Gå til innhold

Kan jenta vår ha Aspergers/autisme?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har lenge lurt på an minste jenta (5.5 år) kan ha en form for autisme eller aspergers..

her er noen av "symptomene" jeg ser hos henne...

 

  1. Sliter veldig med det sosiale. All lek blir voldelig og hun får andre til å gråte. Lek for henne er biting, slåing, klyping, kloring og dytting. Hun kan en sjelden gang leke litt fint sammen med de 2 søsknene sine.
  2. Dårlig tale/språk og forståelse.
  3. Unngår øyekontakt
  4. Lite empati. Har ikke forståelse for andre eller deres opplevelse av hennes oppførsel.
  5. Veldig flink med bokstaver og skriveferdigheter
  6. Få interesser
  7. Lite selvstendig
  8. Kan få voldsomme hysteri/raseri anfall helt ut av det blå. Dette kan vare et par timer. Da hyler/skriker og gråter hun i ett sett.
  9. Grovmotorikken er dårlig. Hun er litt "klumpsete". 

Er det noen som kjenner til aspergers og kjenner igjen disse symptomene?

Hva kan jeg gjøre, hva bør jeg gjøre?

 

Fortvilet...

 



Anonymous poster hash: a0ae8...d27
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ta kontakt med fastlegen deres og be om en henvisning til habilitering eller BUP, hvor dere ber om en utredning ift autismespektrumforstyrrelse. Veldig lurt å få det avklart før skolestart.

Hilsen psykolog

 

Anonymous poster hash: 6795d...46d

Skrevet

Ta kontakt med barnehagen og spør om de opplever det samme og be dem om hjelp via sine instanser. Så kontakter du fastlegen, ta med listen over og be om utredning.

 

Anonymous poster hash: ecbee...753

Skrevet

Barnehagen har allerede vært litt involvert, men da mer i språkutvikling og grovmotorikken. Men nå virker det som om de har stoppet helt opp og ikke gjør mer med det...

Takk for tips! Det skal jeg definitivt gjøre :)

Har bare vært redd for å rope "ulv" hvis dere skjønner... 



Anonymous poster hash: a0ae8...d27
Skrevet

Ut fra det du beskriver så bør du absolutt få henne utredet. Så kan hun få den hjelpen hun trenger.

Skrevet

Tupp barnehagen i ræva og krev. Gjerne til styrer om ikke annet fungerer. Du må ta fastlegebiten selv men de skal følge opp der de kan. Som språk, den sosiale biten, og evt andre instanser. Jobber selv som ped leder og synes det er synd når skolestartere som jenta di ikke blir tatt tak i.

 

Anonymous poster hash: ecbee...753

Skrevet

Skal snakke med far å høre hva han mener vi må gjøre.. :) Er det noen der ute som har barn med enten aspergers eller autisme som kjenner igjen "symptomene"?

HI



Anonymous poster hash: a0ae8...d27
Skrevet

 

Jeg har lenge lurt på an minste jenta (5.5 år) kan ha en form for autisme eller aspergers..

her er noen av "symptomene" jeg ser hos henne...

 

  1. Sliter veldig med det sosiale. All lek blir voldelig og hun får andre til å gråte. Lek for henne er biting, slåing, klyping, kloring og dytting. Hun kan en sjelden gang leke litt fint sammen med de 2 søsknene sine.
  2. Dårlig tale/språk og forståelse.
  3. Unngår øyekontakt
  4. Lite empati. Har ikke forståelse for andre eller deres opplevelse av hennes oppførsel.
  5. Veldig flink med bokstaver og skriveferdigheter
  6. Få interesser
  7. Lite selvstendig
  8. Kan få voldsomme hysteri/raseri anfall helt ut av det blå. Dette kan vare et par timer. Da hyler/skriker og gråter hun i ett sett.
  9. Grovmotorikken er dårlig. Hun er litt "klumpsete". 

Er det noen som kjenner til aspergers og kjenner igjen disse symptomene?

Hva kan jeg gjøre, hva bør jeg gjøre?

 

Fortvilet...

 

 

Anonymous poster hash: a0ae8...d27

 

Ikke tenk asbergers med en gang, det er en motediagnose og foreldrenes egen forhåndsdiagnostisering kan i seg selv medføre stor risiko for feildiagnostisering i systemet. Sjansen for at deres datter har asbergers er ca. 1/ 700, sjansen for at hun har ADHD er ca. 1/ 40....

