Å la et redd barn gråte alene

[Anonym bruker]

Barnet er 5,5 år. I natt ville det ligge på rom med pappa. Kl 04 våkner jeg av panisk gråt. Jeg løper inn og finner barnet livredd under dyna si, var nesten utrøstelig. 'Tingene i rommer beveger seg' klarte hun å få fram.

Men faren var ikke i senga.

Jeg fikk roet barnet. Nede sitte far og ser på film. Han var forbannet på tullet barnet holdt på med. Så da gadd han ikke å ligge der og høre på det forbanna tullet. (Hans ord)

Barnet hadde våknet redd kl 03. Han tenkte å la henne gråte seg i søvn.

 

Ja, hun kan være vanskelig å roe ned, men å holde rundt henne og snakke rolig til henne fikser problemet på 5-10 min. Kjeft og formaning gjør bare at det eskalerer.

 

Jeg prøvde å få inn i hodet til far at selv om det virker tåpelig for oss så er det realistisk for barnet.

 

Noen bader måte å forklare dette til barnets far?

 

Anonymous poster hash: 6ea04...ec6

[Anonym bruker]

Bader =bedre

 

Anonymous poster hash: 6ea04...ec6

[LillaGorilla♥♥]

Bedre vet jeg ikke, men jeg hadde klikka i vinkel på far.

[Gjest Gullguttene]

For en idiot! Man lar da ikke barn som er redd ligge å gråte? Du må jo bare forklare han at sånt gjør man ikke. Det er ondskapsfullt.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke pappa liker meg. Han er bare sint han, kom det under frokosten i dag. Helt plutselig.

 

Hjertet mitt blør.

 

Jeg unnskyldte pappa med at han er litt gretten når han er trøtt.

 

Får ta en prat med han selv i kveld når barna sover

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 6ea04...ec6