Håper aldri jeg blir en slik mor..

[Anonym bruker]

jeg er så lei meg, og føler meg helt alene

Begynte i jobb for en stund siden, og da jeg begynte der, var jeg avhengig av at noen passet sønnen min noen dager, da barnehagen hadde ferie. Min mor sa at hun kunne gjøre det, og jeg fikk via noen venner kjørt sønnen min til henne som bor 2 timer unna meg.
Allerede etter at moren min hadde passet gutten i 1 (EN!) dag, begynte hun å mase om at jeg måtte hente han, og ble rett og slett sur. Jeg fikk heldigvis kjæresten min til å kjøre meg tur/retur, og hentet sønnen  min hjem etter tre dager..
Jeg fikk noen andre til å passe han mens jeg var på jobb.

Husker at jeg syntes dette var så utrolig dårlig gjort, siden jeg desperat trengte denne jobben, økonomien var dårlig, og det var første arbeidsuke. 

Hun har aldri, aldri hjulpet meg med penger heller. Hvis jeg noen ganger får en 500lapp his henne, så må denne betales tilbake straks. Jeg er ikke slik som maser etter penger fra foreldrene mine, men når jeg knapt har råd til å handle inn brød og slikt, så kunne hun vel godt ha hjulpet meg..Høres ut som en bortskjemt litt drittunge, men jeg ser alle andre besteforeldre og foreldre hjelpe alle andre på alle mulige måter, mens mine ikke gjør det..

Denne mnd står det ekstra dårlig til, og jeg har ikke råd til å betale husleie, strøm eller noen andre regninger. det eneste jeg har betalt og har råd til å betale, er telefonregninga, alt annet må bare vente. 
Dette vet hun, likevel har hun ikke tilbydd seg å hjelpe eller vise at hun forstår. Jeg bor ikke sammen med kjæresten min enda, men likevel sier min mor at hvis jeg er så blakk så kan vel han betale husleie og strøm for "det skulle bare mangle".....
Forrige uke har jeg til og med måtte sagt fra meg to dager med kveldsarbeid siden jeg ikke har råd til barnevakt. Jeg spurte min mor om hun kunne være så snill å bare låne meg penger til det, men nei. 

ellers så har jeg og foreldrene mine et godt forhold oss mellom, tro det eller ei.. men jeg synes hun er svært egoistisk, og jeg kjenner at det er vanskelig for meg å opprettholde et godt forhold til henne nå. 

Andre ting er.. Jeg ser andre reise hjem til sine foreldre, og foreldrene blir kjempeglade for at barna og barnebarn kommer på besøk, og de får servert alt av mat og får være der så lenge de vil.

Jeg er hjemme ca en gang i mnd, og da som oftest ei helg. Noen ganger er jeg litt lengre. Har alltid med meg min sønn og kjæreste.
Hvis jeg er lengre enn ei helg, så begynner moren min å "klage" på at det er slik bråk i huset, og spør hvor lenge vi skal være. Skal jammen si at jeg føler meg velkommen da. I tillegg handler jeg alltid inn mat før jeg kommer dit, eller mens jeg er der. Likevel klager hun på at "det er tomt for mat". 
En gang presiserte hun til og med å si, rett foran kjæresten min, at jeg måtte kjøpe tilbake pølsepakken som lå i fryseren som vi hadde spist, fordi det er dyrt å handle inn. Hvor jeg skammet meg!
Og hver gang jeg drar på butikken, så sender hun meg en laaang melding om ting jeg må kjøpe siden det er "vi" som har spist det, alt fra brød til smør, kjøtt osv. 

Og idag kom alle disse følelsene ut da jeg spurte om hun kunne låne meg penger, og hun sa nei

Hun høres forferdelig ut, men på en annen side er hun også støttende og fremdeles min mor.

Anonymous poster hash: 08cb3...b12

[Anonym bruker]

Har du spurt henne direkte hvorfor det er slik? Kanskje hun har lite penger og ikke vil si det..

Anonymous poster hash: 34a81...55b

[Anonym bruker]

Her syns jeg faktisk det er du oppfører deg som en liten drittunge som skal late som du er voksen med barn, men mener fortsatt mamma skal ordne opp for deg.

 

Betal regningene dine og finn deg billigere sted å bo. Du kan ikke la være å gjøre opp for deg og det er ikke din mors ansvar lengre.

Anonymous poster hash: fa1bb...a1f

[Anonym bruker]

Okei. Moren din høres litt gjerrig ut.

