Alvorlig problem...

[Anonym bruker]

Hva gjør jeg når jeg elsker babyen min høyere enn noe i hele verden, men er så sliten/deprimert at jeg gråter og ønsker å ta mitt eget liv?

 

Babyen er 5 mnd, så den verste tiden føler jeg er over. Har en samboer som er flink med babyen. Men likevel. Har tenkt tanken flere ganger. Det eneste som stopper meg er min vakre skatt.

 

Anonymous poster hash: 4eb88...8c4

[Anonym bruker]

Få profesjonell hjelp!

 

Anonymous poster hash: e0ae7...a3e

[Anonym bruker]

Du sier det til fastlege f.eks. Du er så uendelig mye verdt for din lille og sikkert mange, mange fler! Det er en sykdom som prøver å lure deg til å gi opp livet og svikte dine kjære. Ikke la den gjøre det! Stor klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 1a179...bb0

[Anonym bruker]

Det er en hjelpetelefon som heter Mental Helse, mener jeg. Søk gjerne råd der. Vær så snill og vær sterk! Du kommer til å komme gjennom det! Og det kan være hormoner i ubalanse. Veldig vanlig etter fødsel.

 

Anonymous poster hash: 1a179...bb0

[LeTwinsA]

Du har kanskje en fødselsdepresjon?

Uansett Søk hjelp!

Dette tar du opp med fastlegen din eller ringer legevakten i dag om eller nødnummer dersom det ikke kan vente til mandag.  

 

Stor klem 

[Anonym bruker]

Har du snakket med lege/ helsesøster, kan virke som du er inne i en fødselsdepresjon. Det er hjelp å få, viktig at du får sove, kansje får et par timers avkobling fra den lille daglig.

 

Da jeg gikk igjennom det samme fikk jeg snakke med psykiatrisk sykepleier en gang i uka og tømt meg skikkelig for triste tanker, mannen jobbet mye. Men var så heldig at svigerforeldrene mine kom hver dag enten før eller etter jobb å lånte babyen en time eller to så jeg kunne sove, ta en joggeturen eller gjøre noe annet en stund, det hjalp mye. Fikk også tilbud om noen piller, men pga ammingen takketjeg nei til det. Gikk over etterhvert og før babyen var ett var det ikke snev av depresjon lengre.

 

Hjelper ofte å snakke om det, og vite at det ikke er unormalt, mange sliter med slike tanker, det er enda litt tabu å fortelle andre rundt seg hvordan man føler det. Det er en enorm fysisk og psykisk påkjenning å få barn, jevnstore hormoner også har utslag, faktisk så var det da jeg sluttet amme at jeg le helt bra igjen.

 

Anonymous poster hash: 4992b...305

[Anonym bruker]

Få hjelp i dag! Ikke imorgen. I dag... det er både du, mannen din og babyen din verdt! Du er syk og må få hjelp... ikke sitt med det alene... du er ikke alene, du er ikke en såelig mor fordi du kjenner det slik, du er ikke unormal. Det kan skje den beste, virkelig♡ nå må du prøve tenke klart og være sterk. Tenk at dette kommer du over. Men.. som sagt du trenger hjelp til det:) kontakt fastlege i første omgang, så henviser han deg videre. Vet han ikke er tilgjengelig i dag.. men ring støttetelefon. Skal finne nr til deg. Du er verdt så utrolig mye for så mange. De hadde blitt sønderknust om du forsvant. Du er den viktigste personen i babyen din sitt liv. Du er et fantastisk og unikt menneske som ingen kan erstatte. Dette klarer du. Du er sterk!!

 

Anonymous poster hash: 89668...f7c

[Anonym bruker]

Ring 116 123.. mental helse sin hjelpetelefon... de har taushetsplikt.. ♡ tenker på deg. Klem

 

Anonymous poster hash: 89668...f7c

[Anonym bruker]

Takk for svar. Kunne tatt det med fastlegen i første omgang, men jeg må innrømme at jeg er redd for at en sånn "tilståelse" vil føre til at jeg får barnevernet på nakken :/

 

Jeg vet ikke om det er fødselsdepresjon, for det startet når babyen var rundt to mnd. I tillegg til å være deprimert og frustrert så blir jeg så fort sint. Hvis babyen gråter og jeg ikke skjønner hvorfor enkelte ganger, så merker jeg at jeg blir sint. Ikke på babyen altså, men på situasjonen. Det er ingen ting som skal til før sinnet evt tårene kommer. Det er så frustrerende!

 

Har ønsket å ende livet kanskje 5-6 ganger. Men det som stopper meg er rett og slett synet av babyen min. Og en gang da babyen sov tenkte jeg at jeg ikke ville at babyen skulle våkne alene og være redd (pappaen var på jobb), så det stoppet meg. Tanken på at babyen ligger og gråter hysterisk i to timer til pappaen kommer hjem får magen min til å vrenge seg :/

 

Problemene har vart ca 3 mnd nå, men jeg føler det blir verre. Så å vente til mandag skulle nok gå greit. Men hva skjer da? Må jeg bruke mange 1000 på psykolog ? For det er vel neppe gratis selv med en henvendelse? Og sikkert ventetid på mange mnd.

