Hvordan få opp øynene til søsteren min?

[Anonym bruker]

Jeg har en søster med to små gutter på 3 og 5 år. Hun har aldri hatt stabile rammer hjemme, og sender dem mer enn gladelig bort til alle for å få fri fra barna. Hun er ikke en god god og trygg mamma som barna løper til om dem blir trist, men de oppsøker andre for å få kjærlighet og omsorg. 

- Hun er arbeidsledig, men barna er i barnehagen fra 07.00-16.30 HVER dag, selv trør hun bare hjemme og ser filmer, leser bøker og bare koser seg alene. Huset ser bomba ut, men hun orker ikke løfte en finger- selv om hun ikke har noe å gjøre på dagitd. 

- Hun lager aldri middag til barna, det spiser hun og samboeren etter barna er lagt på kveldstid. Barna får ofte bare en yoghurt eller ei brødskive, ellers sender hun dem til besteforeldrene som bor noen hus unna. 

- Barna styrer sitt eget liv. Dem har ikke noen faste, trygge og gode rutiner. Foreldrene krangler mye, og har flere ganger vurdert å gå fra hverandre. Men ingen av de er "sterke" nok til å forlate den andre. 

Jeg blir så trist. Begge guttene er noen "uhyre" om jeg kan si det slik. Nå føler jeg meg fæl som sier det, men de har ingen rutiner på noe. De lever sitt eget liv, får dem kjeft hjemme, springer dem til besteforeldrene og får trøst og godteri for de "fæle" foreldrene som kjeftet på dem. Om barna får rettesettelse hos besteforeldrene kan dem løpe hjem, og da er det igjen synd på barna- og foreldrene forer dem med godteri.

 

Når dem er på besøk her kan dem rasere huset, og søsteren min sier ikke et ord til dem. Hender at jeg må snakke til dem, og da blir dem helt i fra seg. Ingen får kjefte på de barna. De er høyt og lavt, de kan virkelig snu et hus på hodet på få sekunder. 

- Foreldrene har guttene ALDRI ute. Dem orker ikke. De ligger på hver sin sofa, mens barna gjør som dem selv vil. Tror aldri det har skjedd at de har levd seg inn i noen leker med barna, hun sitter bare på facebook og klager over trubo-guttene og hvor sliten hun er.

Jeg har hatt flere samtaler med henne om dette, både grensesetting, omsorg og rutiner hjemme. At de må tåle å bli snakket til, hvor viktig det er å få både frokost, middag og kvelds, og at barn liker å være ute for å få brukt energien sin.
Har også pratet med foreldrene mine, og sagt at jeg synes det er fælt å se på hvordan barna har det. De er helt enig, men likevel duller de med guttene og synes så fælt synd i dem.

Har også sagt til søsteren min at jeg blir til å ringe barneværnet om det ikke blir bedringer, for de kan ikke vokse opp under slike omstendigheter. 
Burde jeg ta en telefon til barnevernet for å høre hva jeg skal gjøre, eller er jeg litt for "nøye"?

Jeg er overhode ingen perfekt mor, men barna får mat, har rutiner, får leke ute, og de må tåle å bi tilsnakket om dem gjør noe som ikke er greit. De får ikke gjøre som dem selv vil, og de må stå for det de har gjort. Jeg kan sikkert være litt streng, men om det er noe kommer barna til meg og far. De søker ikke trøst og omsorg hos andre. Våre unger stoler på oss, og vet hvor de har oss. Vi er her for dem, og vi koser oss som en familie. 

Hva mener dere er riktig å gjøre i en slik situasjon? Synes nesten ting har gått for langt, selv den eldste datteren min på 13 år har reagert på hvordan guttene blir behandlet- uten at jeg eller mannnen har pratet noe om dette i hennes nærvær.

Anonymous poster hash: 484e1...51c

[Anonym bruker]

Er du bekymret, sender du bekymringsmelding til barnevernet.

Anonymous poster hash: 97822...841

[Gjest FinogFjong]

Du printer ut dette inlegget, og bruker det som huskeliste når du snakker med barnevernet. Det er det du gjør...

[Anonym bruker]

Syns du kunne tatt en samtale med BV og forhøre deg. Syns synd på ungene der

 

Anonymous poster hash: bad99...c38

[Anonym bruker]

Jeg hadde ringt barnevernet, kanskje det enda er håp for ungene hvis de får stabile og trygge rammer.