Det er dessuten er 5,5 åring det er snakk om, og en kan ikke stille samme krav til varierte interesser og sosiale evner som hos eldre barn.

 

Hva sier barnehagen om hennes trivsel der? Har det vært skilsmisse, vold i hjemmet eller andre traumer de siste årene? Hvor gamle er søstrene hennes?

 

Anonymous poster hash: ba2ec...280

Skrevet

Du kan selv ta kontakt med PPT for en vurdering, så vil de evt hjelpe dere videre hvis det er nødvendig. PPT kan innvilge timer med støttepedagog/ assistent og veiledning hvis det er behov for det.

 

Ikke vent på barnehagen, du kjenner barnet ditt best!

Skrevet

Hun har alltid vært slik.. Hun har ikke helt impulskontroll.. Søsknene er et par år eldre.

 

 

Hun blir ekstra vanskelig/trassig ved endringer i det daglige. Eks tisser på seg, blir mer voldelig mot andre, grinete og sur.

Hun har vanskelig for å ha en lengre sammenhengende samtale. Mister fokus veldig lett. Ser ikke ut til at hun er tilstede i samtalen. Med lengre sammenhengende samtale mener jeg at hun "svarer" på tiltale med som regel et ja/nei svar. Etter det blir det bare tull å hun er mer opptatt av å putte hendene i ansiktet mitt å klappe/klype. Hun har ikke den såkalte intimgrensen. Skal hun prate med deg, så har hun bokstaveligtalt ansiktet sitt inntil ditt ansikt og hendene rundt halsen din.. Så virrer hun rundt å er helt fraværende fra

samtalen igjen.   Hun trives i barnehagen. Hun leker for det meste med en annen jente som er ganske lik henne selv. Bare henne er litt mer utagerende og frekk av seg. HI

 

 

 



Anonymous poster hash: a0ae8...d27
Skrevet

Asperger er da ingen nymotens greie, menensker som har store vansker med å forstå samfunnets spilleregler har alltid funnets, men heldigvis har man nå i moderne tider fått en navn på dette problemet og mulighet til å avhjelpe de største vanskene!!

 

HI: Dette kan være så mangt, men det er ikke helt aldersadekvat eller "vanlig" oppførsel... Snakk med lege, BUP og PPT :) De kan gi deg hjelp, råd og tips :) Lykke til! Barnet ditt vil få en bedre hverdag når dere får hjelp til å tilrettelegge rundt henne :)

 

Anonymous poster hash: daf36...b31

Skrevet

Takk for det! :)

Ønsker å gjøre hverdagen hennes bedre, for henne og for de rundt... Det har jo gått så langt at andre barn begynner å trekke seg bort fra henne. De vegrer seg nærmest å "måtte" være med henne..

Er bekymret for hva dette kan ha å si for henne når hun begynner på skolen til neste høst... HI



Anonymous poster hash: a0ae8...d27
Skrevet

Jeg har en datter med autisme. Jeg kan fortelle litt om hvordan hun er sammenlignet med punktene dine.

 



  1. Sliter veldig med det sosiale. All lek blir voldelig og hun får andre til å gråte. Lek for henne er biting, slåing, klyping, kloring og dytting. Hun kan en sjelden gang leke litt fint sammen med de 2 søsknene sine. - Min sliter også med det sosiale, men har aldri vært voldelig. Mer stille og forsiktig av seg, tør ikke si/gjøre ting før hun er helt sikker på at det ikke er feil.
  2. Dårlig tale/språk og forståelse. - Her også, ligger litt etter jevnaldrende.
  3. Unngår øyekontakt - Varierer litt etter hvor trygg hun er.
  4. Lite empati. Har ikke forståelse for andre eller deres opplevelse av hennes oppførsel. - Totalt motsatt. Tenker veldig mye på hvordan andre har det og er veldig opptatt av at alle skal ha det bra, at alt skal være rettferdig for alle og at alle skal få være med. Er egentlig litt for snill, i den grad at hun blir utnyttet fordi hun tenker for lite på seg selv i forhold til andre.
  5. Veldig flink med bokstaver og skriveferdigheter - Ligger langt etter med både dette og matematikk.
  6. Få interesser - Stemmer. Om hun fikk velge selv ville hun spilt på pc'en hele dagen.
  7. Lite selvstendig - Stemmer veldig. Må ha hjelp til det meste.
  8. Kan få voldsomme hysteri/raseri anfall helt ut av det blå. Dette kan vare et par timer. Da hyler/skriker og gråter hun i ett sett. - Dette gjør hun ikke. Hun kan bli veldig lei seg og gråte mye, det blir vanskelig å få henne ut av det. Men aldri hyling eller skriking. Hun er generelt veldig stille av seg.
  9. Grovmotorikken er dårlig. Hun er litt "klumpsete". - Stemmer veldig.

