Trenger deres kloke mammahoder!!! (Lang)

[MamsenMedToSmå]

Min sønn på 5 mnd sover mindre og mindre...og spiser mindre og mindre.. Og nå blir jeg snart gal!

Er så sliten at jeg ikke klare å komme med noen konstruktive forslag til hvordan vi kan gjøre det bedre for både han og oss. Setter derfor stor pris på tips fra alle kloke mammaen her inne!

 

SØVN: Er en kamp å få han til å sove (både dagtid og kveld) og han har de siste to ukene våknet ca hver halvtime fra han legges ca 19 til dagen starter ca kl 6. Virker som han sover lett, noen ganger har han mareritt/drømmer som han våkner av, andre ganger våkner han og blir redd av at han er alene (tilsynelatende). Etter at vi legger oss får han som oftest komme opp i vår seng fordi jeg ikke orker å stå opp hele tiden. Han vil da ligge helt inntil meg, i armkroken, gjerne med puppen i munn. Våkner med en gang jeg prøver å legge han litt unna meg. Vi har faste leggerutiner med pysj,sang osv.

Han bruker ikke smokk (har alltid nekta) og finner ikke roen uten meg eller puppen.

På dagtid triller/rugger/ammer/synger osv jeg for harde livet for at han skal få sove.

 

 

MAT: jeg delammer, gir mme og har begynt med grøt/annen mat. Dette med matinntak går veldig i perioder. Når vi først starta med fast føde var det kjempe populært! Han gomla det i seg med stor iver. Puppen er alltid populær, men han tar til seg lite når han dier så det holder ikke (har målt på sykehuset). I perioder er mme også veldig populært, i andre nekter han plent! Siste uken har han nekta alt. Har lirket i han alt jeg kan, men han spiser virkelig for lite. (F.eks 40 ml mme, eller to skjeer grøt). Han er også dårlig på å si i fra når han er sulten. Det meste han spiser iløpet av en dag (rekorden): 120 ml mme * 2, 2 små posjoner med grøt pluss litt frukt/grønnsaksmos, og litt pupp innimellom.

Prøver å ha fast rutine på måltidene og tidspunktene men det er vanskelig fordi det varierer sånn når jeg får han til å sove.

 

Skal sies at han gikk for lite opp i vekt når han var mindre, derfor vi fikk målt hvor mye han fikk i seg per amming. På 3 mnd kontrollen veide han tilstrekkelig. Skal på 5 mnd kontroll til uka, så da fårmvi se hvor mye han veier.

 

Dette ble langt og kaotisk, men takk for at du gadd å lese igjennom.

Ønsker gjerne tilbakemeldinger/tips på hvordan jeg lettere kan få han til å sove/holde søvnen og spise tilstrekkelig. Takk

[MamsenMedToSmå]

Glemte å si at allmenntilstanden hans er god, og han er en blid,vital og ellers fornøyd liten fyr

[Anonym bruker]

Ville snakket med lege/ helsesøster. Kanskje det er noe som plager han? Ihvertfall ikke normalt å plutselig forandre seg sånn uten grunn.

 

Anonymous poster hash: 20231...8d6

[MamsenMedToSmå]

Ingen flere som har gode råd å komme med?

[Ikkesåallerværst]

Dette med armkroksoving og pupp, er som du beskriver min. Han våknet riktignok kun hver time, hver halvannen. Da han var ett år tok jeg først et krafttak og fikk han i egen seng og på eget rom. Jeg hadde mange forsøk før det, men ga opp fordi han gråt sånn og fordi jeg ikke klarte å være så mye våken. Han gråt en time hver gang han våknet. Først lot jeg han sovne på fanget etter å ha ammet han, men tok puppen ut av munnen. Prøvde å legge han ned, noen ganger våknet han andre ganger sov han litt. etterhvert forsøkte jeg å ikke ta han opp, satt ved siden av sengen, tok han opp når han ble helt hysterisk, og la han igjen - repeterte i det uendelige. Dette tok en uke ca, så sovnet han relativt raskt hver gang jeg tok han opp og ammet, og noen ganger kunne jeg bare gi han smokk (hvilket du jo ikke kan..) og han sovnet. Han våknet fortsatt annenhver time. Jeg var helt hinsides sliten, men mannen min var sykmeldt pga søvnproblemer (ironisk nok) og jeg fikk derfor sove fra ca 5.30 og et par timer, hvilket gjorde det mulig.

