jeg angrer!!! ang å flytte utenlands

[Anonym bruker]

Vi skal flytte til statene. Mannen har fått tilbud om jobb der, gode vilkår og vi har takket ja. Skoleplass for ungene er ordnet, jeg har fått innvilget permisjon fra jobben min. Alle gleder seg til å reise utenom meg :-(. Hva om det blir vanskelig for de yngste som ikke kan språket? Hva om jeg blir fullstendig isolert (skal ikke jobbe)? Hva om vi ikke trives med kulturen der? Mannen reiser først, min 1 mnd før oss og jeg som da må gjøre klart huset for utleie samtidig som jeg sjangere tre barn, fritidsaktiviteter og full jobb. Får ikke sove om natta lenger, vil ikke dette!!!

 

Anonymous poster hash: 03ea0...6f8

[Liv & Røre]

Det går nok bra.

Jeg misunner dere muligheten.

Be familie og venner om hjelp

[Anonym bruker]

Siden dere skal leie ut huset regner jeg med at det ikke er for resten av livet..

 

Det kommer nok til å gå kjempefint, det blir en opplevelse for dere alle sammen og for barna er det jo supert å få denne erfaringen og ikke minst språktreningen.

Anonymous poster hash: cdd98...31c

[Anonym bruker]

Det kommer til å bli vanskelig for både deg og barna. Og i ettertid kommer dere til å være kjempeglade for at dere gjorde det og tenke på det som en av de mest minnerike og læringsfulle opplevelsene i livet.

 

Jeg lover!

 

Anonymous poster hash: 104ae...3d9

[ma(G)ma med to små :)]

Hva om dere gjør klart huset så langt det lar seg gjøre før mannen din drar?

 

Unger lærer seg språk veldig raskt, og spesielt engelsk.

Et vennepar av meg flyttet til statene noen år da deres unger var små, og innen fire mnd snakket begge ungene engelsk.

 

Sjekk om det er en norsk sjømannskirke i nærheten. Det er en fin mulighet til å treffe andre i samme situasjon.

 

Ang. Det sosiale, så er min erfaring at dette er lettere i statene enn her hjemme.

Her er alle så travelt opptatt, og nesten alle mødre er i jobb, men der er det jo vanlig at mødrene går hjemme mens ungene er små

Inviter på playdates, og meld ungene på fotball eller noe annet sosialt på fritiden.

 

 

Lykke til! Jeg skulle gjerne ha reist i ditt sted!

 

Hvilken by skal dere bo i? Mulig jeg har noen tips

[Anonym bruker]

Amerikanere er utrulig mye enklere å få kontakt med enn nordmenn. USA er ikke et perfekt land (for å si det mildt), men det skal de ha. Så dere kommer fort til å få venner uansett om du ikke jobber. Jeg ville tro det er mye verre å flytte til norge uten å kjenne noen. Men skjønner at du er redd. Hvis du/barna ikke trives, flytt hjem!!!! Du må ikke være der hele tiden hvis du kjenner at det ikke går. Men jeg ville prøvd først. Håper du trives veldig godt og at det blir en opplevelse for livet. 

 

Har hørt om flere som har flyttet, for så å være "skilt" en periode med flere barn siden ene måtte jobbe en annen plass. Hvis mannen din tjener godt nok til at du kan jobbe veldig redusert/ikke jobbe, så har du mulighet til å flytte hjem igjen med barna mens han fullfører året. For så å pendle litt fram og tilbake med barna. Er mulig, men selvsagt ikke optimalt. Men har hørt om flere med barn som har gjort dette, og de er fremdeles ilag og har det fint den dag idag. Han og du har jo en unik mulighet nå, så blir mest sannsynlig helt fantastisk. Jeg iallfall ville gitt det en tjans for du KAN ombestemme deg etter at dere har flyttet dit. Men gjør det klart for mannen din at det er en mulighet. Han vil sikkert ikke være overlykkelig over det, men det er jo bedre for han at du prøver enn at dere ikke drar i det hele tatt. 

 

 

Anonymous poster hash: c3735...1f8

[Anonym bruker]

Du angrer vel ikke, du bare har litt panikk fordi du vet hva du har, men ikke hva du får:)

Helt normalt, og det går helt sikkert brillefint!

 

Anonymous poster hash: b7bde...4e3

[Nyttårs barn]

Tror nok at det er lettere å bli kjent med andre mammaer i USA. De har flere som går hjemme, og en annen kultur for aktiviteter på dagtid.

Og så er de mye mer utadvendte enn vi er her, og mer åpne og inkluderende.

Dette blir jo en mulighet for deg til å kunne gjøre ting for deg selv, kanskje du kan trene mye eller ta kurs/videreutdanning.

Tror dere vil trives etterhvert, men skjønner at du er ambivalent. Klart det blir store forandringer, men vær åpen og gi det en sjanse.

Hvis du ikke trives etter et halvt år så kan du vel vurdere å ta med ungene å flytte hjem igjen, det er ikke værre.

[Nyttårs barn]

http://joannagoddard.blogspot.no/2013/07/10-surprising-things-about-parenting-in_15.html

 

Legger ved en interessant link til deg.

Et skråblikk på norske foreldre sett fra en innflyttet amerikaner

[Anonym bruker]

dette går strålende, bare nerver! Kos dere og nyt muligheten dere har fått! Det er jo ikke for alltid - men for en periode. Dere kommer til å se tilbake på det som en flott tid! Barn lærer språk sinnsykt fort!

Anonymous poster hash: a707d...f7d

[Anonym bruker]

Sønnen min brukte tre mnd før han snakket flytende engelsk, så akkurat den biten tror jeg du kan droppe å bekymre deg for. 

