt tonefall.

 

* Der forklarer de barnet hva det gjør feil, hvorfor det er feil, og at sånt gjør man ikke. Dette er første advarsel. Skjer det flere ganger, får barnet vite at det må sitte i trappen en stund i såkalt time-out. Barnet har nå fått et valg, og opplysning om konsekvens.

 

* Barnet ignorerer advarselen, og ender kanskje opp med å skade et søsken, husdyr eller å denge løs på foreldrene. Alt dette er totalt uakseptabelt.

 

* Barnet blir ført bort til trappen, der det får en ny runde forklaring i samme øyenivå og nøytral stemme. Det blir forklart at advarselen er brutt, og nå må det sitte i trappa som følger av uakseptabel oppførsel.

 

* Ofte funker dette, og de avslutter opptrinnet med et oppriktig unnskyld fra barnet og en god klem hvor forelder sier det er glad i barnet.

 

* I tillegg til time-out lager de f.eks et stjerneskjema der barna får ei stjerne for utført plikt, ønsket oppførsel o.l, slik at de selv kan jobbe seg mot en premie.

 

Jeg klarer ikke å fatte hva som er så barnemishandling med dette. De tar faktisk bare barnet ut av en situasjon, med full briefing om hvorfor og hvordan. Barnemishandling er når barnet får juling for oppførselen sin, blir mobbet og hengt ut forran andre etter dårlig oppførsel, bli stengt inne i uvisshet på rommet sitt uten å vite når det får komme ut osv.

 

Anonymous poster hash: 52fc6...35d

[Anonym bruker]

 

 

 

Fortell meg da hvordan dere som er så perfekte i oppdragelsen på deres barn:

 

- Hvordan irettesetter dere barna ved uønsket oppførsel?

- hva er konsekvensene?

 

Dere snakker om det her, men nevner ikke hva dere gjør?

 

Anonymous poster hash: 8ff6f...e06

 

 

Avleder

Øver på vanskelige situasjoner (som feks. det å oppføre seg i butikken). Øvelse gjør mester.

Roser god oppførsel. Belønner det ikke med verken klistremerker eller leker, men gir mye klem og ros

Lar barnet delta, feks. vi hadde problemer ved matbordet. Det jeg gjorde var at barnet fikk være med på å lage maten. Mat man selv har lagd er mye morsommere å spise.

Snakke med barnet. Ikke forhandle, men snakke og å gi små valg. Feks. jeg bestemmer at det skal være lue på om vinteren. det vet barnet. hun kan bestemme om det skal være blå lue eller grønn lue.

 

Barnet vet hvor jeg står, at jeg er trygg og at jeg står stødig. Barnet vet også at jeg gir rom for valg, for latter og for endel frihet i hjemmet.

Vi kjenner hverandre og er trygge på hverandre.

 

Jeg driver et hjem og en familie. Ikke et diktatur.

 

Anonymous poster hash: 5f9f5...2fb

 

Det er helt fint det du skriver, det gjør jeg og.

Men hva gjør du om barnet biter noen andre, eller slår? Eller knuser noe med vilje fordi barnet ikke fikk viljen sin.

 

Anonymous poster hash: 8ff6f...e06

 

 

Har ikke det problemet så det er tydelig at det jeg gjør fungerer

 

Anonymous poster hash: 5f9f5...2fb

[Anonym bruker]

å ta barnet vekk fra en situasjon med klar beskjed om å 'holde seg der' (f.eks i andre enden av stua unna lillebror og legotårnet hans som hun 5 ganger han dyttet ned på pur faenskap..) til hun er ferdig med å være 'slem'.. hva er så galt med det!

 

det er ikke greit å ødelegge for lillebror bare for å gjøre det - punktum!!

 

vi snakker om det hele tiden, vi viser (som gode forbilder) at vi er snille med hverandre, hjelper hverandre osv.. men noen ganger (sikkert for å få oppmerksomhet) ødelegger 3-åringen lillebrors leker (eller gjør andre uakseptable ting). Og da blir hun tatt vekk fra situasjonen, etter 2-3 beskjeder om at slik gjør vi ikke fordi..., og etter en advarsel om at 'gir du deg ikke nå, så må du gå i andre enden av stua og la lillebror være i fred'!

 

det skal sies at som regel holder det med advarselen, fordi hun vet at vi gjør alvor av det..

 

hun blir sinna (hun har et vanvittig temperament) og trenger da litt tid for seg selv for å roe seg ned, før det går an å snakke med henne om hvorfor ting ble som de ble..

 

 

kall meg gjerne gammeldags.. heller det enn å ende opp med en ufordragelig, bortskjemt datter som har erfart at hun kan gjøre akkurat som hun vil fordi det ikke får noen konsekvenser uansett!!!

Anonymous poster hash: 91d1c...a8a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Fortell meg da hvordan dere som er så perfekte i oppdragelsen på deres barn:

 

- Hvordan irettesetter dere barna ved uønsket oppførsel?

- hva er konsekvensene?

 

Dere snakker om det her, men nevner ikke hva dere gjør?

