Mamma er så..gal?... psyko?...irriterende? (langt)

[Anonym bruker]

Min mor og jeg har egentlig alltid hatt et nært og greit forhold helt til ca for 4år siden. 

Da slet jeg med helsen, og mannen og jeg slet noe i forholdet. Var hos legen og luftet mine problemer og det hjalp. Min mor lurte på hvordan dette hadde gått og ville ha detaljer for hva legen og jeg hadde snakket om, noe jeg synes var for privat og nektet og si. 

Siden den dagen føler jeg hun bare straffer meg! 

ALtså vi har greie dager, men jeg føler jeg ikke kan være åpen med henne på noen områder lengre. 

Feks hvis vi har en skikkelig krangel og jeg ender opp med å kalle henne et eller annet barnslig stygt noe (ja jeg vet, men blir så sint!), går hun til HELE bygda og sier at jeg har kalt henne det, hun sier ikke bakgrunnen for krangelen eller noe slikt, bare at jeg kalte henne det og hun skjønner ikke hvorfor. (Folk må jo tro jeg er helt på viddene)

 

Da jeg giftet meg gjorde vi det som en overraskelse (med alle tilstede, hadde bare ikke sagt det på forhånd). Da sa hun kjolen min var stygg og rar, maten var vond og jeg hadde selv laget/kjøpt alle kakene unntatt 2 og hun oppfordret samtlige på festen til å smake på de 2 andre kakene og ikke det andre "dritte" som hun så fint sa. 

Ellers kritiserte hun dagen fra A til Å og jeg kjenner i ettertid at dette er jeg enda bitter pga dette. Hun klarte å ødelegge denne dagen helt for meg! Og hver gang jeg har prøvd å ta det opp med henne så "erter" hun meg og sier: Huff så bitter du er da, stakkar deg som er så bitter. ( hun har aldri beklaget seg). Det var etter denne krangelen at jeg kalte henne ei jÆvla fitte uten noe som helst selvinnsikt (huff, jeg banner aldri!) hvor hun gikk rundt å sa at jeg kalte henne ei j.. f.., uten grunn

 

Minste barnet mitt gidder hun knapt se på, og forskjellsbehandler h*n og eldste hele tiden. Kommenterer jeg dette sier hun at det er min skyld at hun ikke kjenner h*n. Dette selv om jeg stadig er på besøk og hun alltid nekter h*n og overnatte eller være der alene. (h*n er 3,5år). Kommenterer jeg at jeg synes hun er slem og forskjelsbehandler minste, sier hun at h*n er bortskjemt og vanskelig. (det er h*n ikke, og det er det ingen andre som synes heller. Får derrimot stadig skryt over at h*n er så snill).

 

Så nå er hun i gang igjen (noe hun blir hver gang mannen er borte på jobb reise). Vanligvis treffes vi ganske ofte og snakker daglig på tlf. Hun har dessuten god kontakt med eldstemann som ofte pleier å få lovt å komme på overnatting. Nå har mannen vært borte i snart 6 uker.. Ikke ringer hun, ikke har hun tid til å snakke, snakker jeg med min far hyler å kjefter hun til han bare legger på, ungene interesserer henne ikke i det hele tatt og har verken sett eller hørt noe fra henne disse ukene. Så snur hun søskene mine mot meg og de gidder ikke ta tlf (noe hun gjør mot dem når jeg er inne i "varmen"). Og jeg kjenner jeg er så lei!! Men bryter jeg kontakten med henne (noe jeg gjorde etter bryllupet) setter hun ut stygge rykter om meg og vender resten av familien mot meg.. Og jeg savner å snakke med henne og å besøke dem.. Samtidig er jeg så lei av denne styringe jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...?

det føles egentlig ut som et valg mellom to onder. hvorpå det enkleste alltid er å la henne holde på....

 

Anonymous poster hash: 0204e...ff6

[Gjest Antarctica]

Tror du må skjære ned kontakten til det minimum du kan klare å leve med. Men det høres ut som om dere har levd ekstremt symbiotisk fram til den dagen da du satte din første grense, nemlig da du ikke ville fortelle om legebesøket og detaljer om helsen din. Det tålte hun ikke, for da var du ikke lenger gjennomsiktig for henne. Noen mødre klarer jo ikke barnas vei til voksenlivet, det er jo en løsrivelse som truer deres morsrolle.

 

At du gifter deg som en overraskelse er også et slag i trynet for sånne narsissistiske mødre, ettersom selve ekteskapet jo er veldig symbolsk - du forlater rollen som datter og blir "voksen", og du markerer at en annen relasjon er viktigst (din mann og deg, ikke hun og deg). I tillegg fikk hun ikke delta i å planlegge og bestemme, som en del grenseløse mødre gjør. Det fins jo damer i femtiåra som skal velge alt, både kjole og meny, og helt ned til bordkortene og salmesangen i datterens bryllup...