 

Etter to uker tok pappaen over. Barna og far dro på hytta tre netter uten meg, og det ble da ingen pupp på natten. Det er sikkert mange som syns dette var hjerterått, men herregud, jeg trengte de tre nettene.. Han roet seg ganske raskt med pappaen, og det samme hjemme. Gikk jeg inn til han, lette han desperat etter pupp. Jeg sluttet ikke å amme etter de tre dagene, fordi han fortsatt ville ha da han kom hjem, fortsatte å amme om morgenen. Etter to måneder med å våkne annenhver time, begynte han gradvis å sove lengre økter. Det er lettere for meg å gå inn til han, bortsett fra på morgenkvisten, da er det kun pappaen som får han til å sovne i senga.

 

Vi fulgte litt opplegget til hun "sove uten gråt" damen, og jeg fant også mye trøst i den boka ifht å tillate meg selv å "ta kampen".

 

Når det gjelder mat: høres også veldig ut som min. Jeg fullammet han nesten til 8 måneder, da fikk jeg brystbetennelse og mye mindre melk og han aksepterte til slutt mme og tutekopp. Men det gikk en måned uten at han gikk opp i vekt. Gutten min har hele tiden ligget på 95 percentilen, så det var sånn sett ingen fare, men ikke gøy.. Han begynte ikke å spise særlig mye fast føde før han var ca ett år. Han har hele veien vært veldig interessert og puttet i munnen, men han har ikke svelget mye og satt i halsen/kastet opp. Den måltidsmengden du beskriver, spiste han da han var ca 10-11 måneder, resten var morsmelk og mme. Jeg tror han fikk i seg mye mer morsmelk enn jeg trodde. Og dermed gikk fint opp i vekt. Til slutt slo jeg meg til ro med at noen nesten fullammer barna sine til de er drøyt året, og at det går fint. Da stresset jeg mindre, og kanskje gikk det greiere for gutten? Det er vekten som avgjør om han får nok mat. Men vi håper jo gjerne at mer mat gir bedre søvn, og derfor blir vi kanskje litt desperate? .

 

Jeg sjekket han for låsninger, han fikk refluxmedisin (sov bittelitt bedre av det, men da vi sluttet var det ingen endring), vært til ØNH (han har vært plaget med ørebetennelse, men ingen kandidat til dren), har hatt mange infeksjoner, men god almenntilstand. Aktiv, våken og godt humør på dagen. Vår teori er at han har hatt mye plager i forbindelse med sykdom, tannfrembrudd og at han fant mye trøst i puppen. Men han blir også lett forstyrret av oss når vi ligger på samme rom, og han har hatt godt av å finne trøst i andre ting enn pupp og mors armkrok. Han har smokk og en kosebamseklut som han koser seg veldig med. Kulten er viktigere enn smokken.

 

Dette ble rotete, så spør om noe må oppklares. Mye skrivefeil.. Orker ikke se over...

[MamsenMedToSmå]

Dette med armkroksoving og pupp, er som du beskriver min. Han våknet riktignok kun hver time, hver halvannen. Da han var ett år tok jeg først et krafttak og fikk han i egen seng og på eget rom. Jeg hadde mange forsøk før det, men ga opp fordi han gråt sånn og fordi jeg ikke klarte å være så mye våken. Han gråt en time hver gang han våknet. Først lot jeg han sovne på fanget etter å ha ammet han, men tok puppen ut av munnen. Prøvde å legge han ned, noen ganger våknet han andre ganger sov han litt. etterhvert forsøkte jeg å ikke ta han opp, satt ved siden av sengen, tok han opp når han ble helt hysterisk, og la han igjen - repeterte i det uendelige. Dette tok en uke ca, så sovnet han relativt raskt hver gang jeg tok han opp og ammet, og noen ganger kunne jeg bare gi han smokk (hvilket du jo ikke kan..) og han sovnet. Han våknet fortsatt annenhver time. Jeg var helt hinsides sliten, men mannen min var sykmeldt pga søvnproblemer (ironisk nok) og jeg fikk derfor sove fra ca 5.30 og et par timer, hvilket gjorde det mulig.

