Ekstrem premature

[Anonym bruker]

Noen som så dokumentaren om barn født i uke 23 på NRK 2 ikveld? Jeg reagerte sterkt på enkelte av scenene der som var sterkt uetiske, og på mange av uttalelsene til politikere og helsepersonell. Jeg er helt rystet.

 

Anonymous poster hash: 33283...f3e

[Anonym bruker]

Hva mener du var så uetisk? Jeg så den, og jeg reagerte ikke på noe.

 

Anonymous poster hash: d4ea9...4f7

[Anonym bruker]

Jeg reagerte på gjenopplivingsscenene som de overhodet ikke burde kringkastet på TV, dessuten argumentene for å ikke gi livreddende behandling til disse barna. Dessuten kunne jeg ikke tro mine egne øyne da jeg så hvordan legen bestemte at de skulle gi seg med gjenopplivningen av den overlevende trillingjenten.

Det var særdeles uproft. Jeg er selv helsepersonell og synes dokumentaren manglet et særdeles viktig element: respekten for de premature, som faktisk er noens barn og ikke bare et uferdig vesen. Vi skal være glade for at vi bor i Norge, som har et verdens beste behandlingsopplegg for premature barn.

 

Anonymous poster hash: 33283...f3e

[Anonym bruker]

Jeg så den. Og jeg må si meg enig i veldig mye... Tallene taler for seg selv. Av 100 barn som er født i uke 23, er det 9 som overlever. Og sv de 9 er det 1 som klarer seg uten varige mén.

Er enig i den sykepleierne som sa at man burde prøve å forebygge premature fødsler. Hun sa også at det går enorme mengder statlige penger for å holde liv i et barn som mest sannsynlig ikke vil komme til å klare seg... Det er faktisk det samme som en del kreftbehandling (noe hun også nevnte). Effekten av en del kreftbehandling har vært så dårlig at man har sluttet å gi den.

Jeg jobber på en spesialskole hvor vi har flere prematurbarn. Mange av de er multihandikappet. Blinde, lamme, stumme, epilepsi, sondemating (alt sammen på samme barn)

Ja, det er stygt å si det, for så klart men ELSKER barnet sitt UANSETT!!! Men er det virkelig verdt det?? For barnet sin del???

 

 

 

Anonymous poster hash: a53f6...27d

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg syns ikke de skal prøve å redde premature før i uke 25 pga alle senskadene de ekstremt premature får. Jeg syns det er helt riktig å avslutte behandling når barna selv gir opp. Et liv med mange senskader og store smerter er ikke et godt liv.

[Anonym bruker]

En ting er selvfølgelig hvorvidt det er etisk riktig å vise slikt på TV, men jeg er enig i at det beste kanskje er å la dem slippe når sjansene for overlevelse er så små, og risikoen for varige, alvorlige mén er så stor. Behandlingen disse små utsettes for er ganske brutal og påfører dem mye smerte, og i mine øyne er det lite etisk forsvarlig.

 

Anonymous poster hash: d4ea9...4f7

[Anonym bruker]

Jeg har ikke sett dokumentaren i dag, men min kusine fikk for 5 år siden tvillinger. De ble født i uke 24, og overlevde. De har ingen pigmenter omtrent og er mildt sagt gjennomsiktige i huden. De er så tynne at det ser ut som om de aldri får mat. De har store problemer med å forholde seg til andre enn hverandre, og har en god del diagnoser begge to. Jeg vet moren og faren sliter med at de ble gjennopplivd, dessverre..

Anonymous poster hash: 9bad4...18b

[Isola&Lille+julegave]

Så ikke dokumentaren, men om mitt barn kommer i uke 23, vil jeg heller la det slippe pga at det mest sansynlig blir skadet for livet hvis det i det hele tatt overlever. Jeg syns ikke det er rett at alt skal overleve for enhver pris!

[3 er nok!]

Jeg synes ikke det var noe uetisk o denne saken, jeg synes derimot det var belysende argumenter for og imot en viktig sak. En sak som blandt annet tar for seg et økonomisk perspektiv samt empati for et barn som ant vil leve, i manges øyne, et uverdig liv.

