Er det kjipt av oss å gifte oss på ferie?

[Anonym bruker]

Uten at noen i familien vet det? Blir folk snurt av det? Hadde dere blitt det, om jeg var søsteren/datteren din? Vi skal feire jul i syden og tenker gjøre det da.

 

Anonymous poster hash: a8c50...b58

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok blitt litt lei meg om det var min datter, ja. Ønsker jo å dele livets store dager med henne. Livet er så mange hverdager at det er synd å ikke gjøre større av de store anledningene enn det.

Men jeg hadde respektert hennes valg og ikke gjort så mye utav det overfor henne.

Men lei meg? Definitivt.

 

Anonymous poster hash: 5d951...a0b

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok blitt litt lei meg om det var min datter, ja. Ønsker jo å dele livets store dager med henne. Livet er så mange hverdager at det er synd å ikke gjøre større av de store anledningene enn det.

Men jeg hadde respektert hennes valg og ikke gjort så mye utav det overfor henne.

Men lei meg? Definitivt.

 

Anonymous poster hash: 5d951...a0b

 

Sign.

 

Anonymous poster hash: e5bfe...5ed

[Anonym bruker]

Vet om flere som er blitt snurt fordi noen har giftet seg uten å si fra.

Og så vet jeg langt flere som støtter det.

 

Jeg mener at det egentlig bare er de to som skal gifte seg som skal bestemme.

 

Det er ikke verre enn at dere ber folk på et selskap når dere kommer hjem og tar en form for uhøytidlig "bryllupsfest" hvor dere overrasker alle inviterte med nyheten når de er der.

 

Gjør det som er riktig for dere

 

Kos dere og lykke til

Anonymous poster hash: ca477...443

[Anonym bruker]

Absolutt. Samboer's bror og hans kone gjorde det på ferie. Vi visste om det, men ingen tok seg råd til å bruke 70 000+ kr på å se på at de giftet seg.

I hovedsak er det brudeparets dag, men det er og en gledens dag og familiens dag. At man ikke vil dele en så stor begivenhet med familien som et bryllup er, synes jeg er egoistisk og dårlig gjort. Da går det heller an å ta en skikkelig bryllupsferie.

 

Anonymous poster hash: 4e994...211

[Gjest ronja røverdatter]

Ja, jeg ville ha blitt snurt, veldig snurt og lei meg også, tenker jeg.  Husk at vi er barna til våre foreldre og barnabarna til besteforeldrene våre selv om vi er voksne.

 

Joda, enhver må få gjøre som de ønsker, men man bør samtidig sette seg inn i andre følelser.  Så hvorfor dette hemmelighetskremmeriet ved å reise bort og gifte seg?  For å så å forvente at de hjemme skal juble av glede når de får vite hemmeligheten, kanskje ikke en gang direkte fra de som har giftet seg, men via noen andre?  Jeg sier ikke at dere gjør det, HI, men jeg kjenner mer enn en som har giftet seg slik og blitt fornærmet når foreldrene ikke klarer å vise udelt glede.

 

Det er lov å gifte seg uten å ha med familien, men da synes jeg at man må kunne stå for det og gi de nærmeste beskjed på forhånd.

 

Jeg ville selvfølelig ikke ha slått hånda av noen av mine unger om de giftet seg i hemmelighet, men jeg ville blitt lei meg og skuffet.

[Anonym bruker]

Nei, jeg synes folk må få bestemme slikt selv. Vi dro bort for å gifte oss, men vi sa ifra på forhånd og skal ha en fest etterhvert. Det passet ikke med stort bryllup (økonomi, våre ønsker og graviditet ol.) og vi ønsker å være gift pga at vi har barn sammen.

 

Dere gifter dere for hverandre og dere selv, ikke resten av familien. Jeg for min del er ikke glad i å vise følelser offentlig så en liten intimt vielse ble riktigere for meg enn å gjøre der stort slik at gjestene koste seg, men ikke jeg som var bruden.

 

 

 

Anonymous poster hash: 911b9...c3c

[Anonym bruker]

Jeg er gravid nå og babyen vil være ca 2 mnd til jul. Jeg har vært gift før, 9 år siden skilsmissen. Jeg vet hvilke forberedelser som ligger bak et (kirke)bryllup og har rett og slett ikke lyst til å gå gjennom det igjen. Samboeren min er enig! Han er heller ikke medlem av statskirka. Tenker egentlig det er verst for hans familie (hans mor). Men vi tenker ha en uformell fest når vi kommer hjem igjen.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a8c50...b58

[Gjest Aprikos Syltetøy]

Da kan man jo begynne å lure på om det er bryllupet eller ekteskapet som er det viktigste da.. Folk bør heller være gla på deres vegne istede for å erge seg over at de ikke ble bedt! DET er egoistisk det!!! 

