Jeg ba han dra til helvete....

[Anonym bruker]

Jeg er så ufattelig sliten, gravid med nr tre uke 22, minste er akkurat året, jeg ammer enda og vi holder på å flytte.

Formen min er elendig, svangerskapshodepine på 5 uka, såååå sliten og trøtt i kroppen og bekkenet er ikke noe hyggelig med meg.

 

Vi flytter på fredag og han mente at han gjorde absolutt alt og kom til å gjøre det når vi flyttet inn for bekkenet slår seg hver gang jegløfter tungt.

 

Vi diskuterte litt frem og tilbake om alt som blir gjort og om han virkelig mener at han gjorde alt og så sa jeg: " akkurat nå skulle jeg ønske du kunne prøvd kroppen min i en dag." Han: " pøh, hadde ikke vært noe problem" jeg: " ok, i ni mnd da!" Han: " Det hadde da ikke vært noe sak"..

 

Kjenner jeg koooooker! Ba han dra til helvete å gikk ut til ungene igjen...

 

Anonymous poster hash: 3350f...db2

[Gjest]

Hmmm liker slike eplekjekke mannfolk / guttunger som TROR de veit hvordan det er å gå gravid

[pip pip]

Hahaha ja ikke sant. Han hadde ikke holdt ut en halv dag en gang

[Anonym bruker]

Arrrg! Han er til vanlig veldig forståelsesfull, men i dag er han en skikkelig shrek! Blir såååå irritert!!

Skulle virkelig ønske at han kunne kjenne på hvor sliten en kropp virkelig kan være....

 

Anonymous poster hash: 3350f...db2

[Anonym bruker]

Å gud som jeg kjenner meg igjen. Vi sto selv på flyttefot, jeg høygravid i uke 37, en 1 1/2åring på puppen og et skolebarn som krevde sitt.

Mannen var midlertidlig blottet for forstålse og irriterte vettet av meg. Men her slo jo karmaen til, jeg ble innlagt akutt ,med svangerskapsforgiftning midt i flyttinga, ble annen lyd på pipa da, viste ikke hva godt han kunne gjøre. Så da måtte han både ordne flyttinga, ta seg av ungene osv selv. Fikk brått mye bedre forståelse da for hvorfor jeg var utslitt.

 

Anonymous poster hash: 6a473...99b

[Anonym bruker]

Tror nesten jeg hadde fiket til han.

 

Anonymous poster hash: cd8e9...f8c