Barnefar på fødsel?

[Anonym bruker]

Her vil ikke Bf ha noe med meg å gjøre på "den måten".

I tillegg har han vist lite interesse for oss (meg) i snart 9 mnd..

Men vil gjerne bli med på fødsel..

Tar nesten dette som en selvfølge, men det er OM jeg velger det en stor tillitserklæring som jeg får lite igjen for.

Jeg har enda ikke kommet over ham og føler kanskje dette vil bli helt feil.

Alternativet vil jo være å dra på føden alene..

det er ikke så lenge til..

 

Hva ville du gjort?

Anonymous poster hash: 1526f...b76

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke tatt han med, han kan ikke ta seg til rette sånn som det passer han. Jeg hadde med min ex, angrer som bare pokker på det.

 

Har du ikke en venninne/mor/søster som kan være med deg?

 

Anonymous poster hash: cc9e1...98e

[Siamese Hellhound]

Ta med deg noen andre. Du har nok å tenke på uten ham, hvis han ikke har vist noen interesse underveis, kan han ikke forvente å få være med. Han får heller få en telefon etterpå - skyld på at det gikk så fort eller noe, dere bor vel ikke sammen lenger, så han vet vel ikke hva du gjør til enhver tid?

[Anonym bruker]

Hvis dere ikke er sammen lenger blir det kanskje litt merkelig? Du blottlegger deg fullstendig på alle mulige måter og det er jo meningen at mannen skal være en støtte for deg, ikke en tilskuer.

 

Tror ikke jeg ville følt meg komfortabel med en eks på fødestua...

 

Skjønner at han har lyst, men mener han får vente på gangen da.

 

Anonymous poster hash: c88a7...1d1

[Anonym bruker]

jeg vil jo ikke "nekte" han å se barnet sitt bli født -det er jo en stor opplevelse, jeg håper jo evt at det vil gi han bedre forståelse for både barnet og kanskje også respektere meg litt bedre.

redd han vil mislike meg enda mer etterpå hvis ikke, og ikke få det samme forholdet til barnet.

Men igjen, som noen sier så vil jeg jo ikke ha en tilskuer, men støtte..

alternativet blir sannsynligvis å føde helt alene ja...

Anonymous poster hash: 1526f...b76

[Gjest Antarctica]

 

jeg vil jo ikke "nekte" han å se barnet sitt bli født -det er jo en stor opplevelse, jeg håper jo evt at det vil gi han bedre forståelse for både barnet og kanskje også respektere meg litt bedre.

redd han vil mislike meg enda mer etterpå hvis ikke, og ikke få det samme forholdet til barnet.

Men igjen, som noen sier så vil jeg jo ikke ha en tilskuer, men støtte..

alternativet blir sannsynligvis å føde helt alene ja...

 

Anonymous poster hash: 1526f...b76

 

Hvorfor skal dette være en slags attraksjon som er en "stor opplevelse" for ham? Hva skal det liksom bry deg om det er hyggelig, underholdende, spennende eller rørende for HAM? Du trenger ikke publikum, det er det siste man ønsker seg når man føder. 

 

Det er faktisk helt OK å føde "aleine"; husk, man er jo ikke aleine! Barnepleier, jordmor og gynekolog er der, og som jeg husker det med min førstefødte var de kjempehyggelige og gjorde det hele lett for meg. En jordmorstudent var også med, og alle var søte og vennlige og gjorde det så lett de kunne for meg.

[Frigga]

Uff, dette hørtes ikke greit ut for deg. Jeg kan forstå at nærværet av en ex. under en fødsel ikke nødvendigvis er en drømmesituasjon, men uansett hvordan du vrir og vender på det så er han barnets far og har like mye "rett til" opplevelser med barnet som du har. Du sier i ditt innlegg at om du velger at han skal få være med vil det være en stor tillitserklæring du vil få lite igjen for. Da undres jeg; hva tenker du at du vil ha igjen for det da? At han vil tilbake i et forhold med deg? Sex? Vennskap?

Samme hvor vanskelig det føles tror jeg at det beste i denne situasjonen er å gjøre seg "raus", og la han få delta under fødsel av deres barn. Snakk litt med han om hvordan du føler det, og det du kan få igjen er en takknemlig, deltakende og overveldet far som får unike bånd med barnet sitt som han har vært med å sett bli født.

