føler meg skikkelig snytt.....

[Anonym bruker]

Etter 9dager på overtid så jeg virkelig fram til og bli satt igang dagen etter og få prinsen min i armene mine, jeg hadde virkelig sett fram til fødselen, og gjort meg mitt bilde av hvordan den ville være.

Men under fødselen og etter 4.5time med pressrier og en baby som var både for stor og lå speilvendt vei så ble jeg sendt på haster ks.
Ikke får og klage eller noe slikt, men på en måte så føler jeg meg litt snytt for en fødsel. Ser på fødeavdelingen på tv fem og alle barna som blir født vaginalt.
Jeg vil også ha en slik fødsel.
Men nå har jeg også fått en angst for og føde igjen.

Jeg er kjempe glad for at barnet mitt er friskt og sunt og velskapt selvfølgelig
Men jeg er bare nedfor for at jeg ikke fikk den vaginale fødselen jeg ønsket meg.
 

Anonymous poster hash: f6848...84e

[Anonym bruker]

 

Etter 9dager på overtid så jeg virkelig fram til og bli satt igang dagen etter og få prinsen min i armene mine, jeg hadde virkelig sett fram til fødselen, og gjort meg mitt bilde av hvordan den ville være.

Men under fødselen og etter 4.5time med pressrier og en baby som var både for stor og lå speilvendt vei så ble jeg sendt på haster ks.

Ikke får og klage eller noe slikt, men på en måte så føler jeg meg litt snytt for en fødsel. Ser på fødeavdelingen på tv fem og alle barna som blir født vaginalt.

Jeg vil også ha en slik fødsel.

Men nå har jeg også fått en angst for og føde igjen.

 

Jeg er kjempe glad for at barnet mitt er friskt og sunt og velskapt selvfølgelig

Men jeg er bare nedfor for at jeg ikke fikk den vaginale fødselen jeg ønsket meg.

 

 

Anonymous poster hash: f6848...84e

Get over it.

 

Anonymous poster hash: 06e0c...dcb

[Anonym bruker]

Svigerinna mi måtte ha haste ks med førstemann. Andre barnet fikk hun "drømmefødselen" med. 2 timer på sykehus. Oppe og hoppa et par timer etterpå. Kan jo bli slik for deg også=)
Håper angsten letter med tiden .
Og gratulerer med baby!

Anonymous poster hash: 9b373...6d3

[Anonym bruker]

 

Etter 9dager på overtid så jeg virkelig fram til og bli satt igang dagen etter og få prinsen min i armene mine, jeg hadde virkelig sett fram til fødselen, og gjort meg mitt bilde av hvordan den ville være.

Men under fødselen og etter 4.5time med pressrier og en baby som var både for stor og lå speilvendt vei så ble jeg sendt på haster ks.

Ikke får og klage eller noe slikt, men på en måte så føler jeg meg litt snytt for en fødsel. Ser på fødeavdelingen på tv fem og alle barna som blir født vaginalt.

Jeg vil også ha en slik fødsel.

Men nå har jeg også fått en angst for og føde igjen.

 

Jeg er kjempe glad for at barnet mitt er friskt og sunt og velskapt selvfølgelig

Men jeg er bare nedfor for at jeg ikke fikk den vaginale fødselen jeg ønsket meg.

 

 

Anonymous poster hash: f6848...84e

Get over it.

 

Anonymous poster hash: 06e0c...dcb

 

hvordan kan du si get over it?

hva vet vel du hva jeg sliter med?

det er ikke så lett og komme over det skal jeg fortelle deg. men du har kanskje ikke samme fødsel opplevelsen som meg da, hadde du hatt det hadde du garantert hatt ett annet syn på saken er jeg sikker på.

 

Anonymous poster hash: f6848...84e

[Anonym bruker]

 

Svigerinna mi måtte ha haste ks med førstemann. Andre barnet fikk hun "drømmefødselen" med. 2 timer på sykehus. Oppe og hoppa et par timer etterpå. Kan jo bli slik for deg også=)

Håper angsten letter med tiden .

Og gratulerer med baby!

 

Anonymous poster hash: 9b373...6d3

 

Tusen takk for gratulasjon, men barnet mitt er halvannet år nå...

Enda sitter angsten i meg, og tårene kommer når jeg ser andre føde.

Det er skikkelig vondt, jeg ønska meg virkelig en vaginal fødsel.

Håper jeg tørr bli gravid igjen, før jeg evt blir for gammel.

Og jeg håper ikke ting blir slik de var første gang.

