jeg er så lei meg i dag, mistet for 4 uker siden. .

[Anonym bruker]

Jeg trodde det begynte å gå bedre, nå som ukene gikk. Men nå sitter jeg her igjen å gråter. Jeg mistet i ma uke 15 . I tiden etter at jeg mistet holdt jeg meg opptatt, for å slippe å tenke så mye. Men nå har hverdagen kommet litt tilbake, å jeg har begynt å jobbe igjen. Den siste uken har tårene trillet jevnt og trutt. Savner magen som vokste seg større og større, forventningene, gleden, spenningen. . Jeg skulle jo bli mamma i desember/januar.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0173e...b00

[Anonym bruker]

uff, så leit å høre. Har ikke opplevd det selv, men kan bare tenke meg hvor leit det er God klem til deg! Det går nok bedre etterhvert! Og siden det gikk skeis, så var det jo noe galt.

Anonymous poster hash: 80dce...d51

[Anonym bruker]

Huff så trist!

 

Gi deg selv lov til å sørge. Det blir lettere etter hvert. 

 

Stor klem

Anonymous poster hash: 12d1c...1b8

[LivetErEnLek]

Utrolig trist å høre kjære deg. De følelsene som dominerer nå skal du ta deg tid til å kjenne på. Ja, det var nok noe galt med spiral di, men sorgen din er ikke mindre av den grunn.

 

Når man blir gravid, fra den dagen testen viser positivt, så begynner en prosess. Man gleder seg, knytter seg følelsesmessig til det kommende barnet og ser for seg hvordan fremtiden skal bli med dette nye mirakelet. Når man mister, så mister man ikke bare ett foster som ikke var levedyktig, men man mister alt det man trodde man skulle få.

 

Klarer du, så snakk med mannen din, vennene dine og familien din. Klarer du ikke det, er det flere av oss her inne som du kan dele sorgen din med. Jeg har selv opplevd det du opplever, og for meg, kom reaksjonen også etter en stund. Uten gode venner tror jeg det hadde blitt tungt.

 

Hvis du vil, så send meg en pm

 

Klem

[Dini]

Gi deg selv tid til å sørge, 15 uker er jo tross alt en del venting. 

Har selv mistet i MA selv, men da "bare" i uke 9 (fosteret døde i uke 5-6) så jeg kan realtere meg litt til noen av dine følelser. 

Men du må ikke gi opp håpet eller miste motet. Du må prøve å tenke at det barnet var det ikke meningen du skulle ha. Naturen "ordner opp selv" og den leksa der.. 

 

Prøv å snakk med noen om hvordan du føler det, det er klart at du da har gledet deg over å skulle bli mor. 

 

Selv er jeg nå gravid med nr 2 (har fått ett levendefødt barn, ble gravid mnd etter MA), så det er jo håp om et nytt barn når du er klar for å prøve igjen. Men jeg forstår kanskje sorgen du opplever.. Det er hardt og tungt. 

Gi deg selv tid, snakk og føl, skrik ut. Når du er klar for det, prøv igjen. 

[Lillababy]

SEnder ein god klem til deg. Sorga kjem nok puljevist. Og du må sørga så lenge du trenger det. Eg mista i ma sommaren 2011 og har no eit friskt barn. Eg kan enno byrja å grina når eg høyrer om aborter og slikt, for eg hugser mørke og sorga så godt. Du hadde eit levande lite vesen inni deg, som var ein del av deg. Eg trur på eit liv etter døden, og tenker at min vesle fekk koma opp til himmelen. Eg veit ikkje kva du tenker om slikt, men å tenka på det lindra for meg. Det vesle mennesket du bar var uendeleg verdifullt. livet den vesle levde i deg hadde verdi. Alle mennesker har ulik levetid, og din vesle skatt hadde desverre så veldig kort. Ei god stund etter min abort las eg ein nyyydeleg bok, der dette såvidt blei eit tema. Kjem ikkje på tittelen i farta, men om du vil, gje ein lyd, så skal eg sjekka opp i det.

 

Ang. å bli gravid igjen. Kanskje blir du det snart, og då vil du få eit barn du ikkje kunne fått om du hadde fått behalda den vesle skatten. Då vil du gjerne finna forsoning. Slik var det for meg.

 

Mange gode tankar og klem i frå meg.