Jeg er forelsket i en annen mann.

[Anonym bruker]

Lever i ett kjærlighetsløst forhold. Prøvd alt mellom himmel og jord, men det har vært helt dødt følelsesmessig de siste 1-2 årene. Vært sammen i kun 4 år. Ingen felles barn.

 

Nå møtt en herlig mann, som jeg har falt pladask for. Vi har samme interesser, lidenskaper, vi har til og med de samme politiske meningene. Han får meg til å le, føle meg glad og rett og slett forelsket.

 

Skal jeg forlate samboeren min?

 

Anonymous poster hash: 4720e...dbf

[Anonym bruker]

Bedre å forlate han nå, enn om 5 år og tre barn...

 

Anonymous poster hash: 9c726...318

[Gjest sug lut]

Det handler vel ikke bare om deg.

[Anonym bruker]

Jeg håper ikke du tenker å la svarene på et anonymforum styre hva du skal gjøre med forholdet ditt

 

Jeg slutter aldri å undres over hva man får seg til å spør om her inne. Hvordan i all verden skal vi ha noe grunnlag for å si at du må gjøre det ene eller det andre???

 

Anonymous poster hash: 541cc...f78

[Gjest FinogFjong]

Kan du ikke prøve en 8-10 år til? Kanskje det ikke blir så ille, kanskje dere får noen unger dere kan ødelegge litt, hus og hytte, felles lån, ting som binder dere sammen?...eller kanskje ikke...

[Anonym bruker]

Kan du ikke prøve en 8-10 år til? Kanskje det ikke blir så ille, kanskje dere får noen unger dere kan ødelegge litt, hus og hytte, felles lån, ting som binder dere sammen?...eller kanskje ikke...

Det svaret skjønte jeg ikke.

Vi har hus, bil, båt og hytte. Barn, men ikke felles.

 

Anonymous poster hash: 4720e...dbf

[Gjest FinogFjong]

 

Kan du ikke prøve en 8-10 år til? Kanskje det ikke blir så ille, kanskje dere får noen unger dere kan ødelegge litt, hus og hytte, felles lån, ting som binder dere sammen?...eller kanskje ikke...

Det svaret skjønte jeg ikke.

Vi har hus, bil, båt og hytte. Barn, men ikke felles.

 

Anonymous poster hash: 4720e...dbf

 

...nei...jeg tenkte vel at det eeegentlig er veldig dumt da...å bo sammen et menneske du egentlig ikke liker noe særlig...skadelig for ungene, synd for deg og uærlig ovenfor "partneren"....så jeg skrev det motsatte av det jeg mente, i håp om at du skulle "forstå" hvor dumt det er...men det gikk ikke..

[Anonym bruker]

Det er jo ikke sånn at jeg har det vondt i forholdet mitt.

Jeg liker samboeren min, men kjærestefølelsebe er borte.

 

Anonymous poster hash: 4720e...dbf

[Gjest FinogFjong]

Det er jo ikke sånn at jeg har det vondt i forholdet mitt.

Jeg liker samboeren min, men kjærestefølelsebe er borte.

 

Anonymous poster hash: 4720e...dbf

-men hvorfor skal du leve i et kjærlighetsløst forhold i "hundre år" dersom du ikke "må"??? Dere har ikke felles barn,du skriver det allerede har væt dødt i halvparten av det relativt korte forholdet deres, dra nå, mens han enda kan bli en parantes i ditt liv. Jeg ser ikke poenget i å bli. Dessuten skriver du at du tror du er forelsket i en annen...?

Ta ansvar. La mannen gå.

[Anonym bruker]

Fordi vi har hus, hytte, bil, båt. Vi har ikke felles barn, men barna våre har jo blitt glade i oss voksne. Vi har et liv sammen, på en måte.

 

Anonymous poster hash: 4720e...dbf

[Anonym bruker]

Gå mens du kan!

 

Anonymous poster hash: 77027...282

[Anonym bruker]

Det er jo ikke sånn at jeg har det vondt i forholdet mitt.

Jeg liker samboeren min, men kjærestefølelsebe er borte.

 

Anonymous poster hash: 4720e...dbf

 

Men er det kjærligheten som er borte, eller forelsken? Det er nemlig to veldig forskjellige ting...

