Jeg har ett overspisingsproblem.

[Anonym bruker]

Jeg har vært spiseforstyrret siden jeg var 14 år. Vanlig historie tror jeg, startet med anoreksi, gikk over til bulimi når presset fra omverdenen ble for stort. Etter mange harde år og med flere runder med terapi har jeg hatt mange gode år. (jeg er nå 35) Men den spiseforstyrrede jenta er en del av meg, og av og til dukker hun opp. I det siste har hun dukket opp litt oftere enn før. Og mannen har en periode med mye jobbing, dvs. at jeg er mye alene og da har overspisingstrollet tatt helt over meg. Støvsuger alle skuffer og skap i en bunnløs oksehunger. 

 

Vet ikke hvorfor jeg forteller dere det, trenger kanskje noen oppmuntrende ord, eller råd fra noen som har blitt friske...

Anonymous poster hash: 39e6c...4f2

[PintSizedDictator]

Jeg aner ikke hva det vil si å ha det slik, men jeg ville nå bare ønske deg alt godt. Jeg håper du klarer å få bukt med problemet. Jeg kan tenke meg at det er enormt vanskelig.

 

Masse lykke til! Klem klem

[Anonym bruker]

Takk:)

Anonymous poster hash: 39e6c...4f2

[lowe+spire]

Jeg kjenner personlig til problemet. JEg pleide å overspise for så å spy alt opp igjen full av anger! Da jeg ble gravid, endret jeg til et sunnere kosthold for babyens del, og da ble behovet for å spy opp mat mindre. Nå er det nesten ett år siden jeg gikk gravid, og til tider kjenner også jeg "suget" til å spy når jeg har spist noe usunt (det er jo så utrolig lett når du har lært deg til teknikken). Men prøver så godt jeg kan å holde det under kontroll. Men skal innrømme at det har hendt ved et par anledninger at jeg har stukket fingeren i halsen igjen. Jeg vet ikke hvordan det går an å bli kvitt denne trangen til å overspise for så å spy igjen, jeg jobber med den hver dag og vil nok gjøre det for resten av livet... Så ingen triks fra min side, bare en bekreftelse på at du ikke er alene, og at jeg kjenner til kampen din desverre  

[Anonym bruker]

Takk for at du deler din historie med meg. Jeg pleide å spy før, men gjennom kognitiv terapi klarte jeg å slutte med det. Etter å ha overspist, og ikke tenkt til å kaste opp, pleide jeg å bli veldig urolig. Da hoppet jeg på sykkelen og syklet det av meg. Så det er sikkert seks/syv år siden jeg har kastet opp. Men overspisingen har jeg ikke klart å kvitte meg med, desverre...

 

Lykke til med din kamp!

Anonymous poster hash: 39e6c...4f2