Det er deres dag, og deres bare. Åssen DERE velger å feire den er totalt opp til dere. 

Gratulerer forresten som snart gift

[Anonym bruker]

Min svigermor har sagt til sønnen sin at det ikke blir noen bryllupsgave hvis han gifter seg uten at hun vet det. Har gitt tydelig beskjed om at hun blir snurt om det skjer.

 

Anonymous poster hash: 2be1b...02e

[Anonym bruker]

Jeg forventer ikke gaver fra noen. Vi vil bare gifte oss. Det er vår gave til oss selv.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a8c50...b58

[Gjest ronja røverdatter]

Da kan man jo begynne å lure på om det er bryllupet eller ekteskapet som er det viktigste da.. Folk bør heller være gla på deres vegne istede for å erge seg over at de ikke ble bedt! DET er egoistisk det!!! 

Det er deres dag, og deres bare. Åssen DERE velger å feire den er totalt opp til dere. 

Gratulerer forresten som snart gift

 

Det har ikke noe med å erge seg over ikke å bli bedt å gjøre eller at festen er viktigere enn ekteskapet. Det har med å gjøre at man som foreldre er opptatt av barna sine og gjerne vil ta del i merkedagene og for mange er det en stor dag når barna f.eks gifter seg.  

 

Hvordan ville du som mor ha reagert om far plutselig bestemte seg for å konfirmere barnet uten at du visste det?  Du fikk bare i ettertid høre at det var gjort og det var en flott dag og de hadde kost seg med god middag. Det kan selvfølgelig ikke helt sammenlignes, men det kan sammenlignes likevel fordi for foreldre er det fremdeles barna våre og vi vil gjerne være der på de store dagene, i alle fall få vite om dem og være med i tankene.

 

Som voksne vet vi at vi ikke kan få det som vi vil, og vi kan ikke lenger bestemme over barna våre, men vi må få lov til å bli skuffet og lei oss i alle fall der og da.  Det betyr ikke at vi ikke er glade på barnas vegne.

 

Men hvorfor må man gjøre sånn i hemmelighet?  Er det ikke bedre å være ærlig å si i fra på forhånd?  

[Anonym bruker]

 

Da kan man jo begynne å lure på om det er bryllupet eller ekteskapet som er det viktigste da.. Folk bør heller være gla på deres vegne istede for å erge seg over at de ikke ble bedt! DET er egoistisk det!!! 

Det er deres dag, og deres bare. Åssen DERE velger å feire den er totalt opp til dere. 

Gratulerer forresten som snart gift

 

 

Det har ikke noe med å erge seg over ikke å bli bedt å gjøre eller at festen er viktigere enn ekteskapet. Det har med å gjøre at man som foreldre er opptatt av barna sine og gjerne vil ta del i merkedagene og for mange er det en stor dag når barna f.eks gifter seg.  

 

"Hvordan ville du som mor ha reagert om far plutselig bestemte seg for å konfirmere barnet uten at du visste det?  Du fikk bare i ettertid høre at det var gjort og det var en flott dag og de hadde kost seg med god middag. Det kan selvfølgelig ikke helt sammenlignes, men det kan sammenlignes likevel fordi for foreldre er det fremdeles barna våre og vi vil gjerne være der på de store dagene, i alle fall få vite om dem og være med i tankene.

 

Som voksne vet vi at vi ikke kan få det som vi vil, og vi kan ikke lenger bestemme over barna våre, men vi må få lov til å bli skuffet og lei oss i alle fall der og da.  Det betyr ikke at vi ikke er glade på barnas vegne.

 

Men hvorfor må man gjøre sånn i hemmelighet?  Er det ikke bedre å være ærlig å si i fra på forhånd?

Hvordan ville du som mor ha reagert om far plutselig bestemte seg for å konfirmere barnet uten at du visste det?  Du fikk bare i ettertid høre at det var gjort og det var en flott dag og de hadde kost seg med god middag.

 

Nei, det kan IKKE SAMMENLIGNES, da det du skriver gjelder et BARN og ikke voksne folk. Skjønner jo at foreldre og familie kan bli lei seg, men det er etter min mening fortsatt en privatsak å gifte seg.