 

Jeg tror ikke jeg selv ville ønsket behandling for er så prematurt barn, men man kan jo umulig vite hva man hadde gjort dersom man ikke har vært i denne situasjonen. Foreldrene der var ufattelig tøffe som lar seg filme og intervjue i en sånn situasjon, hvertfall!

[Anonym bruker]

hva heter dokumentaren?

Anonymous poster hash: 6759f...885

[Anonym bruker]

tror det er den som ligger på nrk netttv: heter dokusommer: nyfødt og uferdig

Anonymous poster hash: 28e01...0fe

[Anonym bruker]

 

tror det er den som ligger på nrk netttv: heter dokusommer: nyfødt og uferdig

 

Anonymous poster hash: 28e01...0fe

 

Takk.

 

Anonymous poster hash: 6759f...885

[Anonym bruker]

Joda, jeg ser problemene med å satse på barn født så tidlig med tanke på utfallet, men her i Norge er det nok en helt annen medisinsk satsning selv om uke 23 absolutt er enormt marginalt. Det jeg reagerte mest på er vinklingen på det hele. Som jeg sa tidligere så synes jeg ikke det er spesielt respektfullt å vise et barn som gjenopplives, og måten personellet avsluttet før foreldrene hadde kommet til. Det hører ingensted hjemme, selv ikke om foreldrene har godkjent det. Man viser så og si aldri voksne mennesker bli gjenopplivet på TV, og jeg ser ikke hvorfor et forsvarsløst, lite barn skal det heller.

 

Dessuten reagerer jeg på definisjonene her: de er skeptiske til å bruke penger på livreddende behandling av ekstrem premature. Ekstrem premature er babyer født til uke 28, og av disse barna overlever 90 %. Det er sjelden 23 uker gamle babyer fødes prematurt og lever så de største kostnadene i intensiv behandling av premature brukes faktisk på å redde barn som har meget gode sjanser og framtidsutsikter. Ja til å satse på livet!

 

Tror mange av dere ville ha tenkt helt annerledes om det var deres barn som var kommet til verden i uke 24, ikke en av dere hadde sagt nei til å satse da, slik dere nå sier dere ville ha gjort.

 

Anonymous poster hash: 33283...f3e

[3 er nok!]

Joda, jeg ser problemene med å satse på barn født så tidlig med tanke på utfallet, men her i Norge er det nok en helt annen medisinsk satsning selv om uke 23 absolutt er enormt marginalt. Det jeg reagerte mest på er vinklingen på det hele. Som jeg sa tidligere så synes jeg ikke det er spesielt respektfullt å vise et barn som gjenopplives, og måten personellet avsluttet før foreldrene hadde kommet til. Det hører ingensted hjemme, selv ikke om foreldrene har godkjent det. Man viser så og si aldri voksne mennesker bli gjenopplivet på TV, og jeg ser ikke hvorfor et forsvarsløst, lite barn skal det heller.

 

Dessuten reagerer jeg på definisjonene her: de er skeptiske til å bruke penger på livreddende behandling av ekstrem premature. Ekstrem premature er babyer født til uke 28, og av disse barna overlever 90 %. Det er sjelden 23 uker gamle babyer fødes prematurt og lever så de største kostnadene i intensiv behandling av premature brukes faktisk på å redde barn som har meget gode sjanser og framtidsutsikter. Ja til å satse på livet!

 

Tror mange av dere ville ha tenkt helt annerledes om det var deres barn som var kommet til verden i uke 24, ikke en av dere hadde sagt nei til å satse da, slik dere nå sier dere ville ha gjort.

 

Anonymous poster hash: 33283...f3e

De sa jo i dokumentaren at det alene kostet 10 millioner pund i året for å forsøke å redde kun de babyene som ble født i uke 23. De snakket ikke om de som ble født i senere uker.

 

Jeg kan virkelig forstå foreldrenes ønske om livreddende behandling, men jeg må likevel si at jeg er mer for praksisen de bruker i Nederland der babyen får dø i foreldrenes armer uten smertefull behandling. Jeg vet at jeg heller ville dødd enn å bli påført så store smerter når jeg vet at prognosene er omtrent lik null for å leve et "verdig" (i mangel på et bedre ord) liv, om det skulle hendt meg.