 

Problemet her slik jeg ser det er som du selv sier at du ikke er kommet over han..... Men, dette dreier seg ikke om dere lenger- dette dreier seg om et lite barn som har like mye rett på begge foreldrene sine.

 

Jeg beklager om mitt svar kan virke "hardt", men siden du lager et innlegg her regner jeg med du er interessert i å få saken belyst fra mange ulike synspunkt.

Lykke til med fødsel

[MiniMuffin♥Lille J i magen]

Du må gjøre det som føles riktig for deg, uavhengig av hva han mener. Ønsker deg masse lykke til!

[Anonym bruker]

Uff, dette hørtes ikke greit ut for deg. Jeg kan forstå at nærværet av en ex. under en fødsel ikke nødvendigvis er en drømmesituasjon, men uansett hvordan du vrir og vender på det så er han barnets far og har like mye "rett til" opplevelser med barnet som du har. Du sier i ditt innlegg at om du velger at han skal få være med vil det være en stor tillitserklæring du vil få lite igjen for. Da undres jeg; hva tenker du at du vil ha igjen for det da? At han vil tilbake i et forhold med deg? Sex? Vennskap?

Samme hvor vanskelig det føles tror jeg at det beste i denne situasjonen er å gjøre seg "raus", og la han få delta under fødsel av deres barn. Snakk litt med han om hvordan du føler det, og det du kan få igjen er en takknemlig, deltakende og overveldet far som får unike bånd med barnet sitt som han har vært med å sett bli født.

 

Problemet her slik jeg ser det er som du selv sier at du ikke er kommet over han..... Men, dette dreier seg ikke om dere lenger- dette dreier seg om et lite barn som har like mye rett på begge foreldrene sine.

 

Jeg beklager om mitt svar kan virke "hardt", men siden du lager et innlegg her regner jeg med du er interessert i å få saken belyst fra mange ulike synspunkt.

Lykke til med fødsel

Selve fødselen kan vel neppe ses på som en opplevelse med barnet? Han vil da få nok av muligheter de kommende årene å skape egne opplevelser sammen med barnet??

Dersom alternativet er å føde alene, kan du jo høre om de har en student som kan være hos deg hele tiden??

 

Anonymous poster hash: cc9e1...98e

[Anonym bruker]

Her gikk barnefar fra meg da jeg var gravid. Han viste ingen interesse og var heller ikke spesielt hyggelig etter at han flyttet ut.

Jeg fødte alene. Orket ikke å ha ham tilstede på min fødsel. En fødsel er tøff nok om man ikke skal være nødt til å også bli belemret med tilskuere som ikke engang gidder å støtte i graviditeten. En fødsel er ikke et show.

 

Å føde alene var veldig bra. Angrer ikke på valget mitt

Anonymous poster hash: ecf57...3b7

[Anonym bruker]

Uff, dette hørtes ikke greit ut for deg. Jeg kan forstå at nærværet av en ex. under en fødsel ikke nødvendigvis er en drømmesituasjon, men uansett hvordan du vrir og vender på det så er han barnets far og har like mye "rett til" opplevelser med barnet som du har. Du sier i ditt innlegg at om du velger at han skal få være med vil det være en stor tillitserklæring du vil få lite igjen for. Da undres jeg; hva tenker du at du vil ha igjen for det da? At han vil tilbake i et forhold med deg? Sex? Vennskap?

Samme hvor vanskelig det føles tror jeg at det beste i denne situasjonen er å gjøre seg "raus", og la han få delta under fødsel av deres barn. Snakk litt med han om hvordan du føler det, og det du kan få igjen er en takknemlig, deltakende og overveldet far som får unike bånd med barnet sitt som han har vært med å sett bli født.

 

Problemet her slik jeg ser det er som du selv sier at du ikke er kommet over han..... Men, dette dreier seg ikke om dere lenger- dette dreier seg om et lite barn som har like mye rett på begge foreldrene sine.

 

Jeg beklager om mitt svar kan virke "hardt", men siden du lager et innlegg her regner jeg med du er interessert i å få saken belyst fra mange ulike synspunkt.

Lykke til med fødsel

Jeg er så uenig som jeg han få blitt. En fødsel er ikke noe mor er med på fordi hun har rett til det. Hun er der fordi hun må. fødsel handler om mor og barn, ikke om noen andre. Du blottlegger deg på en måte du aldri ellers gjør. En person som ikke er en støtte for mor har ikke noe der å gjøre, han kan ligge gjerne få se barnet noen timer senere. Det er tross alt han som har valgt å ikke være involvert også.