 

Anonymous poster hash: f6848...84e

[Anonym bruker]

 

 

 

Etter 9dager på overtid så jeg virkelig fram til og bli satt igang dagen etter og få prinsen min i armene mine, jeg hadde virkelig sett fram til fødselen, og gjort meg mitt bilde av hvordan den ville være.

Men under fødselen og etter 4.5time med pressrier og en baby som var både for stor og lå speilvendt vei så ble jeg sendt på haster ks.

Ikke får og klage eller noe slikt, men på en måte så føler jeg meg litt snytt for en fødsel. Ser på fødeavdelingen på tv fem og alle barna som blir født vaginalt.

Jeg vil også ha en slik fødsel.

Men nå har jeg også fått en angst for og føde igjen.

 

Jeg er kjempe glad for at barnet mitt er friskt og sunt og velskapt selvfølgelig

Men jeg er bare nedfor for at jeg ikke fikk den vaginale fødselen jeg ønsket meg.

 

 

Anonymous poster hash: f6848...84e

Get over it.

 

Anonymous poster hash: 06e0c...dcb

hvordan kan du si get over it?

hva vet vel du hva jeg sliter med?

det er ikke så lett og komme over det skal jeg fortelle deg. men du har kanskje ikke samme fødsel opplevelsen som meg da, hadde du hatt det hadde du garantert hatt ett annet syn på saken er jeg sikker på.

 

Anonymous poster hash: f6848...84e

Jeg har også hatt hasteks, det er ikke verdens undergang, Vær heller glad for at babyen er frisk, og ikke syt for at du ikke fikk føde.

 

Anonymous poster hash: 06e0c...dcb

[Gjest meg&mini]

Så klart føler du deg skuffet. Når man går å har masse forventinger til fødsel og så blir det noe totalt annerledes enn det du trodde det skulle bli.

Og så klart er vi glad for at babyen er frisk, det er det viktigste:)

Jeg tror denne følelsen vil gå over etterhvert, jeg. Nyt tiden med babyen, tenk så heldig du er og at ting ble sånn det ble pga at det skulle være trygt for dere begge.

Gratulerer så masse med baby:)

[Anonym bruker]

Jeg fikk også hastekeisersnitt, men har mer enn nok med å sørge over barnet mitt som ikke klarte seg. Skulle gjort alt for å ha henne her igjen. Beklager, men slike bekymringer blir bagatellmessige for meg selv om jeg aksepterer at du synes det er kjipt. Prøver bare å hjelpe deg litt med perspektivet på saker og ting.

 

Anonymous poster hash: d80bf...c95

[Anonym bruker]

Ungen er 1,5 år!

 

Ja, Get over it!

Ikke sitt og tvihold på den og den følelsen, ta kontroll over eget liv og ikke la dette styre deg. Nei, man får ikke alltid det man ønsker. Aksepter det, og gå videre.

 

Anonymous poster hash: fa104...d51

[Anonym bruker]

Å føde vaginalt et overvurdert altså, og noe jeg aldri i verden skal gjøre igjen. Jeg har gjort det to ganger og det er jo rett og slett tortur, jeg kan ikke fatte at noe kan gjøre vondere på en måte. Det er jo barnet man går gravid for, ikke fødselen..

Anonymous poster hash: 54351...279

[Anonym bruker]

Det er jo ikke mulig å planlegge hva som skal skje i et svangerskap, og ikke minst en fødsel.

Snu heller litt på det, og tenkt på hva som kunne skjedd dersom du bodde i et land med langt dårligere helsetilbud.

 

Her gikk ammingen fullstendig i stå med yngste, og han måtte få flaske fra 6 ukers alder. Kjipt at jeg ikke selv kunne bestemme om jeg ville gi mme eller fortsette å amme - men det vikgtigste er tross alt barnet.

 

Babyen din er frisk og rask. Det burde holde.

Anonymous poster hash: 28283...4ba

[Virginia.]

Du mener vel 4,5 time med rier, ikke pressrier...?

 

Ellers har jeg full forståelse for at du opplever noe sorg over at det ikke ble slik som forventet, og sikkert et stort sjokk og redsel med haste- KS. Opplevde selv litt det samme med 10 timer med rier og så haste-KS, men i tillegg måtte barnet mitt ha ekstra overvåkning og medisinsk hjelp en liten stund etterpå. Heldigvis har alt gått bra.

 

Er også enig med dem som sier at du også burde tenke på at barnet tross alt ble friskt og at du kanskje ikke hadde hatt barnet hos deg om det ikke hadde blitt gjort riktige vurderinger og blitt tatt KS i tide, eller om du f.eks. hadde bodd et sted i landet med kun fødestue eller i et land med dårligere helsetilbud.