 

Jeg tror ikke alt det du ramser opp er symptomer på ASD, for det er som du ser noen ting jeg ikke kjenner igjen i det hele tatt. Det betyr selvfølgelig heller ikke at hun ikke KAN ha ASD, folk med autisme og asperger er like forskjellige som andre.

 

Men jeg vil anbefale å få en utredning med åpent sinn og ikke gjette på en bestemt diagnose på forhånd, for det kan være veldig mye annet også. Best å overlate sånt til fagfolk.

 

Lykke til! :)

 



Anonymous poster hash: 48f3f...2ba
Skrevet

Hei, jobber med mennesker som har asperger/autisme, og her er det store variasjoner, som hos alle andre mennesker. 

 

Jeg ville absolutt med tanke på det du beskriver ha tatt dette videre (det betyr ikke at jeg tenker at hun har asperger/autisme) og fått en utredning. Ikke minst med tanke på hvordan jenta di blir møtt når hun begynner på skolen. 

 

Vil også anbefalle deg å lese eksplosive barn, synes denne forfatteren har en nydelig innfallsvinkel/synspunkter på små mennesker som blir lett sint :)



Anonymous poster hash: 5aecb...8f6
Skrevet

Jeg har en gutt med høytfungerende autisme. Han er nå ti år gammel og det er fem år siden han fikk diagnosen. Herlighet som tiden flyr.. 

 

Jeg kan gjøre hun over meg å skrive litt om min tass utfra dine punkter. Først vil jeg si at jeg aldri hadde trodd at min gutt kunne ha autisme, jeg trodde man måtte være "mer fraværende" for det, men der tok jeg visst feil..

 

 

  1. Sliter veldig med det sosiale. All lek blir voldelig og hun får andre til å gråte. Lek for henne er biting, slåing, klyping, kloring og dytting. Hun kan en sjelden gang leke litt fint sammen med de 2 søsknene sine. Min gutt leker veldig fint med søsteren som er 3 år yngre og med enkelte utvalgte rolige venner. Ofte jenter. Han er aldri voldelig mot vennene sine, men var det ofte mot søsteren da han var yngre. Han blir stadig bedre på impulskontroll.
  2. Dårlig tale/språk og forståelse. Han ligger etter faglig, og har definitivt dårligere tale enn jevngamle barn. Han sier ofte ord feil eller bruker ord feil. Feks sier han "kan jeg få russ?" istedetfor russekort. Mange, mange sånne eksempler. 
  3. Unngår øyekontakt. Ja, i stor grad. Spesielt med de han ikke kjenner så godt, men også med oss i nær familie. 
  4. Lite empati. Har ikke forståelse for andre eller deres opplevelse av hennes oppførsel. Tja... Han er som sagt aldri slem eller dum mot venner, og forstår altså at andre ikke liker slik oppførsel. Han kan syns at ting er urettferdig på andres vegne og kan ofte snakke om at det er synd på den eller den pga ting de har opplevd. Likevel har han visse ting som tyder på mindre empati. Eller kanskje det er manglende sosiale evner, jeg er litt usikker.. Han gjør ikke noen stor effort for at andre skal ha det bra, for å si det sånn.
  5. Veldig flink med bokstaver og skriveferdigheter Da han var rundt fem år elsket han aktivitetsbøker og var en racer på sånne oppgaver. Det har en dårlig skole klart å ødelegge og nå hater han alt som har med skriving etc å gjøre. 
  6. Få interesser Veldig få interesser. Har prøvd seg på utallige fritidsaktiviteter og finner seg ikke til rette noe sted. Er vanskelig å få han interessert i annet enn spill.. 
  7. Lite selvstendig På nivå med lillesøster. 
  8. Kan få voldsomme hysteri/raseri anfall helt ut av det blå. Dette kan vare et par timer. Da hyler/skriker og gråter hun i ett sett. Dette fikk han frem til han begynte i 4.klasse og endelig begynte på en ny skole. Han kunne tidligere ha så voldsomme raserianfall at jeg som hans egen mor var direkte redd for han. Han blacket helt ut og ble rett og slett gal. Kom spesielt om han var overstimulert. En periode på noen år turte jeg knapt å gå alene ut med begge barna, for man visste aldri når sønnen fikk raserianfall. 
  9. Grovmotorikken er dårlig. Hun er litt "klumpsete". Nja.. Han har ganske god kroppskontroll. 

