50/50

[Anonym bruker]

Hvem av dere har denne ordningen? Hva mener dere om den? Og hvordan skal jeg få overtalt far (som tror jeg bare vil ha penger, så nekter å gi fra seg 50/50 ordningen)? At han får full omsorg er uaktuelt. Han egner seg knapt til 50% engang. Har kontaktet familievernet nå og håper vi kan få han til å innse at dette ikke er en fornuftig langsiktig løsning..

 

Anonymous poster hash: c2442...102

[Anonym bruker]

Vi skal over på det nå. Har så og si plettfritt samarbeid, problemfritt forhold til nye kjærester, bor 200 meter unna hverandre og har veldig lik oppdragerstil og grenser. Tror det skal gå bra, men må bare vurdere fortløpende. Ungene er 5 og 8 år. 

 

Slik dere har det høres ikke bra ut i det hele tatt. Skal man ha 50/50 må samarbeidet være bra, så jeg tror absolutt ikke det passer for alle. En viktig ting synes jeg er å bo i samme skolekrets, slik at barna slipper å "miste" vennene den ene uka.

Anonymous poster hash: e8da8...b7d

[Superdolly]

Jeg tror du må skrive litt mer om hva du egentlig mener.

 

Har dere 50/50 nå, og du vil endre dette og ha barna mer, slik at han får dem mindre? Og han nekter å gå med på dette?

 

Du skriver at han "knapt egner seg til 50 % engang". Hva betyr dette? Dersom han ikke tar vare på barna og dekker deres behov, som er min første tanke når jeg leser det, så bør du jo helt klart ta affære. Kan du kanskje utdype litt mer om hva du egentlig mener?

[Anonym bruker]

Det kommer an på barnets alder, hvor nærme dere bor og hvor godt dere samarbeider. .

 

Anonymous poster hash: efc6f...d0e

[Anonym bruker]

50/50 fordrer noen logistiske og etiske rettningslinjer for min del: Foresatte må bo såpass nærme at barnet ikke føler seg dratt mellom to verdener, best om man bor i samme skole/BHG sone, og minimum samme tettsted/byd/byområde.

 

Dernest SKAL foresatte være høflige og snille utad med hverandre. Dette gjelder uansett, men er desto mer viktig hvis barnet skal gå "skytteltrafikk" mellom to hjem. 

 

Jeg har 50/50 med eksen, men så er vi venner og bor 5 min unna hverandre. Vi kan fint finne på ting sammen med nye amboeren min på slep, som også trives godt sammen med eksen min Så vi har "drømmesituasjonen", men kom ikke dit uten masse jobb! Vi voksne har måtte sette oss selv på sidelinja på mange områder for at samarbeidet og vennskapet skulle fungere, og det har vært perioder hvor det har vært vanskelig, men nå fungerer det veldig bra. Vi er vår egne, lille, rare familie med særkullsbarn og snart et nytt barn mellom meg og samboer som også eksen min gjerne vil ha et forhold til siden babyen er søsken av vårt felles barn.

 

Så ja, det kan fungere flott, og barnet kan nytte godt av en slik ordning, men det fordrer at de voksne er voksne nok til å ta seg sammen og være venner! Og det sliter visst eksen din med, så da ville jeg gått for en 80/20 deling, med mindre dette er en sak med vondbroten mor som lager det vanskelig, noe jeg ikke kan vite ved å bare se din side av saken.

Anonymous poster hash: 6447b...f92