 

Være ærlig om det? Kanskje man ikke ønsker mas/press fra foreldre om bryllupsfest ol.?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a8c50...b58

[Love my kidz]

Du kjenner din familie best HI, hvordan tror du de vil reagere da? Jeg kunne godt giftet meg borte, men ikke hemmelig og som en overraskelse. Ville fortalt mine nærmeste og latt de glede seg over det på forhånd, og t.o.m latt de bli med (på egen regning) dersom de gråtkvalt insisterte

[Gjest ronja røverdatter]

 

 

Da kan man jo begynne å lure på om det er bryllupet eller ekteskapet som er det viktigste da.. Folk bør heller være gla på deres vegne istede for å erge seg over at de ikke ble bedt! DET er egoistisk det!!! 

Det er deres dag, og deres bare. Åssen DERE velger å feire den er totalt opp til dere. 

Gratulerer forresten som snart gift

 

Det har ikke noe med å erge seg over ikke å bli bedt å gjøre eller at festen er viktigere enn ekteskapet. Det har med å gjøre at man som foreldre er opptatt av barna sine og gjerne vil ta del i merkedagene og for mange er det en stor dag når barna f.eks gifter seg.  

 

"Hvordan ville du som mor ha reagert om far plutselig bestemte seg for å konfirmere barnet uten at du visste det?  Du fikk bare i ettertid høre at det var gjort og det var en flott dag og de hadde kost seg med god middag. Det kan selvfølgelig ikke helt sammenlignes, men det kan sammenlignes likevel fordi for foreldre er det fremdeles barna våre og vi vil gjerne være der på de store dagene, i alle fall få vite om dem og være med i tankene.

 

Som voksne vet vi at vi ikke kan få det som vi vil, og vi kan ikke lenger bestemme over barna våre, men vi må få lov til å bli skuffet og lei oss i alle fall der og da.  Det betyr ikke at vi ikke er glade på barnas vegne.

 

Men hvorfor må man gjøre sånn i hemmelighet?  Er det ikke bedre å være ærlig å si i fra på forhånd?

Hvordan ville du som mor ha reagert om far plutselig bestemte seg for å konfirmere barnet uten at du visste det?  Du fikk bare i ettertid høre at det var gjort og det var en flott dag og de hadde kost seg med god middag.

 

Nei, det kan IKKE SAMMENLIGNES, da det du skriver gjelder et BARN og ikke voksne folk. Skjønner jo at foreldre og familie kan bli lei seg, men det er etter min mening fortsatt en privatsak å gifte seg.

 

Være ærlig om det? Kanskje man ikke ønsker mas/press fra foreldre om bryllupsfest ol.?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a8c50...b58

 

 

Det kan være mange grunner til at man ønsker det.  Og sikkert grunner til å gjøre det også.  Men da må man samtidig ikke bli sur eller fornærmet fordi andre voksne ikke hopper i taket av glede over det man som voksne gjør.

 

Og sammenligningen min er ikke helt bak mål rent følelsesmessig.  Selv om den selvfølgelig er er ganske søkt ellers.  

[Anonym bruker]

Dere gjør jo som dere selv har lyst, men den "uformelle festen" etterpå synes jeg dere bare kan droppe da. Det er bare en billig måte å komme unna selskapet samtidig som det gir signaler om at dere forventer like mye gaver som andre uten at gjestene får være med på det som betyr noe.

Anonymous poster hash: 60dc1...b6e

[Gjest Emea]

Det er slettes ikke kjipt! Det er deres store dag, og dere deler den evt med de dere vil. 

Bryllup er latterlig dyrt og det baller fort på seg om en skal gjøre alle fornøyd. 

[Anonym bruker]

 

Dere gjør jo som dere selv har lyst, men den "uformelle festen" etterpå synes jeg dere bare kan droppe da. Det er bare en billig måte å komme unna selskapet samtidig som det gir signaler om at dere forventer like mye gaver som andre uten at gjestene får være med på det som betyr noe.

 

Anonymous poster hash: 60dc1...b6e

HI skriver at hun ikke forventer gaver...

 

Jeg synes det er litt rart at man gifter seg uten å si noe - det hører forlovelsen til. Når det gjelder å gifte seg i utlandet alene er det faktisk noe vi selv overveier. Da slipper vi styr med planlegging, kan hellere betale 100000 ned på boliglånet og slikt. Vi er for det første ikke kristne, så et stort kirkebryllup er ikke viktig for oss, for det andre synes vi en uformell fest er hyggeligere (vi forventer ikke gaver) og for det tredje har vi vært sammen i mange år og har barn så da blir hele ideen om å feire ekteskap litt søkt synes jeg. For oss er ekteskap en praktisk foranstaltning i forhold til arv og sånn. Ikke noe "ja til gud", bare ja til hverandre, og det trenger strengt tatt ikke andre å blande seg oppi.