Ellers da.. Hm, prøver å tenke om det er noe mer å skrive, noe spesielt jeg reagerte på. Jo, sønnen min hadde noen tvangstanker/tvangshandlinger også. Kunne bare gå i klær i visse farger, det var problematisk med klær ved sesongoverganger.

 

Ellers hadde vi en liten prat her en kveld. Jeg sa at jeg var så glad i han og fortalte hvor fantastisk han er. Så kom jeg på at han aldri, aldri sier tilbake at han er glad i oss eller elsker oss. Så jeg spurte han om han syns det er vanskelig å si det. Da sa han "Nei, jeg sier det aldri". Logikken hans var da at selvsagt er det ikke vanskelig å si noe man aldri sier! Da vi derimot snakket om hva som gjorde meg til en god mamma (barna hadde sagt at jeg er det) , så har han mange tanker om det og kan si de peneste ting og snakke om hvor heldig han er. Han er en veldig god gutt, og har utviklet seg voldsomt mye de siste fem årene. Ærlig talt var han et fryktelig krevende barn rundt 5-årsalderen og det var ikke en morsom tid. Men med mye jobbing og positiv feedback (samt en fantastisk skole) har han nå utviklet seg ganske optimalt de siste årene :)

 

Om jeg var deg ville jeg prøvd å få henvising til bup, eller ppt, og prøve å få til en utredning. Men jeg tror ikke veien dit alltid er så lett. Vi var innom abc-studien forresten, kanskje dere også kan komme dit hvis ikke den er avsluttet for mange år siden ;)



Anonymous poster hash: bf676...33a
Skrevet

Eksplosive barn kan virkelig jeg også anbefale! Kjempebok! Tror forfatteren heter Ross Greene om jeg ikke husker helt feil. 



Anonymous poster hash: bf676...33a
Skrevet

Takk for all tilbakemelding! Ut ifra det dere skriver, så er det nok ikke autisme, noe jeg heller ikke har vært helt overbevist om, siden hun er alt for pågående og utadvent på sin måte... Jeg heller mer mot aspergers..

hun har alltid vært voldsom mot andre, og er svært nærgående med hender og ansikt oppi andres ansikt. Hysteri/raseri anfallene har hun igrunn sluttet med for rundt ett år siden, noe som er virkelig bra!

 

Det eneste jeg er sikker på er at hun har en adferdsforstyrrelse som jeg ikke har sett maken til hos "normale" barn. Har jobbet med barn som har den ene og den andre diagnosen, men ingen av dem har vært så voldelige mot andre på så jevnlig basis. Her er det stille i hjemmet og alle leker tilnærmet fint, helt til hun kommer fra barnehagen. Da bryter helvete løs.. Det er skikkelig trist at alt skal bli så mye verre med en gang hun er hjemme :( 

 

 Ser ikke fram til den dagen hun begynner på skolen... Frykter at hun kan komme til å møte noen som virkelig ikke finner seg i hennes væremåte og rett og slett gjør igjen og begynner å mobbe henne.. Det har jeg prøvd å forklare henne også.. At hun er heldig som har så tolmodige søsken som finner seg i veldig mye fra henne. har også forklart henne at når hun begynner på skolen, så kan hun møte noen som ikke finner seg i det hun driver på med å slår tilbake. Men hun bryr seg ikke. Hun har aldri klart å holde fokus lenge nok til det jeg prøver å fortelle slik at hun faktisk får med seg hva jeg sier...

 

En annen ting jeg er livredd for, er barnet jeg bærer i magen.. Når det kommer til verden kommer jeg til å være konstant på vakt. Jeg tørr ikke å la henne være alene med babyen. Jeg er også svært skeptisk til å la henne holde den lille.. Hun løfter, klemmer å klyper hardt på alt og alle. Jeg er også urolig for at hun skal "smitte over" på han, slik at han følger hennes adferd når han blir større.. Derfor er det jo enda viktigere at hun får hjelp nå... Hun skal bli storesøster og et forbilde... Jeg har sett hvordan hun er mot mindre barn og dyr.. til og med voksne. Jeg kan stå å ta oppvasken, og så kommer hun i full fart bak meg og slår/sparker meg hardt for så å løpe vekk som om ingenting har hendt.