[Håper<3]

http://tv.nrk.no/program/koid24001011/dokusommer-nyfoedt-og-uferdig

[Anonym bruker]

Det som gjorde mest inntrykk på meg var intervjuet med hun på 21 år som var for tidlig født..

 

Anonymous poster hash: 6759f...885

[Anonym bruker]

Jeg så den. Og jeg må si meg enig i veldig mye... Tallene taler for seg selv. Av 100 barn som er født i uke 23, er det 9 som overlever. Og sv de 9 er det 1 som klarer seg uten varige mén.

Er enig i den sykepleierne som sa at man burde prøve å forebygge premature fødsler. Hun sa også at det går enorme mengder statlige penger for å holde liv i et barn som mest sannsynlig ikke vil komme til å klare seg... Det er faktisk det samme som en del kreftbehandling (noe hun også nevnte). Effekten av en del kreftbehandling har vært så dårlig at man har sluttet å gi den.

Jeg jobber på en spesialskole hvor vi har flere prematurbarn. Mange av de er multihandikappet. Blinde, lamme, stumme, epilepsi, sondemating (alt sammen på samme barn)

Ja, det er stygt å si det, for så klart men ELSKER barnet sitt UANSETT!!! Men er det virkelig verdt det?? For barnet sin del???

 

 

 

Anonymous poster hash: a53f6...27d

 

Det er litt feil det du sier her også, for den ene av 100 overlever ikke uten varige mén, men ases å ha et fullverdig liv. Dvs at de gjerne har noen skader, som lettere cp, svakhet i ene siden av kroppen, lærevansker, epilepsi osv, men regnes likevel å ha et verdig liv. 

 

Det jeg reagerte mest på i denne dokumentaren var hvordan helsevesenet i England fungerer i forhold til her, at det ikke er noen selvfølge at barna får fysioterapi og skikkelig oppfølging, og når de fyller 18 år får de plutselig ingenting. Her i Norge får jo barn med fysiske handikap som cp, nedsatt funksjon i en arm eller et ben, dårlig motorisk utvikling osv så mye fysioterapi osv det trenger. Hun ene i dokumentaren mente jo at de heller burde bruke de pengene som nå "sløses" vekk på livreddende hjelp til barn født i uke 23 (som likevel dør etter alt fra noen smertefulle døgn til noen uker senere) til heller å hjelpe de som kanskje er født i uke 26 og gi de skikkelig oppfølging i oppveksten. Det er jeg veldig enig i altså.

 

Jeg husker jeg leste en del om premature og så en dokumentar da Nederland bestemte seg for å ikke drive livreddende hjelp til barn født før uke 25, og jeg må si jeg holder veldig med Nederland altså. 

 

Her i Norge er vel grensen 24 uker er det ikke? Jeg har en venninne som fødte i uke 31 og barnet hennes har fått varige skader, bl.a epilepsi, lære- og konsentrasjonsvansker, utagerende og sinnemestringsproblemer, store problemer med å tolke og forstå sosiale koder osv. Ting som gir en vanskelig oppvekst, men likevel antagelig et fullverdig og godt liv når alt kommer til alt. De har vært mye ut og inn av sykehus, bl.a SSE (spesialsykehuset for epilepsi) og min venninne sier at størsteparten av de multihandikappede barna med alvorlige hjerneskader og epilepsi er ekstremt premature... Det får en jo til å lure på om det er verdt det, når livet barnet får er som multihandikappet, et liv som består av bare smerte, sykehusopphold, medisiner osv....

 

Men det er en vanskelig problemstilling, for som foreldre har man jo et desperat ønske om å redde barnet, uansett. Jeg tror ikke at jeg i en slik situasjon hadde klart å tenke noe annet enn: "ikke dø, ikke dø, ikke dø". Derfor må avgjørelsen om å avslutte livreddende legehjelp ligge hos legene, ikke hos foreldrene, som vil føle at de dreper sitt eget barn om de sier barnet ikke skal gjenopplives.

