Unge som hater å være ute...

[Anonym bruker]

Jeg er no litt rådvill. Eldste på 9 år har en bestevenn han har hatt siden bhg.

 

Gutten vår liker veldig godt å være inne å spille på iPad, Ps3, leke med lego etc. Men han liker også kjempegodt å være ute i gata og sykle, skate, klatre i trær, leke "krig" etc etc. med resten av gjengen som bor rundt her.

 

Problemet er at denne bestevennen hater å være ute. Her i huset bestemmer jeg, og gir beskjed at nå må de ut om det er fint vær eller de har fått litt spilletid.

Da er det offing og åkking fra denne gutten (som også smitter over på min) og om min gutt sykler eller skater sitter gjerne denne bestevennen på trappa med hodet demonstrativt i hånda og ser sur ut.

 

Om jeg spør om han har ikke vil være med å leke, er svaret nei det er kjedelig. Samtidig har han aldri noen forsalg på hvilke uteaktiviteter han har lyst til. Sier bare "vet ikke, alt er kjedelig" og er like sur.

Om jeg spør om han heller vil hjem, er svaret nei.

Kun når de får komme inn sprudler han, og er i godt humør.

 

Om jeg sender de ned på lekeplassen eller fotballbanen med beskjed om at de må være ute i f eks en time, kommer de rekende tilbake etter fem minutter og denne gutten begynner å mase om å  få komme inn.

 

I dag sprakk jeg litt, og sa klart fra til han at han virkelig må jobbe litt med seg selv, for det er ikke normalt at 9 åringer er så allergisk mot frisk luft.

Han svarte ikke noe på det.

 

Foreldrene er klar over det, men hjemme er det gutten som bestemmer. De er begge litt bedagelige, og setter nok pris på at han synes men ikke høres.

 

 

Hva hadde dere gjort ?

Jeg kjenner jeg blir mer og mer irritert, samtidig som han er bestevennen til eldstemann.

Det er sånn at jeg kvir meg litt for å be han hit (kjøreavstand) og vil f eks ikke han han med meg en helg på hytta for da ønsker vi å gå turer med ungene og pleier å ha det koselig.

Ungene er også med meg på fjelltur rett som det er, og trives med det. Vi har også hatt med andre kamerater på tur, og de synes det er kjempekjekt.

 

 

Anonymous poster hash: fa07f...9f2

[Anonym bruker]

Dytt

Anonymous poster hash: fa07f...9f2

[ønsker_smått]

hei

 

Dette er nok frustrerende for deg, men også din gutt! Vi lever desverre i en veldig teknologisk verden, og det er tydelig her at denne gutten er ikke vant med å være ute. jeg ville ha tatt meg en prat med foreldrene til denne gutten, dette kan være ubehagelig! Men det er også en del du kan gjøre Når man ikke har mange erfaringer med å være ute har man ikke mye kunnskap og ferdigheter i aktiviteter som man gjør ute..

 

Så det du kan gjøre er å være med guttene å leke! at han ikke vil sykle eller skate henger kanskje med at han ikke har utviklet motoriken som trengs for å gjøre det. begyn å leke med gutten din, la han stå eller sitte på skateboardet mes du dytter i fart, mens denne bestevennen ser på. prøv deg på å skate du og, mist balansen, lat som du faller osv, si at øvelse gjør mester. Spør så om denne gutten vil lage fart til deg mens du sitter på brettet, så prøver dere å bytte på etterpå en må begynne en plass!

 

vær med de ut! først kan du styre leken, introdusere nye leker, så kan de være med å påvirke.

 

det jeg mener er at du kan introdusere aktiviteter og utelek for han, begynne i det små. Ta det han intresserer seg for inne med ut. f.eks, spiller han skylander(eller hva det heter) gå ut å lek det

 

Etterhver vil kanskje hans interresse for uteleker og aktiviteter stige. Men en må ta små steg

 

Men når det er sagt er det ikke alle som liker å være ute. Prøv å prat med han om hvorfor han ikke vil.

 

vet dette er masse, spesiellt med tanke på at det ikke er ditt barn, men det kan hjelpe denne unge gutten, din gutt men det kan også hjelpe deg og ditt syn

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Bestevennen høres ut som min gutt. Hvordan vet du hvordan foreldrene er med gutten når han er hjemme?

Men, skjønner jo at det er kjipt. Synes også det er dumt at min sønn er sånn, og jeg jobber mot at han også skal trives ute med venner. Han har alltid vært en gutt som helst vil være inne, da han var bitteliten også..

 

Anonymous poster hash: 932f6...ca7

[Anonym bruker]

Fordi vi kjenner foreldrene også ganske godt etterhvert.

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: fa07f...9f2

[Anonym bruker]

Hvis du kjenner dem godt kan du kanskje prate med dem og bli enig om en måte å gjøre det på?

Ellers tror jeg det letteste er å lage klare regler. "I dag får dere ikke være inne i de hele tatt", for eksempel. Eller at de må være ute til klokka 15 før de får komme inn.

Hvis du er supertydelig i utgangspunktet er det mindre å krangle på. Ikke vær redd for å si fra til den andre gutten heller. Han er ni år og skjønner godt hva du sier.

 

Anonymous poster hash: 13618...07a

[Anonym bruker]

Problemet er at vi er ganske tydelige. Kan f ex si : Ja, han kan komme til oss, men i dag er det utedag for solen skinner.

Foreldrene hans er enige, og gutten sier ja.

 

Likevel begynner maset ettee kort tid, selv om vi voksne også er ute hele tiden.

 

Han er nok vant til å få viljen sin bare han maser virker det som.

 

Anonymous poster hash: fa07f...9f2

[Gjest Sekretøsa]

Akkurat sånn er min 9åring og, men her er det vi som bestemmer. Det er et helvete å ha sånne unger, så skjønner deg godt. Vår yngste har alltid vært flink til å leke selv, ute og inne. Desverre blir han mer og mer preget av søsteren, så nå har vi to av dem!!

 

Vi har lurt på å lage spilletid mot utetid. For å spille en halvtime må de først være ute en halvtime..,

[Honningmelon]

Jeg hadde ikke giddet å styre sånn som ønsker_smått over her foreslår. Det syns jeg er foreldrenes oppgave åta seg av.

 

Jeg hadde gitt beskjed om at hjemme hos oss blir det sånn og sånn i dag. Og hvis han bare sutrer så hadde jeg kjørt han hjem.

 

Rett og slett.

[ønsker_smått]

Jeg hadde ikke giddet å styre sånn som ønsker_smått over her foreslår. Det syns jeg er foreldrenes oppgave åta seg av.

 

Jeg hadde gitt beskjed om at hjemme hos oss blir det sånn og sånn i dag. Og hvis han bare sutrer så hadde jeg kjørt han hjem.

 

Rett og slett.

 

Selvfølgelig er det foreldrenes ansvar. Men her har HI spørt om hva en kan gjøre. HI virker som at hun har lyst til å gjøre noe for å forbedre det, både for denne guttens sin del, for sin egen sønn sin del og for sin egen del. Det er ikke alltid at det lurese er å bare sette ned foten på den måten.