Etter to uker tok pappaen over. Barna og far dro på hytta tre netter uten meg, og det ble da ingen pupp på natten. Det er sikkert mange som syns dette var hjerterått, men herregud, jeg trengte de tre nettene.. Han roet seg ganske raskt med pappaen, og det samme hjemme. Gikk jeg inn til han, lette han desperat etter pupp. Jeg sluttet ikke å amme etter de tre dagene, fordi han fortsatt ville ha da han kom hjem, fortsatte å amme om morgenen. Etter to måneder med å våkne annenhver time, begynte han gradvis å sove lengre økter. Det er lettere for meg å gå inn til han, bortsett fra på morgenkvisten, da er det kun pappaen som får han til å sovne i senga.

Vi fulgte litt opplegget til hun "sove uten gråt" damen, og jeg fant også mye trøst i den boka ifht å tillate meg selv å "ta kampen".

Når det gjelder mat: høres også veldig ut som min. Jeg fullammet han nesten til 8 måneder, da fikk jeg brystbetennelse og mye mindre melk og han aksepterte til slutt mme og tutekopp. Men det gikk en måned uten at han gikk opp i vekt. Gutten min har hele tiden ligget på 95 percentilen, så det var sånn sett ingen fare, men ikke gøy.. Han begynte ikke å spise særlig mye fast føde før han var ca ett år. Han har hele veien vært veldig interessert og puttet i munnen, men han har ikke svelget mye og satt i halsen/kastet opp. Den måltidsmengden du beskriver, spiste han da han var ca 10-11 måneder, resten var morsmelk og mme. Jeg tror han fikk i seg mye mer morsmelk enn jeg trodde. Og dermed gikk fint opp i vekt. Til slutt slo jeg meg til ro med at noen nesten fullammer barna sine til de er drøyt året, og at det går fint. Da stresset jeg mindre, og kanskje gikk det greiere for gutten? Det er vekten som avgjør om han får nok mat. Men vi håper jo gjerne at mer mat gir bedre søvn, og derfor blir vi kanskje litt desperate? .

Jeg sjekket han for låsninger, han fikk refluxmedisin (sov bittelitt bedre av det, men da vi sluttet var det ingen endring), vært til ØNH (han har vært plaget med ørebetennelse, men ingen kandidat til dren), har hatt mange infeksjoner, men god almenntilstand. Aktiv, våken og godt humør på dagen. Vår teori er at han har hatt mye plager i forbindelse med sykdom, tannfrembrudd og at han fant mye trøst i puppen. Men han blir også lett forstyrret av oss når vi ligger på samme rom, og han har hatt godt av å finne trøst i andre ting enn pupp og mors armkrok. Han har smokk og en kosebamseklut som han koser seg veldig med. Kulten er viktigere enn smokken.

Dette ble rotete, så spør om noe må oppklares. Mye skrivefeil.. Orker ikke se over...

Tusen takk for svar

Godt å se at flere har hatt det sånn og at det har gått bra, Hehe.

Skal sjekke ut "sove uten gråt"!

Får bestemme oss for en plan for hva vi gjør etter at vi har fått veid han neste kontroll. Da vet vi hvertfall om han vokser som han skal.

Takk igjen!

[Anonym bruker]

Har du sjekket han for låsninger hos manuellterapeut eller kiropraktor? Hvis ikke ville jeg sørget for å bestille time hos en som har erfaring med barn og låsninger. Mange helsesøstre og fysioterapeuter er ikke gode nok til å finne ut om det er det, så jeg hadde ikke slått meg til ro hvis ikke en ekspert hadde vurdert det (vet om flere som har hatt dårlig erfaring på det). Låsninger i nakke/rygg kan gjøre at de får vondt når de skal sove og vondt når de skal spise og hvis de først har vondt når de spiser, så kan de forbinde spising med vondt og dermed ikke ha lyst på mat fordi de ikke vil ha vondt.

