Er jeg dum? Flytte ut eller bli værende?

[Anonym bruker]

Er det ok og være i et forhold og samboende med en mann som ikke tar ansvar for barnet sitt?? 

Anonymous poster hash: 96edc...fbc

[Gjest ronja røverdatter]

Nei,

[Bustetroll]

nei

[Anonym bruker]

Hvis du ser han ikke tar ansvar for sitt barn er det ikke en mann og få barn sammen med, så hvis du vil ha barn bør du finne en annen som faktisk vil være far og stiller opp for barnet sitt.

Anonymous poster hash: dacd7...310

[Anonym bruker]

 

Hvis du ser han ikke tar ansvar for sitt barn er det ikke en mann og få barn sammen med, så hvis du vil ha barn bør du finne en annen som faktisk vil være far og stiller opp for barnet sitt.

 

Anonymous poster hash: dacd7...310

 

Nei, han stiller kun opp for meg, ikke barnet sitt... Ønsker barn, men han sier han ikke vil utvide dette noe mer? At han har nok med det barnet han har! 

 

 

 

Anonymous poster hash: 96edc...fbc

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvis du ser han ikke tar ansvar for sitt barn er det ikke en mann og få barn sammen med, så hvis du vil ha barn bør du finne en annen som faktisk vil være far og stiller opp for barnet sitt.

 

Anonymous poster hash: dacd7...310

 

Nei, han stiller kun opp for meg, ikke barnet sitt... Ønsker barn, men han sier han ikke vil utvide dette noe mer? At han har nok med det barnet han har!

 

 

 

Anonymous poster hash: 96edc...fbc

LØP

 

Anonymous poster hash: efe4e...b03

[LillaGorilla♥♥]

Det mest usexy og usjarmerende jeg vet er mannfolk som ikke tar ansvar for barna sine, så en sånn en ville ikke jeg tatt i med ildtang engang.

Han stiller garantert ikke opp om du skulle bli gravid heller.

[1-2-3 <3]

Løp! Før du sitter ett barn til verden, som får en fjott til far, som ikke gjør opp for seg, og ikke stiller opp! Patetisk!

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt i ham med ildtang slik som LillaGorilla skriver, men kun for å lage stygge, vedvarende brennmerker på ham. 
 

Anonymous poster hash: 989b0...0d4

[Anonym bruker]

Jeg var faktisk i den situasjonen for mange år siden. Jeg møtte en kar, og 5 måneder etter fikk jeg positiv gravi.test. Full av forelskelsens rus så hadde det ikke engang enset meg at han hadde flere barn. Han nevnte aldri noen barn for meg, ikke fantes det barnebilder hos ham, så tanken hadde ikke engang slått meg.

Så viste det seg altså at han hadde en 4 åring med en annen som han ikke hadde kontakt med.

 

Barnet hadde kontakt med alle på farssiden, bare ikke faren selv. Og i de årene vi bodde sammen prøvde jeg og resten av familien hans rett som det var å mase på ham for å ta kontakt med barnet, men han hogg bare hodet av dem som prøvde. Dette var rett og slett et ikke-tema for ham.

I dag har de kontakt, barnet er snart myndig, men har allikevel hatt fast samvær helt siden de fikk kontakt for mange år siden, etter begges ønske. Faren har innsett hvor dust han var som straffet et barn bare fordi han hatet mora. Og dette må han bare pent leve med. Men han får ikke gjort noe med fortiden, men gud som han jobber for å ta igjen tapt tid og på å gjøre det "godt" igjen.

Det er ingen som forsvarer ham og hans avgjørelse den gang, men han prøver virkelig å gjøre opp for seg. 

 

Jeg skjønner hva dere mener om at han har vært en drittsekk ovenfor barnet han hadde, men å si at dette er en drittsekk av en mann tvers igjennom, det er jeg ikke enig i. Han har alltid vært en fantastisk far for vår datter og en flott mann for meg (den gang), arbeidsom og pliktoppfyllende. Og min familie forguder ham og forbanner meg som stakk (jeg var så ung den gang og var ikke klar for et voksenliv). Men jeg er veldig glad i ham og vi samarbeider godt om datteren vår. Hans eldste barn kontakter meg ofte og vi har i dag et godt forhold alle sammen.

Han er en fin kar, men han lot stolthet og stahet komme i veien for sunn fornuft. Og nå som han har innsett sine feil så er dette faktisk straff nok for ham, han skjemmes nok som det er. Han skal faktisk ikke stemples som en grusom mann... Han tok et råttent og bedritent valg, men det betyr ikke at han er en råtten og bedriten mann for det... Men det var også en barnemor som gjorde ting vanskelig for ham, selv i dag selv om barnet nå er snart 18 år. Det er 8 år siden jeg flyttet ut, men mora trakasserer til og med meg til det punktet at jeg nå måtte true med anmeldelse.. Skjønner faktisk litt hvorfor han trenerte og ga opp...

 

Merker jeg blir så provosert av så bastante meninger. "Han vil garantert ikke stille opp for deres barn heller", hva vet dere om det? Ikke alle menn er rassøl selv om de ikke evner å sette et barn, de aldri har møtt, først. Her var mora klin gærn (politirappoerten beviser det) og han rett og slett hater mora for de grusomme tingene hun gjorde mot ham, og han maktet bare ikke å forholde seg til henne. Og da hjalp det ikke akkurat på å få servert en ettåring i fanget sånn ut av det blå.. Han er bare menneskelig, han orket bare ikke forholde seg til alt dette..

Jeg valgte altså å ikke ta abort da jeg ble gravid med denne "fjotten" og har aldri angret et sekund, og blir ordentlig grinete når jeg leser at enkelte ikke evner å forstå at ting ikke alltid er som de ser ut som...

Anonymous poster hash: 9766f...3b4

[Anonym bruker]

Tror jeg må dra, har ikke samvittighet til dette her... Og bli værende! Stakkars barn. 

Anonymous poster hash: 96edc...fbc