Dårlig bgh-start. Permisjon og kontant støtte istedenfor?

[kjærestenogmæ]

Jeg har ei jente på 1 år som ikke klarer å venne seg til bhg. Hun gråter og gråter til hun mister pusten. Står å slår på døren og vil være med hjem. Det skal sies at hun leker og har det veldig bra der så lenge jeg sitter på kjøkkenet, sånn qt hun kan sjekke innimellom at jeg er der. Lurer uansett på å søke permisjon fra bhg, da dette sliter veldig både på meg som føler mwg som en forferdelig mor og henne, som er utslitt. Har vi krav på kontantstøtte ved permisjon fra bhg? Eller må jeg si opp plassen? Hqr mulighet til ulønnet permisjon hvis dette er aktuelt for et par mndr. Gjør jeg ting verre ved å ta henne ut av bhg i 2mndr for å gi henne en pause? Frustrert og trist over bhg-start. Noe jeg egentlig trodde skulle gå kjempebra da hun er sosial og glad i folk.

 

huff, alle tips taes i mot.

[Cruella De Vil]

Hei, hvor lenge har hun vært i barnehagen, da? For noen barn tar tilvenningen litt lenger tid.

 

Jeg vil tro at det nesten er verre å ta henne ut i to måneder for så å begynne igjen, da blir det jo på'n igjen.

 

Vår minste brukte lang tid på å venne seg til barnehagen, hun var kjempemisfornøyd de første ukene, bare gråt og hylte under samlingsstund og lunsj, bl.a. Men så etter noen uker snudde det plutselig, og når er hun helt fornøyd med barnehagen.

 

Hvordan er datteren din etter at du har gått, hva sier personalet om det? Det kan jo hende hun bare "manipulerer" deg og forsøker å hindre deg i å gå, men så egentlig trives likevel hvis du ikke er der?

 

Og det er kjempetøft for foreldrene også å begynne med barnehage, så jeg skjønner hvorfor du blir frustrert. Men min erfaring er at dette går seg til hvis du bare gir det litt tid.

[Ziiona]

Det beste du kan gjøre er vel egentlig å føre en fast rutine. Levere på det klokkeslettet, hente på det osv. Ta en leveringstilvenning

 

Vesla her er ikke kjempefornøyd akkurat i det vi går, men etter to min er alt greit og hun leker med de andre. Hun var 1,5 da hun begynte i bhg, og vi forteller hele tiden hva som skal skje. Selv om hun kanskje ikke skjønner det, så sier vi at vi kommer og henter henne etter hun har sovet og spist

[Anonym bruker]

1 år er altfor tidlig. ta perm om du kan!!

Anonymous poster hash: bc35d...98f

[kjærestenogmæ]

Dessverre så klarer de ikke roe henne, iløpe at de 8 første dagene var hun maks 15 minutter uten oss til stede. Dag 9 fant hun en bhg-ansatt hun godtar. Men i dag igjen var hun helt ødelagt før jeg kom meg ut døren. Blir jo sittende hjemme og vente på telefon, gråte litt. Det tynger både meg og henne. Har bare denne uken igjen av permisjon. Hun er 14mndr og har gått der i to uker.

[Anonym bruker]

Kan du ta lenger perm så gjør det. Om det er 1 år eller 2 mnd- uansett. Det kan skje mye på 2 måneder. Ingen barn er like og selv om mange her har slitt og det har gått seg til kan det være HI sitt barn er for ungt.

 

Tok selv ut barnet etter dårlig start og hadde barnet hjemme et ekstra år. Etter det gikk supert og har et trygt og sosialt skolebarn nå

Anonymous poster hash: e191e...bd9

[Gjest Lagå]

Ta tiden til hjelp. Har en gutt i bhg som gråt og gråt hele dagen der. Han holdt på noen uker, men nå har han gått der et år (begynte sammen ungen min) og nå har han det kjempe fint

[Anonym bruker]

Kanskje hun merker hvor stressa og urolig du er? Gjør du for mye ut av leveringen? Den bør ikke ta mer enn noen minutter. SMil og vær blid, si ha det og gå, selv om hun gråter. Ofte forsterker foreldre barnas reaksjon ved bh start. Og gråte ved levering gjør mange lenge, det betyr ikke at de ikke har det bra i bh. Min gutt gråt når jeg leverte i 1,5 år og han kan forsatt gjøre selv om han er over 3 år. Men stortrives likevel

Anonymous poster hash: c25b5...4ab

[Babykilo]

En ettåring manipulerer ingen, det er jeg ganske sikker på!