 

Anonymous poster hash: e99f2...90b

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som fødte et barn i uke 24, som faktisk, tro det eller ei, nå fungerer helt normalt. Hun trenger ingen ekstra ressurser i det hele tatt.. Hun er 11 år nå. Så jeg klarer bare å tenke at hvis de setter opp grensen til uke 25, så ville kanskje ikke denne vakre HELT normaltfungerende jenta fått beholdt livet..

Anonymous poster hash: ec6f6...eff

[Anonym bruker]

Joda, jeg ser problemene med å satse på barn født så tidlig med tanke på utfallet, men her i Norge er det nok en helt annen medisinsk satsning selv om uke 23 absolutt er enormt marginalt. Det jeg reagerte mest på er vinklingen på det hele. Som jeg sa tidligere så synes jeg ikke det er spesielt respektfullt å vise et barn som gjenopplives, og måten personellet avsluttet før foreldrene hadde kommet til. Det hører ingensted hjemme, selv ikke om foreldrene har godkjent det. Man viser så og si aldri voksne mennesker bli gjenopplivet på TV, og jeg ser ikke hvorfor et forsvarsløst, lite barn skal det heller.

 

Dessuten reagerer jeg på definisjonene her: de er skeptiske til å bruke penger på livreddende behandling av ekstrem premature. Ekstrem premature er babyer født til uke 28, og av disse barna overlever 90 %. Det er sjelden 23 uker gamle babyer fødes prematurt og lever så de største kostnadene i intensiv behandling av premature brukes faktisk på å redde barn som har meget gode sjanser og framtidsutsikter. Ja til å satse på livet!

 

Tror mange av dere ville ha tenkt helt annerledes om det var deres barn som var kommet til verden i uke 24, ikke en av dere hadde sagt nei til å satse da, slik dere nå sier dere ville ha gjort.

 

Anonymous poster hash: 33283...f3e

Så enig!!!!

 

Anonymous poster hash: 30db6...1d5

[Anonym bruker]

 

Jeg så den. Og jeg må si meg enig i veldig mye... Tallene taler for seg selv. Av 100 barn som er født i uke 23, er det 9 som overlever. Og sv de 9 er det 1 som klarer seg uten varige mén.Er enig i den sykepleierne som sa at man burde prøve å forebygge premature fødsler. Hun sa også at det går enorme mengder statlige penger for å holde liv i et barn som mest sannsynlig ikke vil komme til å klare seg... Det er faktisk det samme som en del kreftbehandling (noe hun også nevnte). Effekten av en del kreftbehandling har vært så dårlig at man har sluttet å gi den.Jeg jobber på en spesialskole hvor vi har flere prematurbarn. Mange av de er multihandikappet. Blinde, lamme, stumme, epilepsi, sondemating (alt sammen på samme barn)Ja, det er stygt å si det, for så klart men ELSKER barnet sitt UANSETT!!! Men er det virkelig verdt det?? For barnet sin del???Anonymous poster hash: a53f6...27d