 

Uansett: Lykke til kjære deg! Håper du klarer å nyte tiden med barnet ditt, og om du føler at du trenger noen å snakke med fødselen om og bearbeide den, så synes jeg du skal høre på helsestasjonen hva de anbefaler .

Endret 8. august 2013 av Ibsenfrue

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Om et år så er du enda lengre unna fødselen, og heldigvis så glemmer man etterhvert. Gi det tid, og snakk om fødselen med noen du er trygg på. Det hjelper å snakke, plutselig så er det ikke så skummelt lengre.

 

Det blir bedre!

[Anonym bruker]

 

 

Svigerinna mi måtte ha haste ks med førstemann. Andre barnet fikk hun "drømmefødselen" med. 2 timer på sykehus. Oppe og hoppa et par timer etterpå. Kan jo bli slik for deg også=)

Håper angsten letter med tiden .

Og gratulerer med baby!

 

Anonymous poster hash: 9b373...6d3

 

Tusen takk for gratulasjon, men barnet mitt er halvannet år nå...

Enda sitter angsten i meg, og tårene kommer når jeg ser andre føde.

Det er skikkelig vondt, jeg ønska meg virkelig en vaginal fødsel.

Håper jeg tørr bli gravid igjen, før jeg evt blir for gammel.

Og jeg håper ikke ting blir slik de var første gang.

 

Anonymous poster hash: f6848...84e

 

Ehm?

 

Anonymous poster hash: 454c3...a3a

[Anonym bruker]

Jeg fikk også hastekeisersnitt, men har mer enn nok med å sørge over barnet mitt som ikke klarte seg. Skulle gjort alt for å ha henne her igjen. Beklager, men slike bekymringer blir bagatellmessige for meg selv om jeg aksepterer at du synes det er kjipt. Prøver bare å hjelpe deg litt med perspektivet på saker og ting.

 

Anonymous poster hash: d80bf...c95

kondolerer så mye med tapet ditt.

Og ja jeg ser ting i andre perspektiver også.

Forstår at dette blir bagatell for deg, alle har vi hver vår styrke psykisk.

 

Anonymous poster hash: f6848...84e

[Anonym bruker]

Du mener vel 4,5 time med rier, ikke pressrier...?

 

Ellers har jeg full forståelse for at du opplever noe sorg over at det ikke ble slik som forventet, og sikkert et stort sjokk og redsel med haste- KS. Opplevde selv litt det samme med 10 timer med rier og så haste-KS, men i tillegg måtte barnet mitt ha ekstra overvåkning og medisinsk hjelp en liten stund etterpå. Heldigvis har alt gått bra.

 

Er også enig med dem som sier at du også burde tenke på at barnet tross alt ble friskt og at du kanskje ikke hadde hatt barnet hos deg om det ikke hadde blitt gjort riktige vurderinger og blitt tatt KS i tide, eller om du f.eks. hadde bodd et sted i landet med kun fødestue eller i et land med dårligere helsetilbud.

 

Uansett: Lykke til kjære deg! Håper du klarer å nyte tiden med barnet ditt, og om du føler at du trenger noen å snakke med fødselen om og bearbeide den, så synes jeg du skal høre på helsestasjonen hva de anbefaler .

Nei jeg mener 4.5time med pressrier.

Jeg hadde rier i 39timer tilsammen fra det begynte til det sluttet.

Sleit mye med fødsels depresjon i ettertid, og sliter med depresjon nå og av og til.

Jeg får medisiner for det nå og de hjelper, men i dag så jeg på fødeavdelingen på tv (noe jeg normalt ikke gjør) og da kom mye av de følelsene tilbake igjen.

 

Selvfølgelig er jeg evig takknemlig for at barnet mitt er frisk, og at jeg har han her hos meg nå.

Men var så innstilt på å føde vaginalt, og hadde sett for meg hvordan det kom til og bli når jeg fikk barnet mitt på brystet og far skulle klippe navle strengen, men i stede ble jeg sendt på oprasjonsstuen, uten far men helt alene med ukjente sykepleiere, kjempe sliten og redd.

Dette er noe som sitter dyp inni meg, og som er veldig vanskelig for meg og gi slipp på.

 

Kunne tenkt meg og gå gravid igjen, for det er noe av det beste jeg har gjort.

Kjenne at det vokser liv inni meg, det var en fantastisk følelse.

Men når du sitter med angst for å føde så er ikke det så lett.

