Jeg blir gal av grining!

[Gjest Kira bjeffer!]

Yngste på 1,5 år er inne i en periode hvor nei er favorittordet og får han ikke viljen sin er det gråt og hyling. Dette gjelder på alt fra å skifte bleie til at han får beskjed om å ikke ligge oppå hunden. Jeg begynner snart å bli gal av dette, og det er ikke noe hyggelig.

 

Men jeg får så mye skryt over oppførselen hans i bhg. Bare i går kom to ansatte bort for å fortelle hvor snill han er. Han kommer med en gang de roper, hører etter hvis de sier nei og smiler dagen lang. Det er nesten så jeg tror de snakker om en annen unge

 

Er det vanlig at de tar ut alt på foreldrene i denne alderen? Kan ikke huske at eldste var så slitsom, men det er mulig at jeg har fortrengt det

[Anonym bruker]

Man oppdrar jo barna for at de skal oppføre seg ute blant folk. Det gjelder nok eldre barn - men kanskje det allerde gjelder for din?

 

En plass må de få ut frustrasjonen - så det er kanskje det han gjør.

Anonymous poster hash: 81047...f20

[LillaGorilla♥♥]

Åja, det er helt vanlig.  

Det betyr at de er trygge nok på oss til å tørre å vise sinne og fortvilelse, samtidig som de er godt nok oppdratt til å oppføre seg skikkelig ute. Sier hvertfall de i min barnehage, så da tror jeg på det!

 

Her har fireåringen hatt en trasseperiode i vår, med mye samme greia. Drama og hyling for alt mulig. Gidder ikke hjelpe til med å rydde, gidder ikke høre, skal ha hjelp av mamma til alt.

Men de i barmehagen skryter såååå mye av henne, hun er så selvstendig, så flink til å rydde etter seg, hjelper de andre barna, er hyggelig og høflig.

Så da satse

r vi på at vi må ha gjor noe riktig?

[Anonym bruker]

Klart de tar det utover foreldrene og ikke barnehageansatte - det burde du kanskje være glad for?

Istedet for å høre hvor flink barnet ditt er, så får du en liste over hva han har gjort for noe ugang denne dagen liksom. 

 

Begge mine barn er også slik - de tar det ut på hjemmebane, noe jeg selv gjør skal jeg innrømme

Anonymous poster hash: f251a...9e3