 

Anonymous poster hash: 4eb88...8c4

[Anonym bruker]

Hi igjen...

Nei jeg har ikke snakket med noen fagperson om det. Heller ikke familie. Familien min bor langt unna, men jegvhar mange venner og er ekstremt godt forhold til svigerfamilien min. Men å innrømme disse tankene for noen andre har jeg ikke turt. Så ja, jeg går og bærer på tankene alene. Får aldri ut frustrasjonen på noen måte.

 

Jeg ammer fortsatt, vurderer å slutte når babyen er 6 mnd selv om planen var å amme i 1 år. Går ikke på noe prevansjon som kan gjøre meg sint/deprimert heller.

 

Anonymous poster hash: 4eb88...8c4

[Anonym bruker]

Takk for svar. Kunne tatt det med fastlegen i første omgang, men jeg må innrømme at jeg er redd for at en sånn "tilståelse" vil føre til at jeg får barnevernet på nakken :/

 

Jeg vet ikke om det er fødselsdepresjon, for det startet når babyen var rundt to mnd. I tillegg til å være deprimert og frustrert så blir jeg så fort sint. Hvis babyen gråter og jeg ikke skjønner hvorfor enkelte ganger, så merker jeg at jeg blir sint. Ikke på babyen altså, men på situasjonen. Det er ingen ting som skal til før sinnet evt tårene kommer. Det er så frustrerende!

 

Har ønsket å ende livet kanskje 5-6 ganger. Men det som stopper meg er rett og slett synet av babyen min. Og en gang da babyen sov tenkte jeg at jeg ikke ville at babyen skulle våkne alene og være redd (pappaen var på jobb), så det stoppet meg. Tanken på at babyen ligger og gråter hysterisk i to timer til pappaen kommer hjem får magen min til å vrenge seg :/

 

Problemene har vart ca 3 mnd nå, men jeg føler det blir verre. Så å vente til mandag skulle nok gå greit. Men hva skjer da? Må jeg bruke mange 1000 på psykolog ? For det er vel neppe gratis selv med en henvendelse? Og sikkert ventetid på mange mnd.

 

Anonymous poster hash: 4eb88...8c4

Jeg tror det er veldig vanlig å få trøbbel med hormoner og fødselsdepresjon 6-8 uker etter fødsel. Jeg selv fikk symptomer på høyt stoffskifte disse ukene og så svingte det til lavt stoffskifte etterpå. Pyton. Og det at du blir sint på situasjonen er nok utslag av stress. Har kjent på det selv også, men ikke i så stor grad at jeg ble suicidal.

Det er mange gode råd over her. Du klarer dette! Og det kan ramme den beste! Du har så uendelig mye godt i vente i livet sammen med et nydelig barn og en fin familie. Du er rammet av en sykdom - det er ikke deg det er noe i veien med.

 

Anonymous poster hash: 1a179...bb0

[Anonym bruker]

Jeg kontaktet lege med samme problemer som deg. Jeg fikk raskt time hos psykolog. Og selvom jeg ikke hadde mye tro på at jeg kunne bli bedre ble jeg det. Ingen som nevnte barnevernet en gang. Her var også pappa veldig flink med babyen da han var hjemme fra jobb. Vil tro du har en  fødselsdepresjon. Ring legen på mandag å få en time samme dag. 

Anonymous poster hash: 3428d...684

[Anonym bruker]

Barnevernet blir ikke kontaktet vil jeg tro. Det du går igjennom er veldig vanlig. Prøv å se på det som en sterk infuensa. Du trenger antibiotika ( i ditt tilfelle hjelp av fagpersonell) for å bli bedre. Det er en sykdom... det kan kanskje også hjelpe deg å prate gjevnlig med helsesøster, psykiatrisk sykepleier? Det koster nok ikke..? Åpne deg for mannen din... jeg lover det hjelper.. da har du på en måte fått det ut. Grusomt å sitte med alene. Vi er her for deg også. Bruk oss! Skriv her neste gang du får slike tanker! Du er ikke alene. Klem

 

Anonymous poster hash: 89668...f7c

[Anonym bruker]

Fødselsdepresjon gir ikke grunnlag for å dra inn barnevernet der mor selv søker hjelp i hvertfall. Gå til lege, det koster ikke mange tusen med psykolog, uansett tror jeg du slipper det. De bruker psykiatriske sykepleiere og det koster ingenting her i hvertfall. Det du maks på ut med er egenandel på legetimer, mulig dette går inn under barselomsorg og er gratis også. Så ikke la økonomi stoppe deg i hvertfall.m

 

Fødselsdepresjoner kommer ikke med en gang ungen pumper ut, men som oftest når den første lykkerusen har gått over og hverdagen med baby begynner å synke inn, hormonene er i ubalanse osv. Helt normalt og noe svært mange kvinner går igjennom. Jeg har selv had det med mellomste barnet. Ble over ledet over å gå fra et til to barn. Lykke til...

 

Anonymous poster hash: 4992b...305