Anonymous poster hash: 59a42...71d

[Anonym bruker]

Det som omhandler søvn er nøyaktig likt som min baby, som er 4,5 mnd. Aner ikke hva som kan gjøres for å få mer sammenhengende søvn, er utslitt nå! Når der gjelder mat så er min altetende; mm, mme og grøt.. Så ikke nødvendigvis sammenheng mellom mat og søvn.

 

Anonymous poster hash: 5e69d...fe3

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at jeg forstår frustrasjonen og bekymringen din, HI.

Har hatt en liten kar her som vi virkelig slet med både søvn og mat inntil han var ca 20-22 mnd.

Han falt x antall vekstkurver.

Skal nå sies at han er en superfornøyd 2,5 åring som spiser og sover som han skal

 

Hva har vi gjort?

Hva har vi ikke gjort?

 

Han gikk til manuellterapeut med ham til han var 20 mnd fordi han hadde treig motorisk utvikling. Det hjalp på søvnen som igjen gjorde at han spiste mer. Mengden mat du beskriver er det samme som vi hadde da vår var like gammel. Ble helt sprø av 40 ml melk og to skjeer fruktmos/grøt pr måltid.

Manuellterapeuten oppdaget låsninger i nakke og hofte (vet det er diskusjoner på hvorvidt det hjelper å løse det opp). Han forklarte at låsningene kunne påvirke ham om natta. Han var trøtt og sovnet, men våknet med et skrik (jeg syns det hørtes ut som smerteskrik) 1,5 time seinere og var utrøstelig til vi fikk roet ham og han sovnet igjen. Dette gjentok seg hver natt.

 

Ting ble enda lettere da han endelig begynte å gå. Da var han 20 mnd og beveget kroppen mer. Dette resulterte i at han sov bedre og igjen begynte å spise litt mer. Deretter var det en sakte utvikling og nå er han som normalt, men fortsatt litt liten og ingen direkte storspiser.

 

Dette ble jo også litt rotete, men spør gjerne hvis det er noe du lurer på. Ville vel egentlig bare si at jeg forstår veldig godt bekymringen din.

Anonymous poster hash: 8169b...fd5

[MamsenMedToSmå]

Har du sjekket han for låsninger hos manuellterapeut eller kiropraktor? Hvis ikke ville jeg sørget for å bestille time hos en som har erfaring med barn og låsninger. Mange helsesøstre og fysioterapeuter er ikke gode nok til å finne ut om det er det, så jeg hadde ikke slått meg til ro hvis ikke en ekspert hadde vurdert det (vet om flere som har hatt dårlig erfaring på det). Låsninger i nakke/rygg kan gjøre at de får vondt når de skal sove og vondt når de skal spise og hvis de først har vondt når de spiser, så kan de forbinde spising med vondt og dermed ikke ha lyst på mat fordi de ikke vil ha vondt. Anonymous poster hash: 59a42...71d

Takk for tips!

[MamsenMedToSmå]

Det som omhandler søvn er nøyaktig likt som min baby, som er 4,5 mnd. Aner ikke hva som kan gjøres for å få mer sammenhengende søvn, er utslitt nå! Når der gjelder mat så er min altetende; mm, mme og grøt.. Så ikke nødvendigvis sammenheng mellom mat og søvn. Anonymous poster hash: 5e69d...fe3

Takk for svar! Håper vi begge finner en løsning på søvnen etterhvert

[MamsenMedToSmå]

Jeg vil bare si at jeg forstår frustrasjonen og bekymringen din, HI.Har hatt en liten kar her som vi virkelig slet med både søvn og mat inntil han var ca 20-22 mnd.Han falt x antall vekstkurver.Skal nå sies at han er en superfornøyd 2,5 åring som spiser og sover som han skal  Hva har vi gjort?Hva har vi ikke gjort? Han gikk til manuellterapeut med ham til han var 20 mnd fordi han hadde treig motorisk utvikling. Det hjalp på søvnen som igjen gjorde at han spiste mer. Mengden mat du beskriver er det samme som vi hadde da vår var like gammel. Ble helt sprø av 40 ml melk og to skjeer fruktmos/grøt pr måltid.Manuellterapeuten oppdaget låsninger i nakke og hofte (vet det er diskusjoner på hvorvidt det hjelper å løse det opp). Han forklarte at låsningene kunne påvirke ham om natta. Han var trøtt og sovnet, men våknet med et skrik (jeg syns det hørtes ut som smerteskrik) 1,5 time seinere og var utrøstelig til vi fikk roet ham og han sovnet igjen. Dette gjentok seg hver natt. Ting ble enda lettere da han endelig begynte å gå. Da var han 20 mnd og beveget kroppen mer. Dette resulterte i at han sov bedre og igjen begynte å spise litt mer. Deretter var det en sakte utvikling og nå er han som normalt, men fortsatt litt liten og ingen direkte storspiser. Dette ble jo også litt rotete, men spør gjerne hvis det er noe du lurer på. Ville vel egentlig bare si at jeg forstår veldig godt bekymringen din. Anonymous poster hash: 8169b...fd5

