Jeg har ingen venner

[Anonym bruker]

Jeg har samboer,barn,kolleger,familie og full jobb, men ingen jeg kan ringe å spørre om de vil finne på noe med meg...

 

Jeg høres sikkert så tragisk ut nå, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få venner heller.

 

Alle venna mine flyttet samtidig og jeg ble igjen pga traff samboer, etter det har det bare vært familie og jobb.

 

Jeg er utadvendt, blid og gavmild...kommer godt overens med all slags folk, men klarer ikke helt få noen nære venner(ikke det at jeg prøver noe særlig heller da...)

 

Man står opp, drar på jobb,leverer barn,jobber,henter barn,middag,leketid,stelletid og viiiips så er det kveld....jeg vet ikke når jeg skal få TID til venner...

 

er det bare meg?

Anonymous poster hash: 620c9...246

[Anonym bruker]

nei, du er virkelig ikke alene om det. har det slik selv, har en veldig god venninne, men kan ikke alltid mase på henne heller. 

 

utenom det så ha jeg mann og barn... 

Anonymous poster hash: e00ee...228

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har samboer,barn,kolleger,familie og full jobb, men ingen jeg kan ringe å spørre om de vil finne på noe med meg...

 

Jeg høres sikkert så tragisk ut nå, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få venner heller.

 

Alle venna mine flyttet samtidig og jeg ble igjen pga traff samboer, etter det har det bare vært familie og jobb.

 

Jeg er utadvendt, blid og gavmild...kommer godt overens med all slags folk, men klarer ikke helt få noen nære venner(ikke det at jeg prøver noe særlig heller da...)

 

Man står opp, drar på jobb,leverer barn,jobber,henter barn,middag,leketid,stelletid og viiiips så er det kveld....jeg vet ikke når jeg skal få TID til venner...

 

er det bare meg? NEI.. Samme her. Er så vanskelig å bli godt kjent med nye mennesker i voksen alder og dermed vrient å få nye venner...

 

Anonymous poster hash: 11c95...10d

[Anonym bruker]

samme her og...

 

har et par 3 gode venninner ja, som alle bor 30 min, 2t og 4 t å kjøre unna meg =/ så er jo ikke noen jeg finner på ting med for så vidt, til vanlig... off =/

Anonymous poster hash: ecbcc...4af

[Anonym bruker]

Jeg har heller ingen venner, og ser at det er vanskeligere å finne noen jo eldre man blir.

Ungene begynne å bli store (men ikke store nok til å være hjemme alene), mannen forlot meg etter 23 års samliv, så da sitter jeg her og glor på pc'en da... Jeg har alltid vært den som prioriterte hus og hjem mens mannen var ute og pleide sitt sosiale liv. Jeg angrer litt på den nå da.

Anonymous poster hash: de339...038

[Anonym bruker]

Har noen få gode venner, to av dem bor langt unna. Fikk meg faktisk en ny god venninne gjennom dette forumet. Vi treffes og snakker sammen jevnlig, så mulig å finne nye venner her inne. Bare prøv, er mange i din situasjon :-)

 

Anonymous poster hash: 3d84a...368

[Anonym bruker]

Hvor er du fra da? Kanskje du finner noen her, mange som trenger venner her og vil bli kjent med andre

Anonymous poster hash: 3cd90...21a

[Anonym bruker]

U r not alone!

Anonymous poster hash: 5c797...7bf

[LillaGorilla♥♥]

Mjah, jeg _har_ venner, det er bare det at de fleste bor på andre siden av landet. De jeg har her er dessuten også småbarnsmødre, en er alenemor og en annen har mann i nordsjøen, så de kommer heller ikke så lett ifra.

Så da sitter man her da, i hver sin stue på kveldstid. Da er Dib og facebookchatten grei å ha.

 

Hvor bor du da? Kanskje vi kan bli kjent?

[Fertila]

Det er nok litt av det samme her.

Har et par gode venner, men det blir ikke tid til å treffes nå som alle ungene har kommet. Derfor kjenner jeg at det blir tyngre å ta kontakt for hver gang, nettopp fordi vi sees så sjelden. Synd...

[Anonym bruker]

skulle nesten ha oppretta "vennegrupper" på de ulike landsdelene, for treff osv, som ikke nødvendigvis innebar barn ! gjerne barn men også hvor man kunne funnet seg venninner, noen å gå på kino, cafe, byen, shopping osv med...

