Første skoledag og bekymret frøken

[Anonym bruker]

Starten i 1. klasse nærmer seg med stormskritt, og datteren min gruer seg forferdelig... Hun har aldri likt levering i barnehagen, og selv om hun har gått der siden hun var 2 år, har vi hatt mye gråt og vanskelige leveringer.

Før ferien var hun 3 dager på skolen med avd. fra barnehagen og to voksene hun kjente godt. Der ble hun kjent med lærer og fadder, men hun synes dette føles fryktelig lenge siden nå, og gråter mye fordi hun er sjenert å redd for å begynne igjen.

 

Vi skal så klart være med første dagen, da foregår alt på kvelden. Men jeg kan ikke i min villeste fantasi se for meg at jeg skal følge henne på skolen neste tirsdag, og at hun godtar å være der uten meg.. Dette legger demper på siste ferieuken fordi hun er trist og lei, og gruer seg veldig.

 

Er det noen tips der ute jeg bør få med meg? Noen andre som har hatt bekymra barn ved skolestart?

Anonymous poster hash: e8db7...a30

[Anonym bruker]

skal hun gå på SFO?? de har åpent noen dager nå før skolestart, en topp anledning til å bli "forhåndskjent" med andre førsteklassinger, litt større unger, skolen, skolegården, litt rutiner, garderobe osv, noe som gjør 1 skoledag MYE mindre skummel!!

 

det gjør vi her denne uka, tilvenning der 2 dager før skolen

Anonymous poster hash: df81a...33a

[Gjest Julia1984]

Vi har en gutt i samme kategori. Men her ble en fantastisk SFO nøkkelen til trygghet. Kan ikke få rost opplegget og tilbudet deres godt nok, og de ansatte. Her møter han mange barn på egen alder, blir kjent med skolen og rutiner.

 

I tillegg gjør de mye moro og han blir kjent med flere og flere barn!!

[Anonym bruker]

Her er SFO stengt hele uken, det er helt tragisk! Det har vært åpent fram til fredag, og jeg tenkte  å ha henne som dagbarn der noen dager denne uken, men får ikke til det da de har tengt siste uken... Vi ha mye besøk av de hun skal gå i klasse med, og hun er på besøk hjemme hos de, men det "teller" ikke sier hun. Hun er sjenert for læreren og er veldig redd for at hun må til rektor hvis hun er sjenert.

Vi snakker mye om det, roer ned og prøver å fremstille det så positivt og moro som mulig, men hun er bare trist

 

HI

Anonymous poster hash: e8db7...a30

[Anonym bruker]

Stakkars! Tror nok det går helt fint, men hva med å ta en tur opp på skolen? Lærerne og rektor begynner vel denne uken, kanskje det kan hjelpe å se dem en gang til før mandag?

 

Anonymous poster hash: a17dc...2e5

[Anonym bruker]

det går nok bedre enn hun tror da!

men jeg ville sagt i fra til læreren (trekk han/henne til side og snakk litt om det), de kan legge til rette og ta litt ekstra av henne.. søk opp de barna hun kjenner med en gang dere ankommer skolen for eksempel så hun kan stå med dem .

skjer så mye nytt at hun glemmer nok fort at hun er nervøs.. men jeg ville vært litt på standby, i tilfelle det skulle være noe

Anonymous poster hash: df81a...33a

[Anonym bruker]

Det blir sikkert litt gråt de første dagene, men så går det over.

 

Kan dere ikke dra på skolen hver dag denne uka og leke ute der. La henne gjerne være litt alene på lekeplassen også. Det blir ikke det samme, men bedre enn ingenting.

Anonymous poster hash: b6480...317

[C&M&H]

Jeg hadde også tatt dette opp direkte med læreren hennes, gjerne noen dager før. De har nok vært borti masse sjenerte barn før og vet hvordan de skal håndtere dette!

 

Men skjønner at du er bekymret! Håper det går bedre enn forventet. De fleste 1. klassinger blir jo veldig begeistret for læreren sin. Min jente som skal begynne i 3 nå har gledet seg hele sommeren til å treffe Cathrine (kontaktlæreren) igjen!

[Anonym bruker]

Sønnen min er litt lik, han har også tatt til tårene ved levering i barnehage selv om han elsket å gå der. Siste halve året hadde vi et opplegg med barnehagen, han fikk rett og slett hjelp til å tenke litt annerledes og jobbe med det. Det hjalp men nå er det skole og nye voksne. Han har gått i SFO etter anbefaling fra helsesøster, tre ukers "innkjøring". Og det har gått alt fra dårlig til strålende. Han synes det er en stor overgang, selvsagt! Han liker best når han vet hva han kommer til og er et barn som liker rutiner bedre enn andre. Men med en gang han blir trygg så er han utadvendt, glad og svært sosial. Så derfor må jeg bare bite det i meg og holde ut. De på SFO så med en gang at han kanskje trengte litt ekstra trøst og det har han fått, kan ikke annet enn å skrte masse av dem. Etter SFO har han vært utslitt. Masse nye inntrykk å bearbeide. Mye positivt å fortelle, også noe negativt. Andre barn som dytter for å komme først i køen osv osv. ikke noe annet enn det han må forvente på en skole med større barn, samtidig må han bare finne ut av det selv.

 

Jeg vet jo hvordan han har det, jeg liker ikke så godt nye starter selv men det er vondt i  mammahjertet og stå på utsiden. Mye rare tanker i hodet, hva om han blir ertet, holdt utenfor osv osv. Men det går nok bra.

 

Så jeg tror egentlig jeg har så mye gode råd om forberedelse, siden hun er litt sjenert og gruer seg så kommer hun nok til å gråte ved avskjed og det kommer til å ta tid ved innkjøring, men da må man nesten bare stålsette seg på at slik blir det. Og hun er nok ikke den eneste. Mange små med klump i magen disse dagene, så går det noen uker så er de husvarme. 

 

 

Anonymous poster hash: 824b1...f53

[Anonym bruker]

Ta en telefon til skolen og be om å få snakke med læreren hennes. Kanskje dere kan ta en tur til skolen å treffe han/henne? Uansett er det bra at læreren får vite om at hun er så nervøs.

 

Hilsen lærer.

 

Anonymous poster hash: 471f9...3c2

[Iiiiik]

Jeg ville kontaktet skolen nå denne uka. Sannsynligvis har de planleggingsdager denne uka siden SFO er stengt. Be om å få snakke med lærer og beskriv problemstillingen. Hvis det hadde vært mitt barn, ville jeg bedt om å få komme innom en dag denne uka for å hilse på læreren. Da kommer hun litt i gang igjen og minnet om læreren er ikke lenger så fjernt. Jeg har to som går på skolen og i begge klassene har det vært klassekamerater av samme type som din datter. Der har foreldrene vært mye mer til stede enn det jeg har trengt å være. Husker særlig en jente i klassen til datteren min, hun hadde moren til stede ganske mye av skoledagen i noen uker. De gikk vel i tredje klasse før hun begynte å gå i bursdager alene. Viktig å strekke engstelige barn litt, presse dem litt, men ikke for mye. Husk at skolen er en arena de skal beherske i veldig mange år, da er det lurt å investere en del slik at de blir trygge de første ukene.