Dere vet den type dame som holder ut med mannen for å "hjelpe han"??

[Anonym bruker]

Jeg er blitt en sånn ;(

 

Elsker mannen min så høyt! Men det er gått så langt ;(

Han har det vondt med familien, sliter på jobb. Dette har ført til akoholproblem og raserianfall i tide og utide ;( og pga barna og at jeg elsker han og ønsker å holde sammen med han ut livet, går jeg ikke.

 

Problemet er bare at alt dette går mest utover meg, å ingen andre! Jeg får kjæft hver gang han drikker (hver dag i helgene), å ingen andre opplever han slik. Ingen som ville trodd meg om jeg fortalte, det er jeg sikker på

 

Så nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre

 

Anonymous poster hash: 50da3...ee3

[Superdolly]

Du skal selvsagt forlate ham. Du skal ikke finne deg i at han tråkker på deg fordi alle andre i hele verden er så slemme mot ham stakkars. Du skal vise dine barn at også kvinner har rett til å forvente å bli behandlet som et ordentlig, likeverdig menneske og ikke som en dørmatte.

[Anonym bruker]

Du skal ikke hjelpe mannen din, du skal beskytte barna dine. Derfor skal du gå.

Anonymous poster hash: ff0d8...909

[mamma'n til 2 :)]

Som de over sier, du må gå for å beskytte deg og barna.

Jeg sitter i samme situasjon,og burde vel også ta mitt eget råd...

[Bustetroll]

Jeg klarte endelig å komme meg vekk fra min bare for noen uker siden.. Send PM hvis du vil snakke litt

[Anonym bruker]

eg levde også i eit forhold som ikkje var bra for meg og barna, klarte å gå for 6 år sia... det er stein tøfft, men det er sååå verdt det.... <3 du fortjener bare det beste, og det gjør barna dine også...  ta kontakt med familievern kontoret i din kommune, de er flinke til å bistå og hjelpe.. masse lykke til....

 

det er lys der framme...

eg var heldig til slutt.. etter mange år har eg funnet meg mann som er snill som dagen er lang..

 

tru du meg.. da e såå verdt da.. <3 stor klem og sender deg masse styrke.. <3

Anonymous poster hash: dfd1b...99e

[Cinnamon4]

Jeg har det som deg, eller hadde. Min sambo er bipolar og har fått et alkoholproblem pga selvmedisinering. Legger "all" skyld på helsevesenet, som har latt ham stå i kø for psykiatrisk behandling i over 2 år uten sjans til time i nær fremtid. Jeg fikk time hos privat psykiatre som satte ham på rett bipolarmediisn og antabus. Antabusen har forandret livet vårt. Endelig går det oppover, vi er stabile, lykkelige og ting er normalt.

 

Jeg ville pratet med ham en edru dag og gitt ham alternativet mellom dere og antabus og bli edru. Aldri mer drikke. Kan han ikke ta valget, eller velger "feil" må du gå. Ingen barn skal måtte vokse opp i et hjem hvor det er misbruk av alkhol, selv om det "bare" er på helga.

[Anonym bruker]

Du må kreve at han oppsøker hjelp, dra ham med til fastlegen feks. Tving ham, sett ultimatum, enten kutter han alkoholen og oppsøker proffesjonell hjelp, hvis ikke så må han flytte. Du hjelper ham ikke på den måten dere lever nå.

Barn merker ting, man kan prøve å skjule det alt man makter, men de vil fange det opp. Det er faktisk omsorgssvikt fra din side hvis du ikke tar kraftig tak. Hva om han klikker, slår i fylla, kjører i sinne? Sjansen er tilstede. Det finnes behandlingstilbud, hjelp, psykologer, familieterapauter.

 

Anonymous poster hash: ceee8...d28

[Gjest Emea]

Det er kun mannen din som kan hjelpe seg selv. Om han ikke innser at han har et problem han må ta tak i, så er det ingenting du kan gjøre. 

Har du prøvd å sette hardt mot hardt, og fortalt ham at du må flytte fra ham om har ikke tar tak i problemene sine? 

Om grensen er nådd og det er på tide at du reiser, kan kun du svare på.

Men jeg skjønner deg på en måte godt. Dersom min mann hadde møtt veggen og reagert irrasjonellt, så er jeg likvel ikke sikker på at jeg hadde forlatt ham. For jeg hadde visst hvilken fantastisk mann han er i utgangspunktet.