Trassig 5-åring som sliter meg helt ut!!

[Anonym bruker]

Han respekterer meg ikke i det hele tatt! Dersom han gjør noe galt ig jeg sier bestemt ifra til ham, kjefter han tilbake! Han begynner å le, kjefte og gjør seg ti ganger mer vrang enn det han var i utgangspunktet! Han tåler rett og slett ikke tilsnakk! Da blir han værre og hører iallefall ikke etter meg.

 

Han kan finne på å spytte, både på leg og selg selv!

 

Under lek (eks. lego) kan han plutselig bli kjempe sint og reagere med å kaste alt av lego veggimellom! Dersom han sitter å tegner kan han plutselig blir sint og knøvle papiret og kaste tegneblyanter over alt. Helt ut av det blå.

 

Han snakker også veldog mye "baby", speielt til meg. Sier til han at jeg ikke forstår hva han sier når han snakker slik osv., da blir han også sint og tilslutt ROPER han høyt ut det han sa!

 

Vet ikke hva mer jeg kan gjøre! Han respekterer meg jo ikke!

 

Hjelp?

 

Anonymous poster hash: 9acc5...0cd

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

Ojsann... Først og fremst: Her må du nok være skikkelig firkantet og ha samme reaksjonsmønster HVER gang. Sett deg ned med ham, forklar ham hva slags konsekvenser slik og slik oppførsel vil få, feks: snakke stygt, være på rommet/timeout, snakke med babyspråk, får ikke svar osv. Finn konsekvenser som passer dere og som dere KAN bruke, ikke for harde og vanskelige, lette og kjente er det beste.

 

Så: Lær ham å bruke ordene sine positivt, be ham si positive ting om det hans selv gjør, feks, når dere bygger LEGO, ros ham for å ha bygget noe fint, og be ham i det selv også. Kan virke kleint, men unger trenger å lære seg selvskryt

 

Gi ham mulighet til å være ute og leke voldsomt, klatrestativ, trampoline osv slik at han får ut gruffet, kan hende han ar for mye energi i kroppen? Sjekk også kostholdet, er det for mye raske karbohydrater/sukker? Det kan skjule seg mye "drit" i vanlig mat, og unger kan reagere sterkt på blodsukkerfall. Han vokser seg nok av det verste av trassen, men vær tydelig, og la ham kjenne at du er den voksne, og at han må lære seg å snakke ordentlig til deg og andre! Å overse babysnakk er noe som virkelig har fungert her i huset, har en som er i samme gate, men ikke like voldsom selv... Så kjenner godt igjen frustrasjonen din.

 

Og sist: Dette er kjempevanskelig, og jeg måtte virkelig jobbe med meg selv for å klare det, men hev aldri/sjelden stemmen, snakk strengt og bestemt, men ikke rop. Unger kan fort etterape negativ atferd, og siden han allerede er en "skriker", så er det viktig at dere ikke viser at roping er greit. 

 

Stor klem fra ei som vet hvordan du har det <3