 

Det er fælt, men jeg gruer meg til minstemann kommer til verden og hvordan det kan komme til å bli... :( 



Anonymous poster hash: a0ae8...d27
Skrevet

Barnehagen kan ta kontakt me ppt, om dere ønsker og har ppt mistanke kan de henvise til bup.

Slik jenta de er,minner meg om jenta mi, da hun var på den alderen og hun har barneautisme og adhd.

Lykketil

Skrevet

Aspergers gir ikke mangel på empati. Det er en myte.



Anonymous poster hash: 829d4...dba
Skrevet

Når du skal prøve å prate med henne så går det an å prøve alternative måter. Jeg har dessverre ikke funnet noen gode bøker om emnet her i Norge, men du kan prøve å bruke små figurer og lage det til et dukketeater slik at det handler om noen andre som slår istedetfor henne på en måte. og se om hun ser sammenhengen da. eller lage en seriesamtale. tegne figurer og snakkebobler der du skrive inn samtalen deres. fungerer kanskje best med barn som kan lese slik at all kommunikasjonen er skriftlig, men kan være effektivt for å fånyngre barn til å åpne seg og tenke seg om også..

 

Lag bilder eller tegneserie om hvordan man skal kose og klemme. og sist, men ikke minst; med barn som dette er det veldig greit og veldig effektivt med belønningsskjema.

 

Lag tegneserie om hvordan man skal køye og klemme.

Skrevet

Skrev fra mobil og siste setning skulle ikke være med, men fikk ikke slettet den.

Skrevet

HI, ser du skriver at du heller mer mot asperger istedenfor autisme. Du tar litt feil her, asperger ER nemlig en undergruppe i autismedpekteret. Min gutt har diagnosen barneautisme, og er høytfungerende, og i prinsippet er symptomene de samme som ved asperger, forskjellen er kun at symptomene til min gutt var synlig helt fra babystadiet. Undergruppen asperger forsvinner ila kort tid forresten, da får alle samme diagnosen ASD (autismespekterdiagnose, og så gir de en grad.

 

Så da var det oppklart ;)

 

Min gutts symptomer er følgende:

 

Sære interesser, oppslukt av helter, monstre osv i unormal stor grad.Elsker tv, pc, wii, ds og andre duppedingser, foretrekker det framfor lek. Leker han så er det rollespill der han selv er helten/monsteret. Han vil ha meg med, men forteller meg hva jeg må si, så er veldig dominerende. Språket hans kom sent, var over tre år før han begynte å snakke, men kom fort da og nå bruker han mye "voksne" ord. Han slet med voldsom sinne tidligere, er blitt bedre fordi vi rundt ham forstår ham bedre. Han kan virke overlegen og sær overfor barn, men det er jo en misforståelse, han er bare usikker på barn, han får liksom en bedre forståelse og respons hos voksne. Leker sjelden MED barn, bare VED de. Har endel angst, mye redd. Er utrolig materialistisk. Har empati, men er dog helt utrolig selvopptatt, han må liksom hele tiden bli hørt og sett først, må være best og skryter endel av seg selv. Disse siste punktene jobber vi med å snu nå. Tar tid å lære ham ting. Må gjentas mer enb hos vanlige barn. Liker ikke endringer i rutiner. Liker ikke nærkontakt med andre enn vi foreldrene, er på glid med mormora.

 

Puh, kan skrive i evighet om ham... men har fått med det groveste. Anbefaler å ta kontakt med pp-tjenesten for å få ballen til å rulle.

 

Lykke til :)

Skrevet

Glemte en viktig ting, er super sansesensitiv. Takler dårlig lukter, lyd og mye uro. Er superkresen på mat pga dette.

Skrevet

Asperger er da ingen nymotens greie, menensker som har store vansker med å forstå samfunnets spilleregler har alltid funnets, men heldigvis har man nå i moderne tider fått en navn på dette problemet og mulighet til å avhjelpe de største vanskene!!

