Magen som blir en fiende

[Anonym bruker]

Hva gjorde du for å forsone deg med din voksende mage, strekkmerkene som kommer og utseende den kommer til å få?

 

Rett før jeg ble gravid hadde jeg slanket meg 13 kg, nå vokser magen i helt feil rettning. Klarer ikke forsone meg med tanken på at jeg blir tykkere for hver dag som går. Skjemmes ofte over magen, over at folk kommenterer at "Åh, nå vokser det godt", "Ja, nå må du passe på. magen kan raskt bli større enn den bør" etc. Noen kommer såklart med hyggelige kommentarer, sier den har fin form, fin str osv. Men jeg liker virkelig ikke når mennesker jeg nesten ikke kjenner kommenterer magen min. Minner meg på hvor stor den er, uansett om kommentaren er hyggelig eller mindre snill. Mange skal også ta på den, ingen spør om lov. Magen er blitt offentlig, den er ikke min lengre. Nå i det sisste har jeg begynt å holdt inne magen ute i offentlighet, pakker den inn i stramme bukser og store topper slik at den ikke vises.

 

Det værste er når jeg kommer hjem, tar av meg toppen og ser på meg selv i speilet. Der er den, struttende, stor og med røde store streker. Ser ut som om at jeg har blitt angrepet av et villt dyr, kanksje en løve? Merkene brer seg over magen, ned mot vagina, opp mot puppene. Store, mørke og dyp rødlig/lilla. Jeg som hadde gledet meg til fine bilder, bilder tatt hos fotograf. Bilder av det som skulle være så lykkelige tider, bilder av meg og min man som stolte blivende foreldre. Er det slik opplevelsen skal bli?

 

Kommer jeg til å kunne gå ut etter fødsel i bikini? Kan jeg lære meg og elske magen, der min lille skatt har blitt til? Hvordan kan man elske noe slikt?

 

Magen er blitt min fiende.

 

Anonymous poster hash: cb285...c2f

[Anonym bruker]

bare vent, med tiden så gir du F i den magen.....

 

nyt heller magen nå, den er faktisk finere som stor og stram, etter slapp og dvask etterpå ;D

Anonymous poster hash: a09f6...930

[Anonym bruker]

Jeg savner også min dvaskete, myke bolledeigsmage, som bare var min, og til nøds mannen sin...

Anonymous poster hash: 35948...74f

[Dini]

Ga blaffen i hva andre tenkte og at jo mer fornøyd jeg er med meg selv jo mer misunnelige blir alle andre over min selvtillitt

 

Gikk selv ned 14 kg helt i begynnelsen av svangerskapet, veier fortsatt myye.. Har lagt på meg 3 av de igjen, har kommet til uke 27 nå.

 

Jeg har aldri gått i bikini, men det er fordi jeg syns hele plagget er idiotisk og har alltid likt badedrakt da denne også kan vise flotte former

Mitt råd er å gi blanke blaffen i andres meninger, nå har du en baby i magen, magen din SKAL vokse. Når babyen er ute så kan du begynne å fokusere på å få strammet opp litt igjen om du føler for det. Strekkmerker blekner, men hvorfor ikke se på det som små kjærlighetstegninger fra barnet ditt?

[Dini]

Og du, IKKE pakk inn og stram inn magen.. Har en fetter der mora skjulte svangerskapet hele tiden og først dagen han ble født kom det frem at hun  var gravid. Ut kom en knøttliten gutt.. Så det bør du slutte med.. 

[Anonym bruker]

mener du at ungen var knøttliten fordi hu pakka inn magen ? hehe

min er jo så hard at er jo begrensa hvor mye man klarer å pakke inn uansett

Anonymous poster hash: a09f6...930

[Magia]

Alt handler om din innstilling. Magen og strekkmerkene får du ikke gjort noe med, så prøv å slutte å la det stjele så mye energi fra deg. Hver gang du tenker noe negativt, prøv å tving deg til å tenke noe positivt. Si til deg selv at gravide mager er vakre, at strekkmerker bare viser hvor heldig du er som har en kropp som virker som den skal og klarer å bære frem et barn osv. 

 

Oppmerksomheten fra andre skyldes ikke at de syns du er feit, de syns du er fin og viser deg oppmerksomhet fordi graviditet er noe stort og spesielt for mange. 

[Anonym bruker]

Du har jo helt feil fokus, at magen vokser og man får strekkmerker er jo helt naturlig når man er gravid. Prøv å fokusere på det som faktisk er viktig her i livet: du skal bli mor! Hvilken lykke!

 

Ikke vær så jålete, du høres ut som en fjortis...

 

Anonymous poster hash: 00d9e...7c9