Er mor best ?

[Anonym bruker]

Hei

Furstret ca 45 % far her.

Vi gikk fra hverandre for ca 3 og et halvt år siden.
I omsorgsfordeling av vår nå 6 år gamle sønn endte vi opp med følgende fordeling.
Jeg har han annenhver uke en natt mindre enn mor, pluss en ekstra uke hos meg på høsten (utenom høstferien).
Ellers deler vi Jul og slikt halvt om halvt, og bytter på høst og vinterferie avvikling.

Jeg kan vel betegne meg selv som heldig på mange måter. Orden på det meste, god økonomi, åtte til fire jobb (legger opp eventuellt overtid til kveldsarbeid på hjemmekontor). Full annleding til å prioritere foreldrerollen og tid med sønnen vår, uten at det kommer i konflikt med annet. Og gjør nettopp det med største glede, og selvfølgelig ønsker jeg mer tid med han.

Moren, sluttet å jobbe mens vi var sammen. Etter bruddet gikk hun først et og et halvt år uten arbeid, og har så begynnt på skole. Hun har også kjøpt seg egen enebolig.
At vår sønn har en mor som i voksen alder gjør noe med livet sitt (studerer) å se opp til er helt topp. At hun har kjøpt seg eget hus betyr jo at han vil ha en permanent bopel der også, kjempebra.

Så i utgangspunktet har vi en samværsfordeling og et samarbeid om materielle ting til sønnen som er greit.
Hvis en av oss har "egne" planer (f.eks. en helg) som går ut over samvær, blir vi alltid enige om bytting og forskyvning slik at det blir minst mulig "flytting" for sønnen.

 

Samværsfordelingen med avvik går stort sett i min favør (dvs at han er totalt mer enn 45% hos meg). Og nå i sommer synes jeg det har "tatt helt av". Først hadde jeg han en uke ekstra i forbindelse med mors eksamen. Deretter har jeg hatt ferie med han (2 uker). Uten at dette er "tatt igjen" av mor.

Å være far i denne situasjonen er egentlig fustrerende.
I følge samværsavtalen har far "samvær". Mens mor har "omsorg". Den ene dagen/natten pr samvær resulterer at mor har han totalt 1,5 år mere enn meg (fra bruddet) til han fyller 18. Jeg har ingen endelig "stemme" i viktige avgjørelser vedrørende hans liv. Det er ingen selvfølge at jeg får tilsendt informasjon anng hans skolestart, SFO og slike ting. Jeg må hele tiden spørre etter det.

Sosiale forskjeller mellom meg og mor, var nok spikeren i kisten for forholdet vårt. Og jeg føler at det kun er jeg som tar annsvar for sosiale aktiviteter for vår sønn. Jeg skal ikke påberope meg noen spesielle sosiale egenskaper, men... I følge vår sønn, har moren aldri ringt på en dør kun fordi det bor noen barn på hans alder der. Hun har latt meg ha han hver nyttårsaften og 17 mai, siden jeg "har så mange venner med barn på hans alder" (hun har ingen). Hun har heller ikke arrangert noen barneselskaper i annledning hans bursdager. Andre aktiviteter (type trening) er det jeg som har tatt initiativet til, hun har stilt opp noen få ganger.

Det er mere jeg kunne tatt her. Bare at mor også reiser til syden hver sommer, men har kun tatt sønnen med en gang (han hadde det knallgøy). Men som dere skjønner sitter jeg inne med en fustrasjon her. Jeg sier ikke at hun er en dårlig mor, men jeg føler ikke at mor er like innstilt på å prioritere vår sønn som meg.

Jeg har forsøkt å få henne i dialog om å få til 50/50, men da går hun rett i "krigsmodus". Umulig å få i gang en skikkelig dialog da. I en slik opphetet dialog har hun plumpet ut med "Hva har jeg å tjene på det?".

Pr i dag, har jeg hatt han totalt 10 dager mer enn mor, i år. Begynte å se igjennom kalenderen etter avviket nå i sommer. Men hvis resten av året blir gjennomført uten flere avvik ender jeg på 47%.

Jeg har jo helt lyst å slippe å forsure forholdet mellom meg og mor på grunn av sønnen, men jeg føler at mor bevist utnytter systemet samt samarbeidsviljen min.
Men å sloss mot "mor er best" er desverre så godt som umulig i retten....

Konstruktive inspill på hvordan jeg bør forholde meg, eventuellt hva jeg bør gjøre mottas med takk :-)

Anonymous poster hash: 08bfc...e5f

[Anonym bruker]

Jeg antar, dessverre for deg, at mor tviholder på å ha hovedomsorgen av økonomiske hensyn. Det er det veldig mange som gjør. Så når hun slenger i ansiktet på deg hva du har å tjene på det, så fortjener hun vel å få spørsmålet rett tilbake.

 

Det er vel kanskje lite du kan gjøre, bortsett fra å gå til rettssak, og selv da er sjansene dine små, all den tid 50/50 krever godt samarbeid og det å gå til rettssak viser jo det motsatte. Det er sånn i dag at mor er en hellig ku og far må danse etter hennes pipe. Utrolig kjipt for deg, men jeg kan faktisk ikke se at det er så mye du får gjort her.

 

Føler med deg.

Anonymous poster hash: 3cd9b...5e9