Anonym bruker Skrevet 11. august 2013 #1 Skrevet 11. august 2013 Mannen jeg har 3 barn med begynner å oppføre seg som en følelsesløs alkoholiker. I mine øyne drikker han for mye, eller jeg syns ikke han har et normalt forhold til alkohol lenger. Har prøvd å si til han at vi hverken har penger til dette, og at det heller ikke er greit ellers. Har prøvd å si at jeg vil ha slutt på forholdet og han får selv velge. Da kan han reagere med å stikke ut å drikke istedet for å face problemene. Eller dra ut med bilen og sette meg i knipe, bli borte flere dager og sørge, jeg må enten la være å dra på jobb hvis jeg jobber, ellers gå mange kilometer med ungene til barnehagen feks. Derfor er det best å ikke si noe, og la dagene gå og håpe det blir lenge til neste gang. Som i dag, han skulle på fisketur. Ble sittende hos vennen sin å drikke etterpå og kom hjem mange timer senere enn planlagt. Dette passet utrolig dårlig av grunner jeg ikke vil skrive da jeg er redd for å bli gjenkjent. Vi er begge avhengige av hverandres penger for å bo i huset, vi har lykkelige og trygge barn som elsker mammaen og pappaen sin. Men de blir større og vil forstå etterhvert. Jeg vet han elsker meg høyt. Noen gode råd? Hva ville DU gjort?? Anonymous poster hash: 53d5d...17c
Anonym bruker Skrevet 11. august 2013 #2 Skrevet 11. august 2013 Få time på FVK. Hvis det ikke nytter, flytt. Anonymous poster hash: 5b148...7bb
Anonym bruker Skrevet 11. august 2013 #3 Skrevet 11. august 2013 Få time på FVK. Hvis det ikke nytter, flytt. Anonymous poster hash: 5b148...7bb Dit nekter han å være med......alt skal være så perfekt. Jeg vil jo egentlig flytte, men vi er på den annen side en veldig sammensveiset familie og jeg skulle gjort mye for å reparere han igjen Anonymous poster hash: 53d5d...17c
Anonym bruker Skrevet 11. august 2013 #4 Skrevet 11. august 2013 Barna dine merker at far er full. De merker slik mye bedre enn voksne. Har selv en far som har drukket litt opp igjennom årene. Den dagen de blir gamle nok vil du klandres like mye som far, det var du som ble boende. Anonymous poster hash: b5545...9fc
PrinsessensMor Skrevet 11. august 2013 #5 Skrevet 11. august 2013 hadde det vært meg, så hadde jeg nok tatt med meg ungene og flyttet ut. er ikke bra for de å bo i ett slikt miljø, der merker ting utrolig fort. og det blir hengene igjen lenge etter at det er over.
Anonym bruker Skrevet 11. august 2013 #6 Skrevet 11. august 2013 Neineinei, hvor mange varsellamper trenger du, egentlig? Du bør få deg selv og ungene bort fra ham, jeg tror ikke du innser hvor mye skade slik drikking gjør. Uff, jeg vet jo du ikke kommer til å høre på meg, men må bare skrive det likevel. Jeg har vært barnet i en slik situasjon. Anonymous poster hash: 021fb...ea8
Anonym bruker Skrevet 11. august 2013 #7 Skrevet 11. august 2013 Jeg tror du trenger å lese litt om det de på svensk kaller "medberoande", har sett noen her inne bruke begrepet co-ansvarlig. Det går kort sagt ut på at den som fortsetter å leve med en rusmisbruker og ikke stiller klare krav (og ikke minst at de blir gjennomført!!) og som er med på å beholde masken utad - den er medansvarlig for at den som drikker kan fortsette å drikke. Dette er et valg mannen din må ta. Han har i realitetet bare to valg. Enten så gjør han noe med problemet - dvs skaffer seg hjelp og slutter å drikke. Eller så mister han familien sin - om det skjer nå snart eller om noen år vet ingen, men en dag kommer du og/eller barna til å få nok. Men du må stille krav til ham. Og første krav må være at han og dere får hjelp. Hvis han nekter å skaffe seg hjelp og ikke vil slutte å drikke så må han innse at han velger bort familien sin. Da må du vise ham at hans valg får følger! Du kommer til å slite deg ut om du skal fortsette å skjule hans alkoholproblemer. Da går det ut over barna på toppen av at de merker det når far er ruset eller er bakfull. Du skriver at dere har trygge barn i dag. Ta de grepene som trengs og still de kravene som skal til for at de skal forbli trygge barn. Barn av alkoholikere blir fort til utrygge barn - selv om de utad tilsynelatende viser en trygg maske. De lærer å "overleve". Hvis du ikke gjør noe nå så hjelper du mannen din til å fortsette alkoholmisbruket. Enten søker han hjelp og følger opp det, eller så går du - det må være et ultimatum. Håper mannen innser alvoret, at han trenger hjelp. Det er tøft å innrømme at man ikke har kontroll og føle at man mister maska. Men om han fortsetter som nå så risikerer han å ødelegge hele resten av livet sitt. For en dag vår han et nivå hvor han ikke greier å skjøtte pliktene sine, en dag kommer han til et punkt hvor du gir ham opp, og en dag kommer han til å se sorgen og forakten i sine barns øyne. Men det kan han slippe om han greier å innrømme at han nå trenger hjelp, og faktisk gjør noe med det. Anbefaler deg å ta kontakt med noen som har erfaring ift behandling av alkoholmisbruk. Det finnes visstnok også støtteforeninger for pårørende. Jeg tror du trenger støtte i den tiden som ligger foran deg. Lykke til! Anonymous poster hash: f5ed5...eea
Anonym bruker Skrevet 11. august 2013 #8 Skrevet 11. august 2013 Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er, men jeg reagert tidlig på min fars alkoholbruk (har jeg fått fortalt senere). De første minnene jeg kan huske selv er fra da jeg var ca 4-5, og det er tunge ting. Barn merker dette så veldig godt, det er ikke lenge til de ikke er de trygge barna dine lengre, men heller redde. Du må ikke bli hos denne mannen, det vil bare eskalere. Jo lenger du dekker over for ham, jo dypere blir du dratt inn i det du også. Gå nå! Anonymous poster hash: df53e...412
Anonym bruker Skrevet 11. august 2013 #9 Skrevet 11. august 2013 Takk for fine ord, jeg skal ta det med meg. Nå er det ikke slik at han er mye full, og barna har aldri sett han full, men det er hvordan han blir NÅR han drikker som skremmer meg, og det at han ikke kan stoppe NÅR han drikker. Altså, det er ikke sånn at han tar noe midt i uka f.eks som regel, heller ikke hvis jeg ikke er hjemme dvs at han er alene med barna, men ikveld f.eks så ble en fisketur med kompis til fylletur, dette var ikke planlagt og da mener jeg det ikke er greit så lenge han blir stor i kjeften mot meg og en helt annen person når han kommer hjem(mye senere enn planen) Det jeg vet er at jeg ikke vil ha det sånn, men problemet er jo at det er så vanskelig å snakke med han om det fordi han reagerer så veldig(som å bli borte osv) Anonymous poster hash: 53d5d...17c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå