Vanlig at foreldre baksnakker søsken til de andre søskene?

[Anonym bruker]

Vår mor har alltid vært slik, sagt mer negativt enn positivt om søskenflokken vår til hverandre. Til meg kan hun prate dritt, rett og slett dritt, om mine andre søsken. Og til mine andre søsken prater hun dritt om meg.

Etter et trøblete forhold i mine ungdomsår, trodde jeg vi hadde etablert et nogenlunde fint forhold nå, men nei... Jeg fant ut at hun stadig prater nedsettende om meg og stygt til mine andre søsken. 
Har nettopp gått gjennom en vanskelig ting, og fikk høre at hun til og med prater nedsettende om meg på grunn av dette, og hvor "elendig" jeg er..

Flott. 
Og jeg som alltid pleier å ringe hjem til mamma når noe har skjedd, og vi prater sammen på telefon flere ganger i uka. Hun pleier å være støttende når vi prater i telefonen, hjelper og gir råd.
Lurer på hva hun egentlig tenker om meg, og hvorfor jeg aldri blir god nok for henne..
og dere som nå kommer til å si at jeg bare må kutte henne ut.. vet ikke om jeg klarer det engang:(

Anonymous poster hash: 5fcd3...aff

[Gjest FinogFjong]

Vel, det må du faktisk konfrontere henne med.

[PrinsessensMor]

ikke kutt henne ut, det kommer du til å angre veldig på. det du bør gjøre er rett og slett å ta det opp med henne.

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp i ett hjem hvor ingen av oss så ut til å like hverandre eller trives noe særlig i hverandres selskap. Var sjeldent vi satt samlet og da ble det bare krangling og styr.

Nå er det mye baksnakking, løgner og styr. Har ett veldig anspent forhold til min familie. Rart å tenke på at de ikke kjenner meg, og at jeg ikke kjenner dem. At jeg fortsatt er redd kjeft, og at jeg ikke snakker om noe personlig med dem.

Anonymous poster hash: 79079...572

[Gjest Antarctica]

Baksnakker og baksnakker, fru Blom. Vet ikke om det er "normalt", men min ene bror har vært kilde til ganske mye snakk opp gjennom årene, og til en masse bekymringer, og etter hvert vanskeligheter. Så at det snakkes om ham er klart, men han har satt seg i den posisjonen selv. Tror nok at det har vært viktig for mamma, tante, meg, den andre broren min, noen venner og eksdama hans at vi har hatt mulighet til å blåse ut damp et sted, for det er vanskelig å ha en i sin midte som har misbruksproblematikk, som soser bort penger og gjør mye annet rart. Hvis du spør HAM vil han si vi baksnakker ham. Spør du oss, føles det mer som at vi deler felles skjebne og dermed felles trøst.

 

Men i ditt tilfelle tror jeg du er offer for den klassiske "splitt og hersk". Hva om du lurer mindre på hva mor syns om deg, og har mer fokus på hva DU syns om mor...?

[Anonym bruker]

Jeg vet at min i min fars familie var det veldig lignende tentenser til det du beskriver. Ikke at min farmor var pådriver for baksnakking, men det var en familie-ukultur å snakke negativt om hverandre til hverandre.....De bestemte seg tvert en dag for å ikke ha det sånn lengre (vet ikke hvem som var initiativtager til det), men min mor har fortalt at det ble felles bestemmelse og man sa pent ifra dersom noen "glemte seg"

Anonymous poster hash: 56858...47c