 

Anonymous poster hash: 8ff6f...e06

 

 

Avleder

Øver på vanskelige situasjoner (som feks. det å oppføre seg i butikken). Øvelse gjør mester.

Roser god oppførsel. Belønner det ikke med verken klistremerker eller leker, men gir mye klem og ros

Lar barnet delta, feks. vi hadde problemer ved matbordet. Det jeg gjorde var at barnet fikk være med på å lage maten. Mat man selv har lagd er mye morsommere å spise.

Snakke med barnet. Ikke forhandle, men snakke og å gi små valg. Feks. jeg bestemmer at det skal være lue på om vinteren. det vet barnet. hun kan bestemme om det skal være blå lue eller grønn lue.

 

Barnet vet hvor jeg står, at jeg er trygg og at jeg står stødig. Barnet vet også at jeg gir rom for valg, for latter og for endel frihet i hjemmet.

Vi kjenner hverandre og er trygge på hverandre.

 

Jeg driver et hjem og en familie. Ikke et diktatur.

 

Anonymous poster hash: 5f9f5...2fb

 

Det er helt fint det du skriver, det gjør jeg og.

Men hva gjør du om barnet biter noen andre, eller slår? Eller knuser noe med vilje fordi barnet ikke fikk viljen sin.

 

Anonymous poster hash: 8ff6f...e06

 

 

Har ikke det problemet så det er tydelig at det jeg gjør fungerer

 

Anonymous poster hash: 5f9f5...2fb

 

Se det... Der kom det jeg ventet på. :-) Her ser dere damer, anonym her over har den perfekte barneoppdragelsen da barnet aldri gjør noe galt! Så flott!

 

Anonymous poster hash: 8ff6f...e06

[Jenny_m]

 

 

 

 

 

Fortell meg da hvordan dere som er så perfekte i oppdragelsen på deres barn:

 

- Hvordan irettesetter dere barna ved uønsket oppførsel?

- hva er konsekvensene?

 

Dere snakker om det her, men nevner ikke hva dere gjør?

 

Anonymous poster hash: 8ff6f...e06

 

 

Avleder

Øver på vanskelige situasjoner (som feks. det å oppføre seg i butikken). Øvelse gjør mester.

Roser god oppførsel. Belønner det ikke med verken klistremerker eller leker, men gir mye klem og ros

Lar barnet delta, feks. vi hadde problemer ved matbordet. Det jeg gjorde var at barnet fikk være med på å lage maten. Mat man selv har lagd er mye morsommere å spise.

Snakke med barnet. Ikke forhandle, men snakke og å gi små valg. Feks. jeg bestemmer at det skal være lue på om vinteren. det vet barnet. hun kan bestemme om det skal være blå lue eller grønn lue.

 

Barnet vet hvor jeg står, at jeg er trygg og at jeg står stødig. Barnet vet også at jeg gir rom for valg, for latter og for endel frihet i hjemmet.

Vi kjenner hverandre og er trygge på hverandre.

 

Jeg driver et hjem og en familie. Ikke et diktatur.

 

Anonymous poster hash: 5f9f5...2fb

 

Det er helt fint det du skriver, det gjør jeg og.

Men hva gjør du om barnet biter noen andre, eller slår? Eller knuser noe med vilje fordi barnet ikke fikk viljen sin.

 

Anonymous poster hash: 8ff6f...e06

 

 

Har ikke det problemet så det er tydelig at det jeg gjør fungerer

 

Anonymous poster hash: 5f9f5...2fb

 

Se det... Der kom det jeg ventet på. :-) Her ser dere damer, anonym her over har den perfekte barneoppdragelsen da barnet aldri gjør noe galt! Så flott!

 

Anonymous poster hash: 8ff6f...e06

 

Wow...Du er jo anonym selv da !!!    Jeg har ikke skrevet dette over, og har  heller ingen grunn til å "gjemme " meg bak en anonym-status.  Jeg vil heller ikke påstå at jeg har noen drømmeunge, og at jeg er en perfekt mamma med perfekt oppdragelse. Men å bite og slå har sønnen min  (snart 3)  lært seg at det er bare noe man ikke gjør. Vi har lært han det ved helt enkelt å fortelle han det... 

 

Selv beit jeg mange barn da jeg gikk i bhg og mamma hadde store problemer med meg. Endte med at hun beit meg tilbake en gang jeg satte tennene i skulderen hennes. Etter det var det  slutt på min biting. Vet ikke helt om jeg hadde valgt samme metode som mamma gjorde  hadde jeg hatt det problemet. Heldigvis er ikke min sønn som meg. 

 

Ved spm. om time-out og skammekrok, har vi ikke brukt noe fast sted eller noen tider han må være borte på, men slår han seg vrang hjelper det for oss å ta han bort fra situasjonen. Jeg setter meg ned å snakker rolig med han, så får han ta en liten pause til han har roet seg ned og er klar for å leke igjen... Om du vil kalle det en time-out så er det helt OK  for meg.. Det funker  hvertfall for oss..