Nok et barnehage-innlegg, med link til MoBa

[Gjest Antarctica]

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6499&Main_6157=6263:0:25,6724&Content_6499=6178:103229::0:6271:6:::0:0

 

Det er selvsagt egne valg, egne verdier og egen magefølelse som skal styr det man gjør i livet. Men dette forumet er et flaggskip for en del som hevder at det er direkte skadelig å la andre passe ungene. Masse tråder om tilknytning osv som dermed skremmer vannet av mer usikre mødre...

 

Uansett hvordan man organiserer familielivet så er det ingen tvil om at unger kan ha det godt også uten å sitte på fanget til mor helt fram til skolealder.

[Gråsonen]

Hei Pashla, jeg har selv et barn som strevde med tilknytning med en gang han startet i barnehagen som 1år og  8mnd gammel. Vi fikk hjelp av BUP, han hadde tilknytningsvansker ved barnehagestart mye fordi barnehagen ikke hadde gitt ham en trygg voksenperson å forholde seg til å starten. Han gråt faktisk aldri, men han begynte å få en litt spesiell atferd som kan sees hos barn som er stresset og utrygge. Hjemme var han hysterisk. Han klamret seg til meg og hvis han måtte sitte for seg selv hylgråt han og bare ropte etter meg.

 

Barnet mitt går fortsatt i barnehage og barnehagen har fått god hjelp til å sørge for at alle barna skal få en trygg start i barnehagen. For mange barn er det første gangen de skal bli passet av andre mennesker. For oss var ikke 3 dager innkjøring nok, spesialpedagogen på BUP sa at man har som forelder krav på at barnet får en voksenperson å forholde seg til. Som skal bli kjent med barnet, mens mor og/eller far er tilstedet under innkjøring. Krev gjerne flere innkjøringsdager, f eks så er det helt greit å si at man ønsker en uke istedet for 3 dager.

 

Jeg tror det er mye av grunnen til at mødre blir engstelige og stresset, de har ikke tillit nok. Naturligvis kan dette være reelt. Det er faktisk sånn at ikke alle som jobber i barnehage har nok kunnskaper om tilknytning. Når det er snakk om tilknytningsvansker i barnehagen er ikke dette vendt mot mor og far, tvert i mot kan tilknytningen være helt fin på dette området, men barnet har ingen trygg tilknytning til barnehagen.  Tilknytningsforstyrrelse er noe helt annet, og kommer av omsorgssvikt over lang tid, det er faktisk sånn at vi som foreldre får mange sjanser av barnet før det begynnner å vende seg innover eller utover forbi deg som mor.

 

Jeg vil råde alle mødre som ikke føler seg komfortable med barnehagestart om å be om å få gjøre innkjøringen lengre, samt kreve at primærkontakten til barnet faktisk tar seg tid til å bli kjent med barnet og skape bånd mens dere som foreldre er der. Barnehagen er en fantastisk ressurs, vi gir barnet en flott start på livet sosialt sett, hvis det gjøres på den riktige måten.

[Gjest Antarctica]

Hei Pashla, jeg har selv et barn som strevde med tilknytning med en gang han startet i barnehagen som 1år og  8mnd gammel. Vi fikk hjelp av BUP, han hadde tilknytningsvansker ved barnehagestart mye fordi barnehagen ikke hadde gitt ham en trygg voksenperson å forholde seg til å starten. Han gråt faktisk aldri, men han begynte å få en litt spesiell atferd som kan sees hos barn som er stresset og utrygge. Hjemme var han hysterisk. Han klamret seg til meg og hvis han måtte sitte for seg selv hylgråt han og bare ropte etter meg.

 

Barnet mitt går fortsatt i barnehage og barnehagen har fått god hjelp til å sørge for at alle barna skal få en trygg start i barnehagen. For mange barn er det første gangen de skal bli passet av andre mennesker. For oss var ikke 3 dager innkjøring nok, spesialpedagogen på BUP sa at man har som forelder krav på at barnet får en voksenperson å forholde seg til. Som skal bli kjent med barnet, mens mor og/eller far er tilstedet under innkjøring. Krev gjerne flere innkjøringsdager, f eks så er det helt greit å si at man ønsker en uke istedet for 3 dager.

 

Jeg tror det er mye av grunnen til at mødre blir engstelige og stresset, de har ikke tillit nok. Naturligvis kan dette være reelt. Det er faktisk sånn at ikke alle som jobber i barnehage har nok kunnskaper om tilknytning. Når det er snakk om tilknytningsvansker i barnehagen er ikke dette vendt mot mor og far, tvert i mot kan tilknytningen være helt fin på dette området, men barnet har ingen trygg tilknytning til barnehagen.  Tilknytningsforstyrrelse er noe helt annet, og kommer av omsorgssvikt over lang tid, det er faktisk sånn at vi som foreldre får mange sjanser av barnet før det begynnner å vende seg innover eller utover forbi deg som mor.

 

Jeg vil råde alle mødre som ikke føler seg komfortable med barnehagestart om å be om å få gjøre innkjøringen lengre, samt kreve at primærkontakten til barnet faktisk tar seg tid til å bli kjent med barnet og skape bånd mens dere som foreldre er der. Barnehagen er en fantastisk ressurs, vi gir barnet en flott start på livet sosialt sett, hvis det gjøres på den riktige måten.

Tre dager er nok lite for mange. Jeg opplevde ikke at det var det for mine, men jeg kan se for meg at en del barn trenger mye mer tid.

 

Men selv om man ser ungene trives, er det fortsatt mange som har dårlig samvittighet. Det syns jeg er synd.

[Anonym bruker]

Jeg syntes det var et flott innlegg, helt til det surmagede siste avsnittet. Et barn som er hjemme hos mor og far trenger ikke "sitte på fanget" til noen av foreldrene, eller henge i skjørtene. 

Hadde du holdt innlegget nyansert kunne dette faktisk ha vært en interessant tråd.

 

Anonymous poster hash: 72703...d23