å bytte barnehage

[skjotta]

jeg jobber som pedagog i barnehage og dette er en av mine kjepphester.

 

her inne snakkes det heftig om at man ikke skal reise fra små barn fordi de kan få tilknytningsskader og det som verre er, men hva med å bytte barnehage?

 

for barn som er 60 - 80 - 100% i barnehagen så er faktisk de voksne der ganske store omsorgspersoner i barnas liv. barnehage personalet regnes som sekundær omsorgsgivere (der foreldre er primær)

 

jeg ser veldig mange foreldre, både her inne og i "det ordentlige liv" som bytter barnehage fordi de (foreldrene) ikke er fornøyd, men det er veldig sjeldent jeg hører noe om barnets beste i den sammenhengen. burde ikke barnets trivsel, glede og trygghet telle mer enn om mor føler hun blir tatt imot på en ideell måte hver morgen?

 

nå snakker jeg selvfølgelig ikke om saker der barna ikke blir ivaretatt på en ordentlig måte, håper det sier seg selv.

 

men når det er ting og tang som mor er misfornøyd med, burde hun da ikke heller legge seg i selen for å få barnehagen til å endre på disse tingene?

 

vi i barnehagen er der for barna i første rekke og foreldrene i annen rekke. selvfølgelig skal vi legge oss i selen for å tilffredsstille mor og far sine ønsker for barnet sitt. selvfølgelig skal vi legge oss flate når vi har gjort noe vi ikke burde (eller unlatt å gjøre noe vi burde gjort) men hva med mor og fars ansvar?

 

ER det en legitim grunn å bytte barnehage fordi du ikke har noen å sitte sammen med på sommeravsluttningen? er det riktig å ta barnet ut av en barnehage det trives i og er trygg i fordi den andre barnehagen ligger litt nærmere hjemmet eller jobben? hva med om du, so forelder ikke føler du blir mottatt på akkurat den måten du ønsker?

 

jeg hadde, for mange år siden, en gutt på 4 som kom til vår barnehage. han hadde blitt flyttet fra by til by og barnehage til barnehage. i en alder av 4 år hadde han vært i 5 barnehager. foreldrene var høyt utdannede og oppegående på alle måter og barna ble fulgt opp hjemme slik man ønsker barn skal bli fulgt opp... men den stakkars gutten hadde hatt så mange voksne omsorgspersoner i livet sitt at han ikke klarte å skille mellom ansatte i barnehagen og foreldre til andre barn. når, for eksempel, en mamma kom med barnet sitt på tilvenning, kunne denne gutten finne på å klemme seg inn i mellom barnet og mamman for å sitte på denne helt fremmede kvinnens fang...

 

tilknytningsskader kan komme av så mangt, og mye mere enn at mamma tar seg en helgetur til London...

 

igjen, snakke IKKE om saker der barna ikke blir ivaretatt. heller om saker der mamma og pappa "ikke er helt fornøyd" og derfor flytter barnet til tross for at barnet stortrives i barnehagen det er i.