 Det er litt feil det du sier her også, for den ene av 100 overlever ikke uten varige mén, men ases å ha et fullverdig liv. Dvs at de gjerne har noen skader, som lettere cp, svakhet i ene siden av kroppen, lærevansker, epilepsi osv, men regnes likevel å ha et verdig liv.  Det jeg reagerte mest på i denne dokumentaren var hvordan helsevesenet i England fungerer i forhold til her, at det ikke er noen selvfølge at barna får fysioterapi og skikkelig oppfølging, og når de fyller 18 år får de plutselig ingenting. Her i Norge får jo barn med fysiske handikap som cp, nedsatt funksjon i en arm eller et ben, dårlig motorisk utvikling osv så mye fysioterapi osv det trenger. Hun ene i dokumentaren mente jo at de heller burde bruke de pengene som nå "sløses" vekk på livreddende hjelp til barn født i uke 23 (som likevel dør etter alt fra noen smertefulle døgn til noen uker senere) til heller å hjelpe de som kanskje er født i uke 26 og gi de skikkelig oppfølging i oppveksten. Det er jeg veldig enig i altså. Jeg husker jeg leste en del om premature og så en dokumentar da Nederland bestemte seg for å ikke drive livreddende hjelp til barn født før uke 25, og jeg må si jeg holder veldig med Nederland altså.  Her i Norge er vel grensen 24 uker er det ikke? Jeg har en venninne som fødte i uke 31 og barnet hennes har fått varige skader, bl.a epilepsi, lære- og konsentrasjonsvansker, utagerende og sinnemestringsproblemer, store problemer med å tolke og forstå sosiale koder osv. Ting som gir en vanskelig oppvekst, men likevel antagelig et fullverdig og godt liv når alt kommer til alt. De har vært mye ut og inn av sykehus, bl.a SSE (spesialsykehuset for epilepsi) og min venninne sier at størsteparten av de multihandikappede barna med alvorlige hjerneskader og epilepsi er ekstremt premature... Det får en jo til å lure på om det er verdt det, når livet barnet får er som multihandikappet, et liv som består av bare smerte, sykehusopphold, medisiner osv.... Men det er en vanskelig problemstilling, for som foreldre har man jo et desperat ønske om å redde barnet, uansett. Jeg tror ikke at jeg i en slik situasjon hadde klart å tenke noe annet enn: "ikke dø, ikke dø, ikke dø". Derfor må avgjørelsen om å avslutte livreddende legehjelp ligge hos legene, ikke hos foreldrene, som vil føle at de dreper sitt eget barn om de sier barnet ikke skal gjenopplives. Anonymous poster hash: e99f2...90b

Å få et barn i uke 31 med så store sekveler som du beskriver må være resultat av noe i tillegg til å være prematur, altså tilleggsfaktorer som har medvirket til dette. De fleste barn født etter uke 30 har sjelden sekveler og klarer seg utmerket. Har selv tvillinger født i uke 27 og de ligger, tro det eller, foran skjema både motorisk og kognitivt sammenliknet med barn født rundt jentenes egentlige termin. Prematurmedisin er et av få fagfelt innen medisin med enorm rask utvikling, det lages nye retningslinjer nærmest årlig pga forskning.

Og siden jeg har stått i det selv så har jeg aldri, aldri møtt noen foreldre som ikke har villet kjempe for sin lille. De fleste vil gi barnet sitt en sjanse selv om det er født i uke 23, som er grensen i Norge. Ser de at barnet blir ekstremt dårlig er det selvsagt noe annet, men det å ikke ville gi et barn som viser vilje til å leve en sjanse er for meg en utrolig kynisk holdning. Å sette grensen til uke 25 er drastisk da det ofte er usikkerhet rundt termin, slik at det i visse tilfeller faktisk dreier seg om uke 26 framfor uke 25.

 

Men som nevnt her; dokumentaren gav på ingen måte en etisk bra fremstilling av det premature barnet og problemstillinger rundt behandling. Barna fortjener like mye beskyttelse som den voksne pasient.

 

Mye i programnet handlet om økonomi og andre grupper som heller burde prioriteres, og da må jeg si at kreftbehandling som kanskje gir 3 av 100 6 mnd lenger å leve ikke er noe jeg ville proritert framfor å

redde et barn i uke 25. Det samme gjelder brystrekonstruksjon etter brystkreft som har ført til lengre ventetider for grupper som f.eks barn med leppe-ganespalte og pasienter med anomalier i urinveiene. Det er dette som gjør at helsebudsjettet ryker til himmels. Så for min del synes jeg man skal satse på disse nyfødte som, hvis de viser gode vitalia, kan få en fin fremtid uten store sekveler.

 

Anonymous poster hash: 33283...f3e

[Mamma`n til Will& Ailo]

Joda, jeg ser problemene med å satse på barn født så tidlig med tanke på utfallet, men her i Norge er det nok en helt annen medisinsk satsning selv om uke 23 absolutt er enormt marginalt. Det jeg reagerte mest på er vinklingen på det hele. Som jeg sa tidligere så synes jeg ikke det er spesielt respektfullt å vise et barn som gjenopplives, og måten personellet avsluttet før foreldrene hadde kommet til. Det hører ingensted hjemme, selv ikke om foreldrene har godkjent det. Man viser så og si aldri voksne mennesker bli gjenopplivet på TV, og jeg ser ikke hvorfor et forsvarsløst, lite barn skal det heller.

 

Dessuten reagerer jeg på definisjonene her: de er skeptiske til å bruke penger på livreddende behandling av ekstrem premature. Ekstrem premature er babyer født til uke 28, og av disse barna overlever 90 %. Det er sjelden 23 uker gamle babyer fødes prematurt og lever så de største kostnadene i intensiv behandling av premature brukes faktisk på å redde barn som har meget gode sjanser og framtidsutsikter. Ja til å satse på livet!

 

Tror mange av dere ville ha tenkt helt annerledes om det var deres barn som var kommet til verden i uke 24, ikke en av dere hadde sagt nei til å satse da, slik dere nå sier dere ville ha gjort.

 

Anonymous poster hash: 33283...f3e

Jeg hadde sagt nei til å satse fordi jeg er selv et prematur barn med senskader .. Og det har vært et hardt og slitsomt liv så langt. Og man får liten eller ingen oppfølging etter 18 år og man må kjempe med nebb og klør for å få det man har krav på. Man hører gjerne om solskinnshistoriene til disse prematurbarna, men det er langt flere som virkelig sliter med senskader og disse hører man ikke om.

 

Og senskadene dukker som regel ikke opp før skolealder, hvor man ser at de sliter veldig med for eksempel matte, rettskriving, finmotorikk ,hørsel, syn , konsentrasjon ol.

 

Og nei man har ikke så veldig godt liv når man har sterk epilepsi ,sterk cp ol, det er store handikapp som er tungt å leve med..... Også har man gjerne tillegg skader som nedsatt syn eller hørsel..

[3 er nok!]

 

Joda, jeg ser problemene med å satse på barn født så tidlig med tanke på utfallet, men her i Norge er det nok en helt annen medisinsk satsning selv om uke 23 absolutt er enormt marginalt. Det jeg reagerte mest på er vinklingen på det hele. Som jeg sa tidligere så synes jeg ikke det er spesielt respektfullt å vise et barn som gjenopplives, og måten personellet avsluttet før foreldrene hadde kommet til. Det hører ingensted hjemme, selv ikke om foreldrene har godkjent det. Man viser så og si aldri voksne mennesker bli gjenopplivet på TV, og jeg ser ikke hvorfor et forsvarsløst, lite barn skal det heller.

 

Dessuten reagerer jeg på definisjonene her: de er skeptiske til å bruke penger på livreddende behandling av ekstrem premature. Ekstrem premature er babyer født til uke 28, og av disse barna overlever 90 %. Det er sjelden 23 uker gamle babyer fødes prematurt og lever så de største kostnadene i intensiv behandling av premature brukes faktisk på å redde barn som har meget gode sjanser og framtidsutsikter. Ja til å satse på livet!

 

Tror mange av dere ville ha tenkt helt annerledes om det var deres barn som var kommet til verden i uke 24, ikke en av dere hadde sagt nei til å satse da, slik dere nå sier dere ville ha gjort.

 

Anonymous poster hash: 33283...f3e

Så enig!!!!

 

Anonymous poster hash: 30db6...1d5

Jeg anser meg selv som såpass human at jeg er rimelig overbevist om at jeg ville sagt nei til gjenopplivning. Kall meg gjerne kynisk, men når til og med forskere med doktorgrader innen temaet sier de ikke ville satt inn livreddende behandling om det var dere barn, ja da stoler jeg på at de har nok innsikter til å vite hva som er best for barnet både der og da og senere i livet. Men jeg har som sagt aldri vært i situasjonen, så man vet jo aldri helt sikkert. Jeg hadde ikke kjemper for nebb og klør med så dårlige odds når jeg også risikerer livskvaliteten til den øvrige kjernefamilien min. Og jeg ser heller ikke der humane i å gamble på at mitt barn er "one in a million" som klarer seg "bra nok" (kommer an på hvem som dømmer hva som gir livskvalitet)