Men... Hva bruker du dine egne penger på da siden du ikke klarer å betale hverken regninger eller leien?

Kan det være at du er dårlig økonomisk som gjør at hun ikke vil hjelpe deg?

 

 

 

Anonymous poster hash: ae9ed...022

[Anonym bruker]

Hi

Det er naturlige grunner som jeg ikke vil gå innpå her som gjør at jeg ikke kan betale husleia denne mnd. 
Ikke fordi jeg har gått amok å handlet sminke liksom..


Jeg har aldri forventet at min mor skal ordne opp for meg, og det har hun aldri gjort! Men er det så ille å ønske at mine foreldre kan hjelpe meg i en vanskelig fase av livet?

Hun handler seg nye klær, kjøper ting til hjemmet, sko og alt mulig heeeele tiden, så hun har ikke SÅ dårlig råd.

Anonymous poster hash: 08cb3...b12

[Anonym bruker]

Høres veldig trist ut. Hos oss er det helt motsatt, når vi er hjemme hos mine foreldre blir de nesten sinte hvis jeg handler inn mat som vi og de skal spise. Mens når de er her handler de inn masse mat og fyller bensin på vår bil.

Jeg har ikke dårlig råd og klarer fint å betale regninger, men min mor overfører stadig noen penger til meg som hun vil skal brukes på barna. De prøver nok å kompensere litt for at de bor langt unna, men det er jo ikke deres skyld.

Mine foreldre overdriver litt synes jeg, men slik du har det virker lite hyggelig. Klart du har rett til å være skuffet.

 

Anonymous poster hash: 089e7...700

[Anonym bruker]

Kjipt,men sånn er det å bli voksen.... Har man tatt valget i å bli voksen og har ansvar for et annet menneske, så må man ordne seg best mulig. Hvis det er så dårlig stilt med deg, så må du snakke med NAV, jeg betaler jo skatt for at folk som sliter i perioder skal få hjelp, kan vel like så godt være du som får de penga....

 

Det du ikke kan forvente derimot, er at foreldrene dine skal hjelpe deg med penger! Det er kjempefint hvis de gjør det, men du skal i bunn og grunn sørge for deg selv. NAV er tingen hvis du sliter så mye økonomisk, og skaff deg en skikkelig jobb og få Bhg til barnet. Da ordner ting seg fort.

 

Anonymous poster hash: 8777c...65a

[Berta_78]

Klart du synes det er kjipt! Mine foreldre har alltid stilt opp for meg enten det er økonomisk eller på annen måte, og sånn vil jeg at mine barn skal ha det også. Nå når jeg ikke lenger trenger dem på den måten, har vi et trygt, nært og godt forhold, fordi vi vet at vi backer hverandre uansett. Selvfølgelig er det vondt å føle at mamma ikke stiller! Mange her henger seg opp i pengene, men penger har en lei tendens til å representere følelser. Og om moren til HI hadde gitt i bøtter og spann på andre fronter, hadde sikkert ikke HI tenkt så mye på pengene. Men moren uttrykker at hun synes det er stress å ha barnet, hun vil ikke dele av livet sitt osv osv. Det suger. Bra at du vil endre retning, HI!

[Anonym bruker]

Moren din høres ikke ut som så mye å "samle på". Du har all grunn til å være skuffet. Ang økonomi og bhg plass så vil også jeg råde deg til å snakke med nav. Jobb heller for å finne gode venner som stiller opp hvor dere også kan bytte på å passe hverandres barn istede for å spørre din mor. Jeg hadde ikke giddet å dra på besøk dit igjen, for å være helt ærlig. Hun er jo ikke interessert i å ha dere der. La heller hun komme til dere og la henne stå for matinnkjøp osv for "det hun spiser".

 

Anonymous poster hash: 091bc...7f0

[Anonym bruker]

Dette er IKKE normalt at en MOR skal være sånt! HI oppfører seg ikke som en bortsjemt drittunge. Kjære deg. Skjønner følelsen din. Hva med å bare rett og slett kutte henne ut en periode? La hun ta initiativ ? Du trenger faktisk ikke en person i livet ditt som drar deg ned, en mor skal være en støtte og JA gjerne hjelpe til med mat og penger en gang i blant for å være SNILL ikke fordi hun må, men slik er en mamma.

 

Dere som mener HI oppfører seg barnslig. Hadde ikke dere hjulpet deres egne barn hvis det dere kunne??? Slik gjør man for barna sine og gjerne for barnebarna sine

Anonymous poster hash: 0f4f2...b45

[soleia]

Synes du har fått mange krasse svar.  Det er slett ikkje normalt at ein må betale for seg når ein besøkjer foreldra sine, og sjølv om ein ikkje kan forvente eller kreve det, så er det ganske vanleg at foreldre støttar økonomisk i vanskelege situasjonar dersom dei har høve til det. 

 

Om du er eit surrehovud som ikkje tek ansvar for økonomien din, så kan eg forstå om ho vel å halde seg utanfor den delen, men derifrå til å forlange at du kjøper inn att mat som de har ete hjå foreldra dine er skikkeleg sært.  Eg skjønar godt at du er skuffa og flau.

[Anonym bruker]

jeg hadde kuttet helt å dra dit på besøk i alle fall...fy for en oppførsel av moren din...ho unner deg ikke mye godt her i verden.

Anonymous poster hash: a2157...14e

[Anonym bruker]

Syns du har fått noen snodige svar fra enkelte. Selvfølgelig er det sårt når ens egen mor oppfører seg som dette!!!!

Går ikke på at man ikke er voksen eller forventer noe som helst, men at man skal føle seg beskyttet, verdsatt, elsket eller lignende.. Selv er jeg godt voksen, men setter fortsatt stor pris på all hjelp og støtte jeg får av foreldrene mine..

 

Det eneste jeg henger meg opp i er at hi skriver at hun ikke har råd til strøm eller leia, men kun til telefonen.. Denne prioriteten skjønte jeg ikke... Telefon er vel det siste du må prioritere, her går det faktisk an å kjøpe kontantkort så får fortsatt tak i seg selv om du ikke har råd til å ringe ut...

 

Huslån/-leie, strøm og mat må prioriteres først! Gå til nav å be om økonomisk hjelp?

 

 

 

Anonymous poster hash: 85b00...cf8

[Anonym bruker]

Du har nok dessverre enten en mor som selv sliter og ikke tør å fortelle deg det, eller en veldig gjerrig mor....

Hvordan var hun da du var barn, orket hun sjelden å gjøre ting med deg og gjorde dere noen gang ting som kostet noe?

Anonymous poster hash: 4dddb...45f

[Anonym bruker]

Syns du har fått noen snodige svar fra enkelte. Selvfølgelig er det sårt når ens egen mor oppfører seg som dette!!!!

Går ikke på at man ikke er voksen eller forventer noe som helst, men at man skal føle seg beskyttet, verdsatt, elsket eller lignende.. Selv er jeg godt voksen, men setter fortsatt stor pris på all hjelp og støtte jeg får av foreldrene mine..

 

Det eneste jeg henger meg opp i er at hi skriver at hun ikke har råd til strøm eller leia, men kun til telefonen.. Denne prioriteten skjønte jeg ikke... Telefon er vel det siste du må prioritere, her går det faktisk an å kjøpe kontantkort så får fortsatt tak i seg selv om du ikke har råd til å ringe ut...

 

Huslån/-leie, strøm og mat må prioriteres først! Gå til nav å be om økonomisk hjelp?

 

 

 

Anonymous poster hash: 85b00...cf8

En får ikke brukt kontantkort på en telefon som har et sperret abbonnement. Be om utsettelse på noen av regningene HI, blant annet strøm.

 

Anonymous poster hash: 4dddb...45f

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du er skuffet. Jeg er av den oppfatning at foreldrerollen varer livet ut. Hvis barnet har problemer, så prøver man å hjelpe. Uten å at puter under armene på dem.

 

Anonymous poster hash: 138e3...895

[Anonym bruker]

HI

Når det gjelder økonomien og hva jeg kan betale denne mnd: det handler ikke om prioriteringer når jeg velger å betale mobilregninga, for det er en vesentlig forskjell på 300 kr i mobilregning, og flere tusen i strøm og husleie..

 

Anonymous poster hash: 08cb3...b12

[Anonym bruker]

HI


Jeg vet at hun ikke har verdens beste økonomi, men hun har jo råd til å kjøpe seg nye ting hele tiden. 
Jeg bryr meg ikke så om pengene, men det at hun svarer nei når hun vet at jeg er i en veldig, veldig vanskelig fase..

hun har slike opp-og nedturer som vanskelig kan beskrives, men hun har ingen diagnose.
humøret hennes går som oftest ut over oss nærmeste, og hun buser ut og slemrer med dørene. Ikke når vi har besøk så klart. 
 

Anonymous poster hash: 08cb3...b12