Mannen min er sur og lei seg...

[Anonym bruker]

Mannen min tilhører en søskenflokk på tre der den ene broren alltid har hvert den som får litt mer enn de andre to. Slik har det alltid hvert og slik jeg ser det kommer det aldri til å forandre seg. (Av en eller annen grunn tror foreldrene at alt er så mye mer vanskelig for denne broren enn de to andre søsknene, derfor må han få litt ekstra).

 

I dag har mannen min hvert dritsur og lei seg i heeeele dag fordi broren fikk en splitter ny ipad av foreldrene. Foreldrene fikk ikke til å bruke ipaden så de ville gi den til en av barna sine. Mannen min hadde av en eller annen merkverdig grunn trodd at han skulle få den siden broren nylig har arvet en pc, en bil og en bunad.

 

Tingen er at jeg ikke kan forstå hvorfor den urettferdigheten går så mye inn på mannen min, slik har det alltid hvert og slik kommer det alltid til å være. Kan ikke han bare drite i det og akseptere det?? Jeg vet heller ikke hva jeg skal si til mannen min for at han skal være litt mindre lei seg, men noe må jeg si for han er skikkelig nedafor på grunn av dette.

 

 

Anonymous poster hash: d87c4...66b

[Anonym bruker]

Det er jo ikke tingene som er poenget her, det er jo ganske åpenbart. Han føler seg mindre elsket og han forstår ikke hvorfor siden han hele livet har forsøkt å være bra nok. Forstår ham godt.

 

Anonymous poster hash: 63eaf...9e7

[Anonym bruker]

Jeg kan godt forstå mannen din...Vi er også en søskenflokk på 3 hvor det har vært samme skjevfordelingen.. Jeg gikk i mange år å var sint og lei, fordi de to andre søskene mine fikk mer enn meg, enda de begge hadde bedre økonomi enn meg og dermed skulle klart seg godt.

Jeg ble bare nødt til å skjerpe meg og jeg bestemte meg for å ikke forvente noe fra mine foreldre. Dette var noe jeg bestemte meg for selv, og var jeg deg, ville jeg  prøvd å få mannen din til å gjøre det samme. ALT blir  så mye bedre hvis man lar vær å forvente noe.. da blir ikke fallhøyden så enorm..

 

Anonymous poster hash: 161f8...5c6

[Lektor Doppler med tillegg]

Noter ned alt broren får som mannen din ikke får, og bruk det når arvestriden kommer. Broren blir tydelig forfordelt. Men jeg skjønner jo at det er mer handlingen enn pengene mannen din er lei seg for.

[LillaGorilla♥♥]

Det er jo følelsen av at foreldrene er mer glad i broren enn ham som gjør ham lei seg, ikke tingene i seg selv.

[Anonym bruker]

Mannen din bør ta et oppgjør med foreldrene sine og spørre de rett ut HVORFOR det er sånn at broderen alltid får alt og at han aldri får noe. Hvorfor trenger denne broren flere ting/penger. Å skriv gjerne en liste over alt broren har fått og hva han selv har fått.

 

Kanskje de da kan åpne øynene ???

Anonymous poster hash: 4a26c...e9c

[Anonym bruker]

Skjønner at det er sårt for mannen din! Blir så irritert når foreldre gjør sånne ting altså, det burde ikke være nødvendig!

 

Vis forståelse for at mannen din synes dette er trist og leit, og ikke gi han problemer for at han reagerer på dette. Det er ikke sikkert det er lett for han å akseptere dette, som du sier du vil han skal gjøre.

Anonymous poster hash: 1b97b...071

[Anonym bruker]

 

Jeg kan godt forstå mannen din...Vi er også en søskenflokk på 3 hvor det har vært samme skjevfordelingen.. Jeg gikk i mange år å var sint og lei, fordi de to andre søskene mine fikk mer enn meg, enda de begge hadde bedre økonomi enn meg og dermed skulle klart seg godt.

Jeg ble bare nødt til å skjerpe meg og jeg bestemte meg for å ikke forvente noe fra mine foreldre. Dette var noe jeg bestemte meg for selv, og var jeg deg, ville jeg  prøvd å få mannen din til å gjøre det samme. ALT blir  så mye bedre hvis man lar vær å forvente noe.. da blir ikke fallhøyden så enorm..

 

 

Anonymous poster hash: 161f8...5c6

 

Og når det er sagt, så vet jeg at jeg var et mindre ønsket  barn enn mine søsken, for jeg var så uheldig å overhøre en samtale i mine yngre dager...

 

Anonymous poster hash: 161f8...5c6

[Anonym bruker]

 

 

Jeg kan godt forstå mannen din...Vi er også en søskenflokk på 3 hvor det har vært samme skjevfordelingen.. Jeg gikk i mange år å var sint og lei, fordi de to andre søskene mine fikk mer enn meg, enda de begge hadde bedre økonomi enn meg og dermed skulle klart seg godt.

Jeg ble bare nødt til å skjerpe meg og jeg bestemte meg for å ikke forvente noe fra mine foreldre. Dette var noe jeg bestemte meg for selv, og var jeg deg, ville jeg  prøvd å få mannen din til å gjøre det samme. ALT blir  så mye bedre hvis man lar vær å forvente noe.. da blir ikke fallhøyden så enorm..

 

 

Anonymous poster hash: 161f8...5c6

 

Og når det er sagt, så vet jeg at jeg var et mindre ønsket  barn enn mine søsken, for jeg var så uheldig å overhøre en samtale i mine yngre dager...

 

Anonymous poster hash: 161f8...5c6

 

 

Å nei, så vondt! Kan jeg spørre om hva de sa? Så grusomt!

 

Anonymous poster hash: 0710b...624

[Anonym bruker]

Jeg kan også forstå mannen din! Det er lett å si at man ikke skal bry seg, men når man gjentatte ganger opplever å bli nedprioritert fremfor andre søsken så gjør det vondt uansett hvor gammel man er. I mitt tilfelle så blir jeg ikke husket på når jeg har bursdager engang å mine søsken har fått den ene reisen etter den andre i tillegg til en masse andre dyre ting både i bursdagsgave og ellers.

 

Anonymous poster hash: 945f1...1b9