Kjærlighet

[Gjest Eilicic]

Jeg fikk lyst til å skrive ett innlegg til de alenemødre som sitter hjemme alene uten partner

Jeg sitter også alene her og har gjort det i 4 år, og ettersom tiden gikk fikk jeg tid til å tenke igjennom hva slags forhold jeg i fremtiden ønsker meg. Jeg vet at mange lengter etter armkroken til en partner, lengter etter å høre at noen elsker deg, gir deg komplimenter, gir deg den nærheten du ønsker, kjertegner deg og viser seg å være en god rollemodel for ditt barn. Jeg føler med dere, jeg har lenge fundert over om jeg blir å ha god dømmekraft når "den rette" kommer, for jeg har feilet så mange ganger, og mine tidligere forhold har ikke akkurat vært fylt av kjærlighet, lojalitet og omsorg. Jeg har lenge vært redd for å gå inn i ett forhold med den tanken at jeg er redd for å bli såret, redd for at mitt barn skal knytte seg til en person som en dag kan forsvinne, redd for å vite at min fremtidige partner også ønsker seg barn, noe jeg føler at jeg ikke vil ha før jeg en dag er gift (siden jeg er redd for å bli alenemor igjen). Det er ikke det at jeg ønsker meg flere barn, tvert imot, men jeg tror dere er enige at når man ser på at man nå er alene og de fleste alenemødre i dag er unge og ikke var gift da de fikk barn, akkurat som meg, så tenker man at man ikke ønsker å utsette seg slev eller de framtidige barn og det barnet/barna som allerede er der for ett brudd. Selvsagt er det godt mulig å gå fra hverandre selv om man er gift, men man gifter seg vel ikke med mindre man virkelig elsker den personen man er sammen med har god kjemi og har vært sammen lenge og vet hvem den andre er og selvsagt vet at din partner elsker deg like høyt.

 

Kjærlighet, hva er det? det er noe jeg lenge har spurt meg selv om, for meg er kjærlighet så mye, når mitt barn ser på meg og forteller meg hvor glad han er i meg, når han kommer til meg for trøst, når han inviterer meg inn i sin lek, når han tar meg i hånden når vi går bortover veien, ja det er for meg en stor kjærlighet.

I dag sitter jeg endelig ikke alene om kveldene, i dag har jeg en annen type kjærlighet i livet mitt. Han gir meg en annen kjærlighet, men samtidig er den litt lik, når han sier at han er glad i meg, når han leier min hånd når vi går bortover veien, når han tar omkring meg når jeg står å tar oppvasken, når han styker mitt kinn og forteller hvor vakker jeg er, når han spør meg om min mening fordi han vil høre den, når han kysser meg og sier at jeg og mitt barn er det beste som har skjedd ham, når han holder rundt meg om natten fordi han kan ikke komme nærmere, når han leker med barnet mitt og får ham til å le og klemmer ham og sier han er glad i ham, ja det er min andre kjærlighet.

 

Jeg har vært så heldig å få to store kjærligheter i livet mitt, jeg har endelig åpnet meg selv for en ny framtid med mannen jeg elsker, jeg har endelig funnet noen som ikke bare gir meg den omsorgen, kjærligheten, ærligheten og trofastheten vi alle fortjener, men som gir mitt barn en mannsperson å se opp til, og som får barnet mitt til å føle seg enda mere elsket. Jeg har endelig funnet det jeg lenge har trodd jeg ikke kom til å finne. Alle dere som sitter der alene nå, jeg lover dere at dere kommer til å oppleve det samme, i hverfall så håper jeg av det av hele mitt hjerte, for denne følelsen, denne opplevelsen, dette livet, unner jeg dere alle sammen! 

[Bustetroll]

Håper jeg er like heldig 

[Gjest Antarctica]

Gratulerer, jente! Nyyyyt det!

[Gjest Eilicic]

Tro meg, det blir det gjort

[Anonym bruker]

Heldig du er!

 

Jeg er dessverre mindre pen og kan ikke gjøre noe med det. En mann kan jeg se langt etter og jeg er forberedt på å leve alene til jeg blir gammel. Slår meg til ro med det.

Anonymous poster hash: b045b...d77