Vil veldig gjerne at barnet mitt skal ha en søster eller bror.

 

Anonymous poster hash: f6848...84e

[Anonym bruker]

Om et år så er du enda lengre unna fødselen, og heldigvis så glemmer man etterhvert. Gi det tid, og snakk om fødselen med noen du er trygg på. Det hjelper å snakke, plutselig så er det ikke så skummelt lengre.

 

Det blir bedre!

Snakker mye med barnefar om dette, håper det blir som du sier at det blir bedre.

For som jeg nevnte ovenfor jeg så har jeg veldig lyst at barnet mitt skal ha søsken

 

Anonymous poster hash: f6848...84e

[Anonym bruker]

Det går over.

 

Jeg hadde det som deg. Lenge. Gikk nesten seks år fra første mann ble født til neste mann kom. Mye pga redsel for ny graviditet, og at fødselen skulle ende på samme måte.

 

Jeg endte opp med å ta keisersnitt andre gangen også, og det tror jeg kommer til å være en sorg for meg for alltid. Å nå vite at jeg aldri får vite hva det vil si å føde. Men det er jo bagateller i forhold til å ikke få føde i det hele tatt tenker jeg.

 

Det blir bedre, og sett igang med nr to du. Lykke til! 

Anonymous poster hash: 80ab4...fc5

[Anonym bruker]

 

Det går over.

 

Jeg hadde det som deg. Lenge. Gikk nesten seks år fra første mann ble født til neste mann kom. Mye pga redsel for ny graviditet, og at fødselen skulle ende på samme måte.

 

Jeg endte opp med å ta keisersnitt andre gangen også, og det tror jeg kommer til å være en sorg for meg for alltid. Å nå vite at jeg aldri får vite hva det vil si å føde. Men det er jo bagateller i forhold til å ikke få føde i det hele tatt tenker jeg.

 

Det blir bedre, og sett igang med nr to du. Lykke til! 

 

Anonymous poster hash: 80ab4...fc5

 

Tusen takk

 

 

Anonymous poster hash: f6848...84e

[Gjest Antarctica]

Gratulerer med barnet.

Ikke hør på enkelte her, det er ditt liv og din kropp, klart du kan føle deg skuffa uten å bli halshogd.

[Zalosalutt]

Snakk om det!

Det er helt greit å føle sorg over en opplevelse som ikke ble som du hadde tenkt. Ta kontakt med helsestasjonen, de kan være gode samtalepartnere. kanskje du kan få snakke med jordmor om fødselen din, og på den måten få sortert litt følelser?

Om det er slett ikke sikkert at neste fødsel ender i ks, ofte går andre fødsel lettere.

Om du ønsker deg flere barn, og elsker graviditeten så ikke la frykten stoppe deg.

Synes selv graviditet og fødsel er fantastiske opplevelser, og håper jeg får gjøre det noen ganger til

[Anonym bruker]

 

 

Svigerinna mi måtte ha haste ks med førstemann. Andre barnet fikk hun "drømmefødselen" med. 2 timer på sykehus. Oppe og hoppa et par timer etterpå. Kan jo bli slik for deg også=)

Håper angsten letter med tiden .

Og gratulerer med baby!

 

Anonymous poster hash: 9b373...6d3

 

Tusen takk for gratulasjon, men barnet mitt er halvannet år nå...

Enda sitter angsten i meg, og tårene kommer når jeg ser andre føde.

Det er skikkelig vondt, jeg ønska meg virkelig en vaginal fødsel.

Håper jeg tørr bli gravid igjen, før jeg evt blir for gammel.

Og jeg håper ikke ting blir slik de var første gang.

 

Anonymous poster hash: f6848...84e

 

Det kan skje mye dritt under en vaginal fødsel også, bare så det er nevnt.  Ellers er det alltid vanskelig når man har hatt en tøff fødsel (ks eller vaginal) og for noen tar frykten overhånd. Har du vurdert profesjonell hjelp?

 

Anonymous poster hash: 1c394...30c

[Gjest yrild]

Jeg kjenner mange som har vært skuffet etter fødsel og i tillegg  sinte og skuffet over sin egen kropp for at det ikke gikk å føde vaginalt. Så du er ihvertfall ikke alene om det!

 

Jeg ville bedt om en samtale med sykehuset for å snakke igjennom fødselen. Det kan hjelpe deg å bearbeide sorgen.

 

Selvfølgelig er det eneste viktige at både du og barnet er friske og raske, men det er lov å være skuffet over at det ikke gikk som planlagt.