 

HI: Dette kan være så mangt, men det er ikke helt aldersadekvat eller "vanlig" oppførsel... Snakk med lege, BUP og PPT :) De kan gi deg hjelp, råd og tips :) Lykke til! Barnet ditt vil få en bedre hverdag når dere får hjelp til å tilrettelegge rundt henne :)

 

Anonymous poster hash: daf36...b31

Tror du jeg mener nymotens greie med "motediagnose"? Det gjør jeg ikke.

 

Med motediagnose mener jeg en diagnose som snakkes og skrives svært mye om i en tidsepoke, og dermed gir befolkningen en svært feilaktig oppfatning av hvor vanlig diagnosen er, i tillegg til at en i ettertid ser at det i en slik tidsepoke er overhyppighet i bruk av diagnosen. Mange ser fort det de vil se, og glemmer å tenke prevalens og differensiering mellom diagnoser som ved første øyekast kan ha likhetstrekk. Og som sagt er det kjent at foreldrenes og læreres forhåndsdiagnostisering, medfører noe økt risiko for feildiagnostisering.

 

På 1800- taller var hysteri og besvimelser en motediagnose og flere og flere ble rammet og innlagt helt til diagnosen ikke lengre ble sett på som så interessant. På 1980- taller var multiple personlighetsforstyrrelse (flere separate personligheter i ett individ) en motediagnose som ble overdiagnostisert og brukt mye i film. På 1990-2000  tallet var ADHD en slik motediagnose som ble skrevet ekstra mye om i fagtidsskrifter, og bipolare barn er det siste i USA nå med en kraftig økning i diagnostiseringen (diagnosen kommer nok snart som en "bølge" til Norge også).

 

Kanskje jeg tar feil, men ut fra det du skriver HI, så tenker jeg ikke helt autismespektrumforstyrrelse selv om noe f.eks. det ensidige språket kan stemme, men ville først og fremst tenkt ADHD og kanskje Tourettes- siden du beskriver impulsivitet, dårlig oppmerksomhet og manglende respekt for intimsoner. Reagerer barnet med ekstra mye slik ansiktsklapping, snurring, hopping e.l. når det blir irettesatt? Og blir hun ofte kjeftet på/ irettesatt? Og har dere testet hørselen hennes?

Når en snakker om manglende intimsone, så er det naturlig at yngre barn ikke er så nøye på dette ovenfor nære venner og mor/ far- de er ofte nysgjerrige og glad i kos- og dette er noe helt annet. Manglende intimsone snakker vi om dersom barnet får andre og fremmede til å bli ukomfortable og oppfatte det som for nært/ rart.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: ba2ec...280

Skrevet

 

Kanskje jeg tar feil, men ut fra det du skriver HI, så tenker jeg ikke helt autismespektrumforstyrrelse selv om noe f.eks. det ensidige språket kan stemme, men ville først og fremst tenkt ADHD og kanskje Tourettes- siden du beskriver impulsivitet, dårlig oppmerksomhet og manglende respekt for intimsoner. Reagerer barnet med ekstra mye slik ansiktsklapping, snurring, hopping e.l. når det blir irettesatt? Og blir hun ofte kjeftet på/ irettesatt? Og har dere testet hørselen hennes?

Når en snakker om manglende intimsone, så er det naturlig at yngre barn ikke er så nøye på dette ovenfor nære venner og mor/ far- de er ofte nysgjerrige og glad i kos- og dette er noe helt annet. Manglende intimsone snakker vi om dersom barnet får andre og fremmede til å bli ukomfortable og oppfatte det som for nært/ rart.

 

 

 

Ja, hun reagerer ekstra mye med ansiktsklapping osv når hun blir irrettesatt. Da har hun spesielt vanskelig for å fokusere også. Har ikke inntrykk av at hun egentlig får med seg noe som helst av beskjeden...

 

Er fult klar over at barn har en annen intimsone enn voksne - det er jo bare naturlig. Men hun får faktisk andre barn og voksne til å bli ukomfortable. Hvem liker vel å mose nesene hardt mot hverandre slik at det nesten gjør vondt mens du har to hender stramt rundt halsen?  Skal hun prate med andre barn så har hun også en tendens til å legge ansiktet sitt på det andre barnets ansikt.

 

Har vært innom ADHD, men føler kanskje ikke at hun er "hyper" nok til å ha ADHD, og Tourettes vet jeg svært lite om, og blander det for mye med tics og slikt... Jeg må nok uansett sette meg mer inn i samtlige diagnoser før jeg kan synse og mene for mye om hva det er hun lider av...

 



Anonymous poster hash: a0ae8...d27

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...