 

Jeg tenker at dette kommer an på hva du kan og hva du vil innerst inne. Er det mulig for deg å ha henne lenger hjemme, er det helt sikkert det beste etter min mening. Unger er forskjellige, og her er det tydeligvis behov for mammas trygghet noe lenger. Hvis jeg kunne gjøre ting opp igjen, hadde den yngste sønnen min fått være hjemme litt lenger, jeg kunne sikkert ha tatt en noe utvida permisjon. men det gikk seg jo til etterhvert. Hvis du ikke kan, så er det best å bare stå i det, for det kommer til å bli bedre. Hun finner seg i det etterhvert og både du og hun får det bedre da.

 

Se på situasjonen din, er mitt råd. Ta et valg her og så skal du ikke ha dårlig samvittighet etterpå uansett hva det blir.

 

Lykke til!

[Cruella De Vil]

Jeg ville prøvd litt hvis jeg var deg, det kan fort snu seg i løpet av denne eller neste uke.

[Vogndilla]

1 år er altfor tidlig. ta perm om du kan!! Anonymous poster hash: bc35d...98f

Enig

 

Full forståelse for at ikke alle kan altså

[Anonym bruker]

Har jobbet i barnehage i MANGE år, og dette er jo helt vanlig!

Barna skriker og skriker så lenge foreldrene er der, og kanskje 5-10 minutter etterpå så er det over!

Det dummeste du gjør er å drøye det at du drar. Lever henne og dra, ikke gjem deg på kjøkkenet! Da kommer hun til å tro at du alltid vil være der. Det er bare å forlenge problemet!

 

Anonymous poster hash: 38d53...4d8

[Caprica]

 

Har jobbet i barnehage i MANGE år, og dette er jo helt vanlig!

Barna skriker og skriker så lenge foreldrene er der, og kanskje 5-10 minutter etterpå så er det over!

Det dummeste du gjør er å drøye det at du drar. Lever henne og dra, ikke gjem deg på kjøkkenet! Da kommer hun til å tro at du alltid vil være der. Det er bare å forlenge problemet!

 

 

Anonymous poster hash: 38d53...4d8

 

Helt enig!

Treåringen min er veldig bhg-vant og levering er null problem. Men om jeg skulle somle og bli igjen på grunn av foreldremøte etc blir det alltid grining om han ser me når jeg går senere. Han har fått et lite håp om at jeg skal bli og når jeg da går blir han veldig lei seg. Selv om det er null problem når jeg bare leverer på morgenen og går.

 

Tror det lønner seg, ikke minst for barnet, om man er konsekvent og "tøff", si hadet bra, mamma kommer tilbake, og så går du uten å se deg tilbake.

JA barnet vil gråte, men dette går over i løpet av kort tid. Seigpining gjør det verre for barnet!

[kjærestenogmæ]

 

 

Har jobbet i barnehage i MANGE år, og dette er jo helt vanlig!

Barna skriker og skriker så lenge foreldrene er der, og kanskje 5-10 minutter etterpå så er det over!

Det dummeste du gjør er å drøye det at du drar. Lever henne og dra, ikke gjem deg på kjøkkenet! Da kommer hun til å tro at du alltid vil være der. Det er bare å forlenge problemet!

 

 

Anonymous poster hash: 38d53...4d8

Helt enig!

Treåringen min er veldig bhg-vant og levering er null problem. Men om jeg skulle somle og bli igjen på grunn av foreldremøte etc blir det alltid grining om han ser me når jeg går senere. Han har fått et lite håp om at jeg skal bli og når jeg da går blir han veldig lei seg. Selv om det er null problem når jeg bare leverer på morgenen og går.

 

Tror det lønner seg, ikke minst for barnet, om man er konsekvent og "tøff", si hadet bra, mamma kommer tilbake, og så går du uten å se deg tilbake.

JA barnet vil gråte, men dette går over i løpet av kort tid. Seigpining gjør det verre for barnet!

Her er det bhg som har bedt om at jeg er igjen, de klarer ikke å roe henne. Det er jo det som er det største problemet, hun goetar så vidt en person der. Har levert i forhold til denne ansattes arb.tider dem siste tre dagene. Drar heller ikke ut lwvering. Men er tom for ideer.. Skal være møte ang. oppstart i morgen, og ville gjerne ha noen innspill før jeg skal dit.

Får vi kontantstøtte ved permisjon fra bhg? Hvis det er tilfelle er dette noe som kan vurderes i samråd med bhg også. Vet jeg høres hysterisk ut, men vet ikke hva jeg skal gjøre med dette...

[Englenemine]

Ta perm. En liten trist ettåring i barnehage er unødvendig om du ikke må jobbe. Stakkars liten.

[Anonym bruker]

Ta perm.

