har kjørt oss fast ang kontroll på ungene...

[Anonym bruker]

De er 3 og 5 år. Problemet er at de hører ikke på værken meg eller mannen min. Er de hver for seg så da er de børsens snilleste.

Han på 3 er en sikkelig hissigpropp, vi snakker konsekvent og gir de advarsler men hjelper ikke så mye. Noen som kan hjelpe??

 

Anonymous poster hash: 6b96b...0dd

[.....oceana......]

Dette hørtes veldig kjent ut. Har dere prøvd belønning system? Feks klistermerker vist de hører etter eller gjør som dere sier??

[Gjest Morn du]

Følger dere opp advarslene da?

Anbefaler boka De utrolige årene.

Der er det masse godt lesestoff :-)

[ms.Pond]

Pass på at dere følger opp advarslene i alle fall. Og advar kun med ting dere kommer til å gjennomføre. Hvis ikke skjønner barna veldig fort at det bare er tomt snakk. 

Jeg pleier å se på junior og si "er det greit?" når jeg har gitt han en advarsel, og da gir jeg meg ikke før jeg har fått øyekontakt og et "ja" tilbake. Da vet jeg at jeg i det minste har fått oppmerksomheten hans, og at når jeg da evt iverksetter det jeg har advart med, så har han i det minste fått ting med seg, og vet hvorfor det skjer. 

 

Har heller ingen problemer med å ta han fysisk ut av en situasjon som har kommet ut av kontroll. Uansett hvor sint han blir og hvor offentlig stedet er, så plukker jeg han opp og bærer han vekk, setter han ned og snakker med han om hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde. 

 

Kjenner et barn som er veldig lite flink til å høre etter. Foreldrene advarer ofte med det ene og det andre "hvis du ikke hører etter nå, så må vi dra hjem igjen" ol. Men det blir ikke fulgt opp, kun sagt. Og da mister det effekten veldig fort, og foreldrene ender opp med å bli sinte, og barnet blir trassig og lei seg, og innimellom blir det gjort enda mer bøll. 

 

Belønning når de har vært flinke er også bra. Positiv forsterkning, altså at de husker det de gjør bra som noe veldig positivt. Trenger ikke være noe stort, vi bruker mye klemmer, klapping, heiing og ros.