 

Anonymous poster hash: 3a5a9...3e0

[Poetika med K]

Han hadde ikke fått være med meg ihvertfall!

Han fikk heller komme på barselbesøk etter at jeg hadde kommet til hektene.

[Anonym bruker]

 

Uff, dette hørtes ikke greit ut for deg. Jeg kan forstå at nærværet av en ex. under en fødsel ikke nødvendigvis er en drømmesituasjon, men uansett hvordan du vrir og vender på det så er han barnets far og har like mye "rett til" opplevelser med barnet som du har. Du sier i ditt innlegg at om du velger at han skal få være med vil det være en stor tillitserklæring du vil få lite igjen for. Da undres jeg; hva tenker du at du vil ha igjen for det da? At han vil tilbake i et forhold med deg? Sex? Vennskap?

Samme hvor vanskelig det føles tror jeg at det beste i denne situasjonen er å gjøre seg "raus", og la han få delta under fødsel av deres barn. Snakk litt med han om hvordan du føler det, og det du kan få igjen er en takknemlig, deltakende og overveldet far som får unike bånd med barnet sitt som han har vært med å sett bli født.

 

Problemet her slik jeg ser det er som du selv sier at du ikke er kommet over han..... Men, dette dreier seg ikke om dere lenger- dette dreier seg om et lite barn som har like mye rett på begge foreldrene sine.

 

Jeg beklager om mitt svar kan virke "hardt", men siden du lager et innlegg her regner jeg med du er interessert i å få saken belyst fra mange ulike synspunkt.

Lykke til med fødsel

Jeg er så uenig som jeg han få blitt. En fødsel er ikke noe mor er med på fordi hun har rett til det. Hun er der fordi hun må. fødsel handler om mor og barn, ikke om noen andre. Du blottlegger deg på en måte du aldri ellers gjør. En person som ikke er en støtte for mor har ikke noe der å gjøre, han kan ligge gjerne få se barnet noen timer senere. Det er tross alt han som har valgt å ikke være involvert også.

 

Anonymous poster hash: 3a5a9...3e0

 

 

HELT ENIG!

 

Sorry altså, men jeg blottlegger meg ikke, vrir meg i smerter, kanskje bæsjer på meg, kaster opp, revner og styrer på med en person i rommet som verken støtter eller som oppfører seg hyggelig mot meg.

En fødsel er en sinnsykt hard påkjenning for de fleste. Det er ikke teater eller sirkus der man inviterer tilskuere. Det er en job man må gjøre for det er ingen vei utenom og den som ikke støtter eller en god mot den gravide har INGENTING i rommet å gjøre.

 

Det er mor som føder og det er hennes fødsel. Hun bestemmer!

 

#10

 

Anonymous poster hash: ecf57...3b7

[Siamese Hellhound]

Hvis HI i tillegg ikke er kommet helt over bruddet, er det også en ekstra belastning å skulle virvle opp i disse følelsene i en så sårbar situasjon som en fødsel er. Nei, han får vente til det passer!

[boblulf]

Mitt råd er å føde alene om så, i stedet for å ha med en mann som ikke bryr seg. Som andre sier, opplevelser med barnet får han senere, det er du som trenger støtte og det er de som jobber på sykehuset gode på (husk at for 30 år siden fødte de aller fleste damer alene, disse barna fikk da også et fint forhold til sine fedre)

Kroppen din kan det å føde, stol på deg selv

lykke til

[Anonym bruker]

heller nok litt mot å la han være, og føde alene nå ja

 

jeg føler meg jo "slem" men det er som sagt ikke et sirkus... han kan jo komme etter noen timer, og det er han som har valgt å ikke støtte meg noe tidligere, så hvorfor nå...

 

 

takk for alle synspunktene deres!

HI

Anonymous poster hash: 1526f...b76

[PrinsessensMor]

eksen min stakk en stund før fødsel, men hadde han ville være med så hadde jeg sagt nei. jeg snakket med en venninne og hun skulle være med meg. men ting skjedde så fort at det var ikke tid, så min mor var der i stedenfor. angrer ikke i det hele tatt. 

 

det er ditt valg, og hvis du skal ha med noen, så ha med noen som støtter deg. ikke en som bare plutselig vil være der, men ikke har vært tilstede før..