 

Anonymous poster hash: 9dd68...d88

[Anonym bruker]

Jeg synes 1 år er for tidlig, jeg er hjemme med min 1 åring selv, sa fra meg plassen i bhg da jeg synes 2 år er mer passende. Synd samfunnet er lagt opp slik, man burde ha større valgmulighet.

 

Anonymous poster hash: 431ee...f04

[Gjest sussie77]

Hvis du bare ta kan ta 2 måneder lengre permisjon, så hadde jeg nok ikke tatt henne ut av barnehagen nå. Blir sikkert ikke bedre om 2 måneder. Hadde vært noe annet om du kunne tatt lengre permisjon. Da hadde jeg heller satset på en lang tilvenning. Med min yngste så brukte jeg nesten 3 uker. Hun var akkurat som din. og etter en lang tilvenning, så ble hun veldig trygg og glad i å gå i barnehagen etterhvert. Det hadde jeg faktisk aldri trodd når det var som verst.

[Anonym bruker]

Hun må være der og bli trygg på de ansatte

 

Anonymous poster hash: 47382...1b5

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente på 1 år som ikke klarer å venne seg til bhg. Hun gråter og gråter til hun mister pusten. Står å slår på døren og vil være med hjem. Det skal sies at hun leker og har det veldig bra der så lenge jeg sitter på kjøkkenet, sånn qt hun kan sjekke innimellom at jeg er der. Lurer uansett på å søke permisjon fra bhg, da dette sliter veldig både på meg som føler mwg som en forferdelig mor og henne, som er utslitt. Har vi krav på kontantstøtte ved permisjon fra bhg? Eller må jeg si opp plassen? Hqr mulighet til ulønnet permisjon hvis dette er aktuelt for et par mndr. Gjør jeg ting verre ved å ta henne ut av bhg i 2mndr for å gi henne en pause? Frustrert og trist over bhg-start. Noe jeg egentlig trodde skulle gå kjempebra da hun er sosial og glad i folk.

 

huff, alle tips taes i mot.

Æsj, ikke noen koselig start. Fint at hun hygger seg når du er der da.

OG naturlig at hun reagerer når du drar.

 

MEN - viktigst av alt, hvor lenge varer denne gråtingen og dundringen på døra, ETTER at du har gått? Lar hun seg raskt trøste?

 

Ikke noe greit, men stor forskjell om hun står sånn i fem min eller hele dagen... 

 

HAr du mulighet til å gi korte dager i en ukes tid? Kanskje bare et par timer? Slik at hun får bekreftet at "jo, mamma kommer jo fort tilbake".

 

Anonymous poster hash: 2cca4...2c2

[Anonym bruker]

Det er tøft med de minste i bhg

 

Anonymous poster hash: 47382...1b5

[itb]

mange fine råd du har fått her... om det er rett at du tar henne ut av barnehagen for 2 måneder vet jeg ikke, men jeg ville kanskje ha stått i det... eventuellt gått ned i stiling så hun får kortere dager... ett tips jeg vil komme med, som har hjulpet oss med å få en veldig fin bhg. start er å være der tidlig... før det kommer så mange barn, vi har gjerne vært der først. Da har de ansatte mer til til å gi henne oppmerksomhet og tid til å gi henne rom for å føle seg trygg...

[Anonym bruker]

Hva med at du tar ut perm i en mnd eller to og bruker disse på tilvenning? At du er der tre dager sammen med henne i uka f. eks.

Jeg hadde med minstemann hver dag ved henting og levering, da jeg skulle hente storebror. Så han var godt vant med å være i bhg før han skulle begynne selv. Gråter aldri ved levering. Bare løper inn og har nesten ikke tid til å si hadet. Vi hadde da god tid.

 

Anonymous poster hash: be27b...bc1

[Anonym bruker]

Du får ikke kontantstøtte hvis du offisielt har bhg plass som du betaler for. Men hvis du nå sier fra deg plassen og evt har en avtale om å starte opp igjen om x antall måneder så vil du jo få kontantstøtten. Kan bli vanskelig å få en slik avtale om du bor i en storby med barn på ventelister til barnehagene.

 

Har du mulighet, så ville jeg nok ikke hatt henne i bhg når hun reagerer slik. Ville ventet 6-12 mnd. Hvis du må, så må du, det er ikke verdens undergang og de vil gå seg til selv om det kunne vært godt for dere å slippe denne belastningen.

 

Anonymous poster hash: 2a50f...30c

[Tante Gustava]

Er det bedre hvis pappaen leverer? Hos oss har pappaen tatt tilvenningen på begge barna, og når de byttet barnehage. Vår erfaring er at det blir mer sutring hvis jeg følger. Og at du blir stresset og usikker av dette merke hun jo.

Hvordan tar de ansatte de? Er de trygge og erfarne, eller er de fleste unge, uutdannede?