Tusen takk for svar! Virker som det er verdt å sjekke for låsninger ja!

Må man få henvisning fra lege for time hos manuellterapeut?

Godt at gutten din sover bedre og spiser mer nå!

[Anonym bruker]

 

Jeg vil bare si at jeg forstår frustrasjonen og bekymringen din, HI.Har hatt en liten kar her som vi virkelig slet med både søvn og mat inntil han var ca 20-22 mnd.Han falt x antall vekstkurver.Skal nå sies at han er en superfornøyd 2,5 åring som spiser og sover som han skal  Hva har vi gjort?Hva har vi ikke gjort? Han gikk til manuellterapeut med ham til han var 20 mnd fordi han hadde treig motorisk utvikling. Det hjalp på søvnen som igjen gjorde at han spiste mer. Mengden mat du beskriver er det samme som vi hadde da vår var like gammel. Ble helt sprø av 40 ml melk og to skjeer fruktmos/grøt pr måltid.Manuellterapeuten oppdaget låsninger i nakke og hofte (vet det er diskusjoner på hvorvidt det hjelper å løse det opp). Han forklarte at låsningene kunne påvirke ham om natta. Han var trøtt og sovnet, men våknet med et skrik (jeg syns det hørtes ut som smerteskrik) 1,5 time seinere og var utrøstelig til vi fikk roet ham og han sovnet igjen. Dette gjentok seg hver natt. Ting ble enda lettere da han endelig begynte å gå. Da var han 20 mnd og beveget kroppen mer. Dette resulterte i at han sov bedre og igjen begynte å spise litt mer. Deretter var det en sakte utvikling og nå er han som normalt, men fortsatt litt liten og ingen direkte storspiser. Dette ble jo også litt rotete, men spør gjerne hvis det er noe du lurer på. Ville vel egentlig bare si at jeg forstår veldig godt bekymringen din. Anonymous poster hash: 8169b...fd5

Tusen takk for svar! Virker som det er verdt å sjekke for låsninger ja!

Må man få henvisning fra lege for time hos manuellterapeut?

Godt at gutten din sover bedre og spiser mer nå!

 

 

Jeg fikk i utgangspunktet et navn fra fysioterapeuten på helsestasjoenen.

Fikk en lapp med tre telefonnummer på. 

Fysioterapeuten henviste meg ikke på annen måte, men anbefalte meg det siden han mente han selv ikke ville kunne hjelpe oss mer enn han hadde gjort (fysio hjalp ikke).

Syns det var raust av ham å ha slik respekt for andre retninger for behandling og er glad vi var der.

Nå vet jeg ikke hvor du holder til i landet, men terapeuten vi var hos heter Bent Brask.

Google ham så finner du ut mer om det han står for.

 

Ønsker deg lykke til med dette og håper det retter seg raskt

 

Anonymous poster hash: 8169b...fd5

[Anonym bruker]

Det med søvn: Slik hadde vi det også, helt til jeg begynte å tilby pupp hver/annenhver time på dagtid. Da begynte han å sove 6 t sammenhengende hver natt, og det gjør han fortsatt, 7 måneder gammel!! En stor lettelse, må jeg si! Nå skal det sies at jeg sover som en stein uansett om jeg har en baby på puppen eller kampestein på magen, for den saks skyld, så har ikke gjort noe med den biten ennå

 

Anonymous poster hash: f22af...67e