Reise på ferie med far som har lite savmær?

[Anonym bruker]

Ungene er 2 og 5 år, pappan er ikke norsk men bor her i perioder. Treffer ungene nå og da, men har mye mindre samvær enn annenhver helg og en dag i uka.

Minste ahar aldri sovet over, den største har vel sovet over rundt 10 ganger tilsammen.

Nå har far fått det for seg at han skal ta med ungene på ferie og få oppleve noe spesielt med han. Når de er der på samvær føler han nok å på at han må gjøre noe utav det, kino, bassenget osv. Han ser for seg å ta fly til en by 10 timers kjøring unna og være der noen dager, helst vil han reise med dem til utlandet men det går ikke. Jeg foreslo å dra til en park en times tid unna der vi bor..men det syntes han hørtes så kjedelig ut og da må de iallfall sove over der skal det bli noe sikkelig.

Jeg synes ikke det er rette måten å begynne overnattingssamvær på med minste på 2 år og uten noe som helst fast og forutsigbart samvær så langt. Dessuten klager han på dårlig råd og har ikke betalt bidag på flere mnd..men vil likevel ta med begge ungene på flytur langt av vei. Hva synes dere? Er jeg så kjip som han skal ha det til?

 

Det er forresten uaktuelt at han tar med barna ut av landet, jeg stoler ikke på han pga tidligere opplevelser.

Anonymous poster hash: 929e4...33f

[<3 mine søte små<3]

Hvis de ikke er vandt til å overnatte kunne jo far holdt seg i nærheten.

Trenger da ikke å reise lang vekk

Evt at dersom du har fri, at du blir med ?

[Anonym bruker]

Ja det mener jeg også, men han tror barna kjeder seg her og vil sette pris på en flytur og "storbytur"   Hallo, de er 2 og 5 år! For dem er det det samme om de drar til nabobyen.

 

Anonymous poster hash: 929e4...33f

[Gjest FinogFjong]

Eh...nei... Man reiser ikke langt bort med en to-åring som knapt kjenner faren sin (ei heller fem-åring, men denne kan i det minste gjøre seg forstått om det er noe).

Alt for ambisiøs "ide" av far, som viser hvor lite han kjenner ungene, og forstår deres behov.

 

 

mens du er i gang, legg inn pass-sperre på ungene til politiet. Du burde faktisg være redd for kidnappingsfare.

[Flutterby]

Ja, jeg tenker faktisk litt på det samme. Nå skal en ikke gre alle under en kam, men en utenlandsk far som plutselig, etter lite samvær, ønsker å ta barna med på en ferietur ut av landet....Ringer litt varselklokker der ja

[Anonym bruker]

Når minste aldri har sovet over, så burde han nok starte med det.

 

Når det er sagt, så avhenger selvfølgelig alt av hvor mye samvært de har ahtt med far og hvor godt de kjenner hverandre. Ungene kan jo kjenne far godt selv om han ikke har samvær annenhver helg, det kommer jo an på hvor lenge det går mellom hvert samvær samt hvor mye samvær han faktisk har når han først er her.

Anonymous poster hash: f62b5...fbd

[Anonym bruker]

Jeg har selv to barn med en far som ikke er norsk og ikke bor i Norge, mine barn er litt større en dine men kontakten deres med far er minimal fordi han ikke gidder.

En og annen gang skal han plutselig leke super far og da vil han gjerne ta de med på ferie osv men jeg har gitt klar beskjed om at ferier er uaktuelt før han kan vise at han er stabil i livet deres. Og ansvarsfull.

Heldigvis forstår min ex dette når jeg sier fra selv om det må gjentas hver eneste gang. 

 

Telttur i hagen er faktisk en spennende opplevelse for en 2 og en 5 åring så man trenger ikke reise timesvis unna for å gi de skikkelig ferie og minner.

I din situasjon hvor du er redd for å slippe barna ut av landet med han fordi du ikke er sikker på at han kommer tilbake med de ville jeg heller ikke godta lang reise langt unna. For hvordan kan du forsikre deg at han er i byen 4 timer unna i disse dagene og ikke bare reiser dit og så videre ut av landet med barna?

Jeg er overhode ikke redd for at min ex skal stikke av med barna mine og ikke levere de, pappa gleden går raskt over etter et par dager hver gang og han er glad for å reise hjem igjen, og han bor i et europeisk land som ville sendt barna hjem igjen og han i fengsel, ei ville familien hans stille opp å skjule og hjelpe han. Men jeg vil allikevel ikke sende de ut av landet med han og uten meg før de blir store nok til å kontakte meg om noe skjer og klarer seg til stor del selv.

 

Men som sagt siden du er litt bekymret for å ikke få barna tilbake hadde jeg nektet å reise stort unna og forlangt at jeg eller andre som jeg stoler fullt på skulle ha fysisk bevis på hvor de var. hver dag de var borte slik at jeg visste det tidelig om de forsvant.

For problemet med barn født av foreldre med forskjellige statsborgere er at disse barna kan få pass utskrevet i begge land (noen har strengere regler en andre selvsagt) og da hjelper det lite med passsperre her hjemme. Og til syvende og sist så vil ikke manko på pass stoppe en mor eller far som er fast bestemt på å få barnet sitt ut av landet.

 

Anonymous poster hash: a5dd0...699