 

Anonymous poster hash: 15706...a77

[Anonym bruker]

 

Det er jo ikke sånn at jeg har det vondt i forholdet mitt.

Jeg liker samboeren min, men kjærestefølelsebe er borte.

 

Anonymous poster hash: 4720e...dbf

Men er det kjærligheten som er borte, eller forelsken? Det er nemlig to veldig forskjellige ting...

 

Anonymous poster hash: 15706...a77

Veldig enig! Signerer denne!

 

Anonymous poster hash: c4148...31c

[Tired mama]

Om dere ikke har felles barn, råder jeg deg til å forlate han nå!

 

Blir mye verre om dere plutselig skulle sitte med felles barn...

 

Anonymous poster hash: b99f2...a1e

 

Anonymous poster hash: b99f2...a1e

[Anonym bruker]

Ut fra det du skriver burde du gå. Jeg har levd i et lignende forhold. Jeg hadde ingen forelsket-følelser for han (men tror han hadde det for meg). Vi hadde heller ikke felles barn, men felles hus, bil, drømmer om fremtid osv. Jeg ble lenge i forholdet pga jeg trodde det skulle bli veldig mye å gi avkall på. Ble selvfølgelig forelsket i en annen til slutt. Det ble aldri meg og han andre, og jeg jobbet videre med partneren min for å få det til å funke. Vi var jo så gode venner. Det endte med at frustrasjonen steg over manglende lidenskap og til slutt var parnteren utro. Jeg ble ikke skuffet en gang, bare skjønte endelig hvor teit hele forholdet var, og var uendelig glad for at vi ikke rakk å få barn sammen. Ble ufattelig lettet da jeg endelig klarte å forlate partneren. Alt det materielle vi hadde sammen spilte jo ingen rolle. Selv om det virker mye å rydde opp i nå så betyr det ingenting.

Anonymous poster hash: dc74a...e49

[Anonym bruker]

Tja.. Kjærlighet. Jeg bryr meg om han, jeg er glad i han som person. Men jeg føler ingen tilknytning til han som partner.

 

Anonymous poster hash: 4720e...dbf

[Anonym bruker]

Jeg tror du har svart selv hi ;-)

 

Anonymous poster hash: b67ed...301

[Gjest FinogFjong]

Tja.. Kjærlighet. Jeg bryr meg om han, jeg er glad i han som person. Men jeg føler ingen tilknytning til han som partner.

 

Anonymous poster hash: 4720e...dbf

...og du ber om råd fordi...?

[Anonym bruker]

 

 

Tja.. Kjærlighet. Jeg bryr meg om han, jeg er glad i han som person. Men jeg føler ingen tilknytning til han som partner.

 

Anonymous poster hash: 4720e...dbf

...og du ber om råd fordi...?

Er du dum?

 

Fordi jeg er i en vanskelig situasjon. Og noen ganger er det enklere for utenforstående å reflektere over situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 4720e...dbf

[Gjest FinogFjong]

 

 

Tja.. Kjærlighet. Jeg bryr meg om han, jeg er glad i han som person. Men jeg føler ingen tilknytning til han som partner.

 

Anonymous poster hash: 4720e...dbf

...og du ber om råd fordi...?

Er du dum?

 

Fordi jeg er i en vanskelig situasjon. Og noen ganger er det enklere for utenforstående å reflektere over situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 4720e...dbf

 

Men du vil åpenbart ikke ha andre vinklinger enn de som stryker deg medhårs... Lek martyr i forholdet ditt du, hold ut med unger som ikke har det bra, og lat som at alt er fint da...mens du sitter der og er forelsket i en annen...det setter sikkert ungene stor pris på, og den derre samboeren du ikke har noen følelser for.

Martyr-rollen er sikkert det beste for deg.

[Anonym bruker]

jeg ser ikke på meg selv som en martyr. 

 

barna lider absolutt ikke. vi krangler aldri og stemningen er alltid god. vi er ikke sure på hverandre eller noe slikt. 

 

så jeg kan ikke helt se hva du mener med det? og hvor skriver jeg at jeg ikke vil ha andre meninger? det er jo nettopp det jeg vil! 

Anonymous poster hash: 4720e...dbf