Virker som det er mange i samme situasjon, er ikke bare bare som voksen å gå bort til noen naboer eller andre du hilser på et par ganger i blant å spørre om å "finne på noe"... det  er skummelt det og kan fort bli kleint..

Anonymous poster hash: ecbcc...4af

[mamma'n til 2 :)]

Kjenner til det. Alenemor også, så blir ensomt ja... Hvor bor du?

[LillaGorilla♥♥]

Det har jo vært både facebookgrupper, termingrupper, treffgrupper og chatgrupper, men det blir stadig ødelagt av folk som er der bare for å lage bøll eller stalke noen, så derfor er det mange som ikke tør legge ut for mye "offentlig".

Men det er vel bare å sende noen en privat melding, om man bor i samme landsdel?

[Anonym bruker]

jeg er også alenemor i tillegg.. hurra

 

ensomt, trenger ikke nødvendigvis en mann bestandig, holder lenge med ei venninne !

Anonymous poster hash: ecbcc...4af

[Gjest Elliesmamma]

Jeg har heller ingen skikkelig gode venner, men det har jeg valgt selv. Jeg er introvert og trives best i mitt eget selskap. Har mer enn nok med mann, barn og flere søsken.

 

Da jeg var yngre hadde jeg mange venner, men da jeg ble rundt 22 fant jeg ut at det egentlig tappet meg mer for krefter enn det gav meg gode opplevelser. Jeg er ikke så interessert i skravling og smalltalk og trenger ingen andre enn familie igrunn. I mange år følte jeg veldig på dette og prøvde å være sosial. Merket etterhvert at hver gang en venninne ba meg på besøk eller fest ol. så hadde jeg mest lyst til å si nei og være hjemme, men jeg dro. Da jeg kom hjem tenkte jeg alltid at "det der gav meg ikke noe!".

Nå har jeg godtatt at jeg er introvert og jeg stortrives i mitt eget selskap. Har masse hobbyer og interesser og kjeder meg ALDRI!

Jeg kan ikke tenke meg noe mer kjedelig enn å være med i barselgruppe! Prøvde med eldstemann og fikk helt dilla! Et rom fullt av damer som kun er opptatt av en ting: skryte og fortelle om hvor flink og tidlig ute ungen deres er, sladring om kjendiser og prat om dill dall. Alle prøver å overgå hverandre da det gjelder servering på disse treffene og alle er så blide og hyggelige, som om de prøver å være glansbilder. Kjedelig..... Uekte.....Fullstendig uinteressant for meg.   Skjønner at det er interessant for noen, men for en introvert er det bare bortkastet tid, på en måte...

 

Skriver dette bare for å informere om at mange ofte tror og føler at de burde ha mange venner, men at de kanskje egentlig heller burde se på HVORFOR de føler de må ha mange venner. Jeg følte det bare fordi det er det som er "normalt". Sier ikke at du er slik, men ville bare si at det er ganske så normalt. 

Endret 10. august 2013 av Elliesmamma

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har samboer,barn,kolleger,familie og full jobb, men ingen jeg kan ringe å spørre om de vil finne på noe med meg...

 

Jeg høres sikkert så tragisk ut nå, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få venner heller.

 

Alle venna mine flyttet samtidig og jeg ble igjen pga traff samboer, etter det har det bare vært familie og jobb.

 

Jeg er utadvendt, blid og gavmild...kommer godt overens med all slags folk, men klarer ikke helt få noen nære venner(ikke det at jeg prøver noe særlig heller da...)

 

Man står opp, drar på jobb,leverer barn,jobber,henter barn,middag,leketid,stelletid og viiiips så er det kveld....jeg vet ikke når jeg skal få TID til venner...

 

er det bare meg?

 

Anonymous poster hash: 620c9...246 [/quote

Jeg føler jeg mister venninne mine pga det du skriver! Har ikke tid! Helgene er jeg så sliten at jeg prioriterer kos med ungene...

 

Anonymous poster hash: 0497e...82a

[Anonym bruker]

jeg er stikk motsatt !! kunne hatt folk rundt meg 24/7, er ekstremt gla i selskap og elsker å skravle å snakke. men kan også se en film eller ikke snakke, bare det ER noen andre i den andre sofaen eller i huset så føler jeg meg mer lykkelig !!

jeg elsker å være blant folk , derfor er det skikkelig KJIPT at jeg både er alenemor og heller ikke kjenner no særlig annet enn mannlige kolleger her jeg bor... sukk

Anonymous poster hash: ecbcc...4af