 

Anonymous poster hash: d6692...004

[beibilykke]

Høres ikke så bra ut dette nei :/ stakkars barn. Hva sier hun når du tenker på å kontakte barnevernet da? Om søsteren din ikke kan forstå selv at barna trenger trygge rammer og skikkelig middag hver dag så trenger de hjelp utenfra! Jeg ville ringt til barnevernet jeg, etter og ha snakket med søsyeren og forklart hvorfor og at det skjer ingen endring!

 

Den familien trenger hjelp!!

[ღTyrkiskPepperღ]

Du bør ringe bv slik at din søster kan få litt veiledning i hvordan en mor skal være. Ikke nøl med å ringe de, de er der for å hjelpe og din søster og familien trenger absolutt hjelp.

[Anonym bruker]

Du har allerede tatt drt opp med både henne og besteforeldrene, og påpekt at du virderer å kontakte barnevernet. Da er det neste og riktige steg, å kontakte barnevernet.

 

Anonymous poster hash: 5cf85...163

[3 i april]

Din søster og hennes samboer trenger foreldreveiledning og det er absolutt noe bv kan hjelpe til med. Så jeg mener at du skal ringe bv og det helst i dag.

 

Men hva med barnehagen, reagere ikke de ?

[Anonym bruker]

Høres ikke så bra ut dette nei :/ stakkars barn. Hva sier hun når du tenker på å kontakte barnevernet da? Om søsteren din ikke kan forstå selv at barna trenger trygge rammer og skikkelig middag hver dag så trenger de hjelp utenfra! Jeg ville ringt til barnevernet jeg, etter og ha snakket med søsyeren og forklart hvorfor og at det skjer ingen endring!

 

Den familien trenger hjelp!!

Hun bare ler det bort og tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Har sagt det i en alvorlig tone med henne på egenhånd, men hun sier at jeg aldri kommer til å tørre å gjøre det. Vet ikke om hun sier det for å forsvare seg, eller om det kanskje har sunket litt inn etter jeg har dratt. Ihvertfall har jeg ikke sett noe endringer, desverre  

Hun er desverre for opptatt av seg selv, barna kommer alltid i andre rekke. Helt siden guttene var nyfødt har hun sendt dem på besøk til andre, husker jeg fikk ene nevøen min hit i 9 timer da han bare var 5 dager gammel!!! Hun skulle nemlig på shopping med ei venninne i en annen by. Dette fikk jeg ikke vite før hun kom tilbake, for jeg sa at jeg ikke hadde lyst til å passe han så lenge i tilfelle noe skulle skje. Det er tragisk! Og enda planlegger hun å få flere barn! Synes først hun og samboeren kan begynne å ta vare på de to stakkars guttene sine først. 

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 484e1...51c

[Anonym bruker]

Din søster og hennes samboer trenger foreldreveiledning og det er absolutt noe bv kan hjelpe til med. Så jeg mener at du skal ringe bv og det helst i dag.

 

Men hva med barnehagen, reagere ikke de ?

Jeg vet ikke, har ikke noe med barnehagen å gjøre. Om de har reagert har hun ikke turt å fortelle det til meg ihvertfall. Hun klager alltid på guttene om hvor rampete og føle de er, men samtidig skryter hun de opp i skyene om hvor snille de er hos andre. 

Hun takler ikke kritikk, men kan godt hende hun byttet barnehage for en tid tilbake på grunn av det- uten at jeg skal si det helt sikkert. Var hvertfall noe hun ikke var fornøyd med i den forrige bhg, hvor jeg tidligere har hatt mine barn og vært storfornøyd! 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 484e1...51c

[Anonym bruker]

_{Jeg synes det høres ut som at du vet selv hva som er best å gjøre - å kontakte barnevernet.. Selvom det kan være vanskelig å melde sin egen søster, så ser jo du selv også at det er til det beste. Det er jo omsorgssvikt å ikke gi barna skikkelig mat, regler, oppfølging, oppmerksomhet og kjærlighet. Om ikke du ønsker det bedre for nevøene dine, så skjønner jeg ingenting.}

_{Først og fremst kommer din søster til å få hjelp. Siden tar barnevernet en beslutning ut i fra det de har sett. Uansett om familien skulle bli splittet av dette, er det absolutt verdt det. OG du kan gå med hodet hevet for å ha vist at du bryr deg. Nevøene og muligens din søster vil også takke deg senere.}

Anonymous poster hash: d571c...389