Må jeg gjennomleve mobbehelvetet en gang til?

[Anonym bruker]

Jeg var ei lita jente med mange venner, men ble systematisk mobbet hele barne- og ungdomsskolen. Da jeg var 10-11 gråt jeg fordi jeg måtte vise meg i badedrakt når skolen reise på badetur, når jeg var 12 skrev jeg lange lister over hva jeg skulle forandre ved meg selv - og følte ekte lykke ved å drømme meg bort i tanken om å være en annen.

 

På gymnaset snudde det tvert om, og jeg ble plutselig en av de "populære". Er det ikke merkelig? Jeg var fortsatt den samme, men vinden snur, og det samme gjør mobberne.

 

Jeg har bygget stein på stein, og er i dag en kvinne med stor sosial omgangskrets, høy utdannelse og drømmejobben. Holder mye foredrag og er generelt ikke en person noen kunne tro hadde opplevd mobbing. Men veien hit har vært lang og anstrengende, og det er fortsatt dype sår som gjør at jeg sliter med dårlig selvbilde den dag i dag.

 

Nå har jeg verdens nydeligste datter, men jeg har sett allerede på barnehagen at hun faller utenfor. Hun er ikke like fysisk flink som de andre, og selv om hun er morsom, tøff og sjarmerende er det fortsatt det fysiske som teller mest. Jeg vet at dette kan bli enda større av en utfordring på skolen - og jeg frykter virkelig at jeg skal måtte se datteren min oppleve det samme som meg. Jeg har liksom fått mobbing så langt fra tankene mine, men når jeg har opplevd at datteren min har vært mobbet har alle følelsene kommet veltende tilbake. Jeg blir helt satt ut rett og slett. 

 

Vi har jo helt klart muligheten for at hun ikke blir mobbet på skolen, og jeg vet at om hun blir der vil jeg kunne finne styrken til å legge bort egne følelser og være en "klippe". Men kan ikke tenke meg noe verre enn å oppleve at ens eget barn har det vondt. 

 

Er det noen som tidligere har blitt mobbet som selv har blitt foreldre til barn som er mobbeofre? Hvordan takler/taklet dere det?

Anonymous poster hash: 535f9...67d