 

Anonymous poster hash: 098b2...aae

[Anonym bruker]

 

Dere gjør jo som dere selv har lyst, men den "uformelle festen" etterpå synes jeg dere bare kan droppe da. Det er bare en billig måte å komme unna selskapet samtidig som det gir signaler om at dere forventer like mye gaver som andre uten at gjestene får være med på det som betyr noe.Anonymous poster hash: 60dc1...b6e

HI skriver at hun ikke forventer gaver...

Jeg synes det er litt rart at man gifter seg uten å si noe - det hører forlovelsen til. Når det gjelder å gifte seg i utlandet alene er det faktisk noe vi selv overveier. Da slipper vi styr med planlegging, kan hellere betale 100000 ned på boliglånet og slikt. Vi er for det første ikke kristne, så et stort kirkebryllup er ikke viktig for oss, for det andre synes vi en uformell fest er hyggeligere (vi forventer ikke gaver) og for det tredje har vi vært sammen i mange år og har barn så da blir hele ideen om å feire ekteskap litt søkt synes jeg. For oss er ekteskap en praktisk foranstaltning i forhold til arv og sånn. Ikke noe "ja til gud", bare ja til hverandre, og det trenger strengt tatt ikke andre å blande seg oppi. Anonymous poster hash: 098b2...aae

Du tok mine ord ut av munnen.

 

Festen etter vi kommer hjem blir evt stelt i stand mest for å gjøre familien fornøyd faktisk. Bote litt på skuffelsen jeg antar vil komme, på en måte.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a8c50...b58

[Pepsimamma]

Et vennepar av oss giftet seg her hjemme, hemmelig. Vi fikk melding noen dager etter, sent en kveld på sms, litt sånn åja og så har vi giftet oss...

 

Vi gav ingen gave, siden det ble gjort slik tenkte vi at de ikke ville ha oppmerksomhet. Bruden ble sur og 4 måneder etterpå fikk vi sms om at de skulle ha fest for oss venner, bryllupsfest! Vi fikk Toro gryterett på papptallerker og ingenting minnet om noe annet enn vanlig vennefest. Men bruden fikk gavene sine som hun gjorde stort nr av! :-)

 

Et annet vennepar giftet seg på tinghuset med kun foreldre og søsken tilstede. De gav beskjed om at de ikke ønsket flere tilstede pga ønsket ikke oppmerksomhet.

 

De inviterte foreldre, besteforeldre, søsken og de 5 nærmeste venneparene hjem til seg samme kveld. Foreldre og besteforeldre fikk sagt noen ord! Vi fikk enkel, god mat og litt god vin!

 

En fantastisk kveld og et av de fineste bryllup vi har vært i! Bruden har i ettertid sagt at det ble gjort på den måten for foreldrene sin del, men at det ble et minne for livet!

[Pepsimamma]

Ikke de 5 nærmeste venneparene, men vennene. Vi ble invitert uten følge pga de ikke ønsket så mange. Søsken ble invitert med følge

[Anonym bruker]

nei, ikke kjipt i det hele tatt!

Vi planlegger å gjøre akkurat det samme.. jeg fatter ikke denne 'vi må ha stort bryllup for det vil mamma, eller svigers, eller <putt inn hvem det måtte være>-tankegangen!

 

Vi gifter oss for å si enda tydeligere til hverandre og omverdenen at vi har valgt hverandre - og vi velger å gjøre dette på en måte som passer OSS!

Vi stikker av, og forteller egentlig ingen om planene.. perfekt for oss!

 

Men hvis man gifter seg for gavene så bør man kanskje stelle istand kjempefest.. men helst egentlig revurdere hele giftermålet  

Anonymous poster hash: 950c0...aa9

[Major HotLips Houlihan]

Vi skal gjøre akkurat det samme og jeg vet at søstrene hans kommer til å bli fornærmet. Men det får de bare være, det et vi som bestemmer hvordan vi vil gjøre det!

[Anonym bruker]

Som sagt, vi gifter oss fordi vi vil være gift, ikke for gaver, fest eller noe sånt!

 

Er det så galt da... Hi

 

Anonymous poster hash: a8c50...b58

[Anonym bruker]

Som sagt, vi gifter oss fordi vi vil være gift, ikke for gaver, fest eller noe sånt!

 

Er det så galt da... Hi

 

Anonymous poster hash: a8c50...b58

Nei, det er ikke så galt, men det er også forstålig at familie og venner blir skuffet over at dere ikke vil dele dagen med dem.

 

Anonymous poster hash: 60dc1...b6e