Lite selvstendig mas

[Anonym bruker]

Den ene gutten vår er så sinnsykt lite selvstendig. Det er et evig mas, han kan nesten ikke leke alene innendørs. Han har en togbane som han liker, men må ha med en av oss foreldre selv om broren er der. Broren (som er yngre) kan godt pusle med ting alene. Føler at jeg er minstemann mye mer i forkjøpet, at jeg kommer til han for å leke med han, mens med størstemann får jg aldri muligheten til å vise han at jeg kommer for å leke , for han har allerede maset og maset. Vi er flinke til æ leke med han, så jeg tror ikke det er det. Vi har forsøkt å si på en fin måte f.eks: " mamma/pappa vil gjerne leke med deg, men ska bare drikke opp kaffen/ta ut av oppvaskmaskina etc først så kommer vi", men det fungerer dårlig. Da er det konstant mas;" er du ferdig nå mamma, kommer du nå mamma, drukket opp nå mamma.." Det ender ofte med at jeg blir litt irritert, og mister helt lysten til å leke med han.. Jeg prøver selvfølgelig å ikke vise han dette, men noen ganger skinner det jo gjennom da..

 

Lillebror kan god leke godt alene, så setter vi oss ned og leker en stund, gjør noe småtteri rundt han etc.. Storebror er i motsetning så intens, må faktisk innrømme at det kan være slitsomt å være alene med han en hel dag alene . Vi gjør mye sammen da, det virker som det fungere på han, parken, svømmehallen etc.

 

Hvor normalt er dette? Han er 3,5år, og havkanten vi gjøre? Ja, han får alenetid med oss voksne, men kunne sikkert vært flinkere til det. Men jeg synesfaktis at han med tanke på alderen kan leke seg litt alene også..

 

Hilsen frustrert mamma!!

 

Anonymous poster hash: 34982...497

[Anonym bruker]

Ok, i overskriften skulle det stått lite selvstendig gutt, ikke mas..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 34982...497

[Anonym bruker]

Ville nok latt ham kjede seg en del. Og rett og slett sagt at nei, akkurat nå vil ikke mamma leke. Om du alltid gir etter for mas, blir det muligens en ond sirkel..

 

 

 

Anonymous poster hash: feed6...742

[Anonym bruker]

Andre??

 

Anonymous poster hash: 34982...497

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

Du må selv finne ut hva om passer for dere som familie. Hvis du og mannen er luta lei masingen, og dere føler at den gjør leken med eldstemann vanskelig, så ikke gi etter. Barn er rimelig formbare, de har ikke sosiale koder i seg fra fødsel, det læres av de rundt. Så kommer selvsagt de personlige trekkene inn, lav fanasievne, tiltakløshet, ensomhet osv. Men så lenge barnet i grunn er en helt "normal" unge og evner å leke selv, så krev dette.

 

Vær fast og vennlig "Mamma er dessverre opptatt nå. Kan du ikke vise hvor flink du er til å leke selv?" "Vi kan leke sammen om en liten stund, kan du ikke fargelegge/leke med togbanen selv imens?" 

 

Vær samtidig bestemt på at surving/mas ikke er greit. Maset kan fort utvikle seg til surving, og det er utrolig irriterende å høre på i lengden, når min på 5 begynner med sutring/ma pga "kjeder meg!!!!" så blir han sendt ut i hagen eller rommet og får beskjed om at jeg ikke vil ha ham rundt beina før han er blid igjen. Han får også beskjed om at barn leker alene også, ikke bare sammen med andre barn eller voksne.