 

Resten går også bra.

Anonymous poster hash: bf803...623

[Gjest FinogFjong]

-hvordan kan du angre på noe du ikke har gjort? Du er stressa over at "alt" faller på deg, det er "bare" dårlig planlegging det. Mye arbeid i forkant, men dere vil få en kjempeopplevelse, litt utover "ferieforelskelsen".

Hadde vi fått muligheten, hadde jeg jublet høyt...

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange beroligende svar. Er vel forhåpentligvis bare nerver... Vi skal bo i housten. Er vist en del norske der tror jeg...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 03ea0...6f8

[Anonym bruker]

http://joannagoddard.blogspot.no/2013/07/10-surprising-things-about-parenting-in_15.html

 

Legger ved en interessant link til deg.

Et skråblikk på norske foreldre sett fra en innflyttet amerikaner

Så gøy det var å lese den bloggen. Jeg bor for tiden selv i utlandet med tre barn. Det er tøft i starten når alle skal komme i gjenge, men jeg er helt sikkert på at dere kommer til å elske det etterhvert. Lykke til HI!

 

Anonymous poster hash: d1d8e...1af

[Anonym bruker]

Amerikanere er som regel mye lettere å komme i kontakt med enn andre nasjonaliteter jeg har møtt, er vennlige og gjestfrie. USA er også et vakkert og variert land med mye å se på og mye å gjøre.

Det kommer til å gå fint!

Anonymous poster hash: 288ef...a5c

[Anonym bruker]

Å som jeg skulle ønske jeg var deg.

 

Men ihvertfall ikke rart du blir litt nervøs og får kalde føtter over et så stor livs endring, men siden dere bare leier ut huset regner jeg med at det er for en periode og du har mulighet til å komme tilbake til norge om ting går i stå.

Barn lærer språk raskt, så det vil fort gå seg til for minste skal du se.

Siden du skal til usa vil jeg foreslå at du velger å gå i en kirke der, selv om du ikke skulle være veldig kristen. Nettopp fordi det er veldig mye sosiale aktiviteter som foregår rundt i kirka og du da kan bli kjent med andre hjemmeværende mødre. og i  Usa er det langt flere av disse en her hjemme.

Om du er et sted med sjømannskirke kan du bruke denne også for å bli kjent med andre norske i området eller du kan finne ut om de har sons of Norway der en organisasjon for norske og norsk ættede.

 

Min erfaring med usa er at folk er utrolig mye enklere å bli kjent med en når en flytter i Norge, de er mer gjestfrie en her og flinkere til å inkludere nye.(kommer selvsagt litt an på hvor du flytter)

men man må jo være litt åpen for å bli kjent med folk da, hilse på naboen oppsøke aktiviteter og slikt 

 

Det blir sikkert en kjempeopplevelse, lykke til.

Anonymous poster hash: 48a9c...89d

[Anonym bruker]

Siden jeg har amerikansk svigerfamilie kjenner jeg USA ganske godt etterhvert, og jeg er helt sikker på at dette kommer til å gå kjempebra! Dersom du er en gjennomsnittlig sosial person har du ingenting å frykte. Barna kommer til å lære språket fort, og dersom du bare engasjerer deg bittelitt for å møte nye mennesker så tror jeg at du lett vil bli kjent med andre. De er åpne og gjestfrie.
Ofte er det mange aktiviter for barna som organiseres gjennom skolen, så dersom du stiller opp litt på slike ting vil du fort møte andre foreldre.

Personlig ville jeg prøvd å holde meg unna et norsk miljø, for meg ville det ødelagt litt av oppholdet, jeg tenker du integrerer deg bedre ved å bli kjent med amerikanere i hovedsak, og det blir lettere å skli inn i kulturen deres, det er ikke så mye forandring som må til. Men dette er min personlige mening.

Vær forberedt på at de noen ganger har litt andre syn på ting enn oss, og sikkert vil du oppdage mange ting som kan overraske deg litt, "the american dream" eksisterer nok f.eks ikke lengre for de fleste, fattigdom er veldig utbredt i noen områder, og ekstrem rikdom i andre. Prøv å bli kjent med kulturen deres på godt og vondt, jeg elsker å undersøke om alle mine "fordommer" om amerikanere og kulturen deres stemmer (det gjør ofte det..både på positive og negative måter)

Og kos dere!! Det er masse og se og oppleve i USA, både med tanke på mat, opplevelser, mennesker og natur. Reis litt rundt dersom dere har mulighet. De fleste er vennlige og behjelpelige.
 

Anonymous poster hash: 53edb...05b

[NormaJean]

Houston er en super by:) jeg er misunnelig!

Hvor skal dere bo?

 

Det kommer til å gå super bra!

[ma(G)ma med to små :)]

Tusen takk for mange beroligende svar. Er vel forhåpentligvis bare nerver... Vi skal bo i housten. Er vist en del norske der tror jeg...

 

HI

 

 

 

 

Anonymous poster hash: [acronym=Full hash:

 

03ea0c911ca18294c968f77e22deb6f8] 03ea0...6f8 [/acronym]

Det ante meg det var i Houston venneparet mitt bodde også, og de stortrivdes! Været er supert, menneskene er utadvente, de fleste mødrene går hjemme, det bor masse nordmenn der, og sjømannskirka er veldig aktiv

 

Anbefaler bydelen Kathy litt utenfor byen, og at dere skaffer dere hus eller leilighet med svømmebasseng!

 

Galveston er en fin by det er verdt å besøke, og kjøpesenteret Galleria har et nydelig juletre i desember.

 

 

 

God tur!

Jeg skulle så gjerne ha vært med!