Dekke opp for utro venninne?

[Anonym bruker]

Normalt ville jeg sagt NEI! Men situasjonen er spesiell.

Venninnen min lever i et elendig forhold. Mannen hennes har vært utro tidligere og behandler henne ekstremt dårlig.

Dessverre får jeg nesten si har hun to barn med ham og er også økonomisk avhengig av ham.

 

Jeg har prøvd tidligere å si at hun kommer til å klare Seg fint alene, at hun får økonomisk støtte og at vi er flere rundt henne som bidrar.

 

Men av en eller annen årsak jeg ikke fatter velger hun å bli.

Nå har hun imidlertid møtt en annen som hun har lyst å bli kjent med, men tør ikke treffe ham uten et alibi.

Jeg ser jo at dette kan bli hennes vei ut av elendigheten, samtidig som jeg synes lite om å lyve. Som prinsipp.

 

Ville du gitt henne alibi?

 

Anonymous poster hash: 1e6aa...28c

[me_87]

Nei ikke faen!

Støtter ikke utroskap hvor elendig forhold hun er i.

Hun får da for faen være voksen nok til å slå opp/skille seg med mannen si først.

[oslofrk]

Nix!

[Gjest Julia1984]

Jeg hadde ikke fortalt han. Jeg hadde ikke forholdt meg til det. Ikke mi. Oppgave p fortelle.

[rasekatten]

Syns ikke det er noe unnskyldning... Utroskap er det styggeste som er... Så nei, hadde aldri blitt med på og juge...

[Anonym bruker]

Hadde ikke sladret, men hadde ikke løyet hvis jeg hadde fått direkte spørsmål om det.

Anonymous poster hash: 48d1f...b9e

[Anonym bruker]

For bestevenninnene mine; Ja. De står meg så nært at jeg ikke leker moralens vokter ovenfor dem. Jeg støtter dem uansett.

Perifer venninne; Nei.

 

Anonymous poster hash: 8aab1...281

[Gjest Aprikos Syltetøy]

Det kunne jeg fint ha gjort for min beste venninne. En bestevenn/bestevenninne er en som ikke dømmer deg, som støtter deg uansett hva. En som er der for deg selvom du kanskje ikke alltid fortjener det. En som lytter, som gir råd og som kan holde på hemmeligheter.

Elsk meg mest når jeg fortjener det minst er det noe som heter.

Og sier som Jahn Teigen: kjærligheten kommer, og kjærligheten går. Men det vi har sammen skal bestå

 

Høres noe naiv ut.. Jeg vet det. Og her er det barn innblandet. Det er ikke bestevenninnens ansvar, mor MÅ ha noen hun også. Selv om hun er utro, så må hun også ha en person å støtte seg til. Vi mennesker trenger det.

Og det skal en god bestevenninne til for å si: jeg liker ikke valget du tok, men jeg støtter deg uansett hva.

 

Når det gjelder dette med barna, ditt ansvar som bestevenninne i den grad du har noe er å påse at bruddet skjer så skånsomt som mulig mht barna. Påminn din venninne dette, og gi henne råd og veiledning i forhold til dette. Lykke til

[Gjest FinogFjong]

Nei.

Dersom hun velger å være utro med en mann som er "så kontrollerende" løper hun en  meget stor risiko, fysisk, psykisk og økonomisk. Det er rent ut idoti.

 

I tillegg ville jeg mistenkt henne for å "smøre på" ifht situasjonen med mannen, da hun er villig til å risikere "alt" for en affære.

 

Kvinner som må "helgardere seg", å ha en ny mann klar for å gå videre har jeg liten respekt for. Avslutt det man holder på med før en går videre, så skal du se at selvtiliten øker, og kvaliteten på mannen en treffer øker...

[Gjest LA8PV]

For bestevenninnene mine; Ja. De står meg så nært at jeg ikke leker moralens vokter ovenfor dem. Jeg støtter dem uansett.

Perifer venninne; Nei.

 

Anonymous poster hash: 8aab1...281

 

Signerer.

[Lektor Doppler med tillegg]

Ja. Om jeg syntes det var den riktige tingen å gjøre i den situasjonen. 

[Musemorbr /]

Nei. Jeg ville med glede dekke for henne hvis hun skulle på visning, eller legge planer for hvordan hun skulle gå frem etter å ha fortalt mannen sin at nå går hun. Men ikke noen sinne for at hun skulle være utro.

[Kyllingbein]

Jeg er så dårlig på å lyve så hadde ikke greid å få frem et alibi, men jeg hadde aldri sladret og hun kan godt si at hun er hos meg selv om hun ikke er det osv.

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg vet ikke.  I utgangspunktet er jeg veldig dårlig til å lyve, så jeg ville hatt problemer med å komme med løgner om det var nødvendig.  Moralen min tilsier at det er galt, at hun bør komme seg ut uten en ny mann, at hun vil ha godt av å lære å stå på egne ben - og sikkert mer også.

 

Men samtidig så vet jeg at verden ikke er så enkel.  Min mors yngre søster levde i et vanskelig forhold, jeg vil ikke gå i detaljer, men hun kom seg ut av forholdet ved hjelp av en "ny" mann og gikk med hodet hevet gjennom all fordømmelse som kom da det kom fram at hun var utro.  Hun stod fram som både sterkere og tøffere enn noen av oss kunne ane at hun kunne være og hun har aldri sagt så mye som et lite vondt ord om drittsekken hun var gift med annet enn til de aller aller nærmeste.  Og slik jeg ser det, var det viktigst at hun kom seg ut av forholdet.  Så hvem vet, kanskje ville jeg ha tenkt det samme overfor en venninne også og dermed valgt å støtte henne, om det så innebar at jeg måtte dekke over for henne.

 

Sånne ting er vel egentlig umulig å svare på før man er midt oppi det og får kjenne på problemstillingen på en nær måte.

[n74]

Men er venninnen din i stand til å velge gode menn? Ganske lett å være så kjærlighetshungrig at hun blir blind...

[*Yuna*]

Jepp, det hadde jeg gjort.

[Mrs Smith]

Ja, hadde støttet min venninne uansett hvor umoralske jeg synes det er, utvfra situsjonen du beskriver. MEN hadde jeg vært nær venn med mannen, verre... Vet ikke helt hvordan jeg hadde taklet det da ..

[Gjest sussie77]

Nei det hadde jeg ikke. Hadde støttet henne hvis hun skulle gå fra han. Støtter ikke utroskap, men hadde heller ikke sagt noe til mannen hennes, Siden han selv hadde vært utro, og forholdet er dårlig. 

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke dekket over noe som helst. Hvis mannen finner ut av det, vil hun ende på ræva ut, og kunne like så godt dratt fra ham for å være sammen med en annen enn å risikere å brått miste hjemmet sitt.

Anonymous poster hash: 02daa...a1f