 

Kan du få faren din med på laget, på ett eller annet vis? Si til ham at du ikke orker hennes kontinuerlige kritikk, men at du gjerne vil ha kontakt med HAM? At han enten snakker henne til rette, eller går med på å møte deg uten henne?

[Gladmor30]

Huff så slitende.. Jeg hadde vært så skuffet at jeg hadde brutt all kontakt. Tror du er litt paranoid når d kommer til at hun slenger ut altslags rykter om deg, kanskje d bare er noe du føler? Hvis ikke så må hun vel gjøre d. Hvem i alle dager tar en mor seriøst som rakker ned på sin egen datter? Jeg er veldig avhengig av min mor, men så er hun en helt annen type, som jeg stoler på. En sånn person som din mamma hadde ikke jeg behøvd i livet mitt. Sender deg en klem og håper at ting ordner seg

[Anonym bruker]

Tydelig at hun driver med hersketeknikk. Kanskje vant til å alltid ha kontroll på deg, og så har hun plutselig ikke det lenger...

Vanskelig å råde deg til hva som er riktig, men jeg kutta all kontakt med min, men hun er virkelig psyko!!!! Virkelig!! På grensen til farlig. Og mest sannsynlig grunnet det i at hun ikke lenger hadde kontroll på meg.

Heldigvis er det ikke samme tilfelle her for deg.

Finnes det en lur måte/en ting som gjør at du kan vise henne at du trenger henne? En eller annen soft-sport du kan nå igjennomtil henne på? ( gjennom mat? Noe kunnskap etc?)

Lykke til. Fårhåpe noen med litt mer likt tilfelle svarer;)

 

 

 

Anonymous poster hash: 2746b...2a6

[Gjest Antarctica]

Tenkte på en ting til: det der med henne som sier "stakkars deg som er så bitter". Klarer du å svare f eks at "Ja, det er bittert at jeg har en mor som skal ødelegge så mye. Det er bittert at mine nærmeste ikke ønsker meg alt godt som jeg ønsker dem. Det er bittert at jeg har så god GRUNN til å være bitter, skulle ønske jeg ikke hadde grunn til det!"

[Anonym bruker]

Ja, men legg gjerne inn.. Ja bittert at min mor som, jeg er så glad i og setter så høyt, .......

Da blir det verre for henne å svare deg frekt igjen;)

 

Anonymous poster hash: 2746b...2a6

[Anonym bruker]

Huff så slitende.. Jeg hadde vært så skuffet at jeg hadde brutt all kontakt. Tror du er litt paranoid når d kommer til at hun slenger ut altslags rykter om deg, kanskje d bare er noe du føler? Hvis ikke så må hun vel gjøre d. Hvem i alle dager tar en mor seriøst som rakker ned på sin egen datter? Jeg er veldig avhengig av min mor, men så er hun en helt annen type, som jeg stoler på. En sånn person som din mamma hadde ikke jeg behøvd i livet mitt. Sender deg en klem og håper at ting ordner seg

 

Vi jobber begge innen samme område. Der er de fleste på hennes alder og flere av dem venninner. Hun sier alt til dem og da føles det nesten som hele bygda, når alle i min arbeidskrets vet om det, pluss hennes venninner som styrer Bhg hvor barna går og samtlige i familien.. Ikke hele bygda men de jeg mengder meg med...

Og Jesus selvfølgelig tar de henne seriøst jeg er jo skikkelig ufin som kaller henne stygge ting uten grunn....

 

Anonymous poster hash: 0204e...ff6

[Anonym bruker]

Haha jess ikke Jesus

 

Anonymous poster hash: 0204e...ff6

[Anonym bruker]

Ja, men legg gjerne inn.. Ja bittert at min mor som, jeg er så glad i og setter så høyt, .......

Da blir det verre for henne å svare deg frekt igjen;)Anonymous poster hash: 2746b...2a6

 

Poenget er jo at hun ikke ser selv at hun var så ekkel den dagen og da nytter det ikke hva jeg sier.. For en stund siden av vi på overnatting med jobben hvor vi alle leide en leilighet sammen. Jeg var ikke i form den ene dagen og gikk tidlig i seng, imens resten satt oppe å drakk vin. Og der sitter hun å sier, mine barn har alltid fått ta egne valg og jeg har støttet dem hele veien og hjulpe til så godt jeg kan, både når det gjelder karriere og mann.. ( hun glemte at mannen min plutselig ble omtalt som en dritt etter vi giftet oss) Jeg måtte virkelig ta meg sammen for ikke å rive opp døren å klikke i vinkel.

 

Anonymous poster hash: 0204e...ff6

[Anonym bruker]

Tror du må skjære ned kontakten til det minimum du kan klare å leve med. Men det høres ut som om dere har levd ekstremt symbiotisk fram til den dagen da du satte din første grense, nemlig da du ikke ville fortelle om legebesøket og detaljer om helsen din. Det tålte hun ikke, for da var du ikke lenger gjennomsiktig for henne. Noen mødre klarer jo ikke barnas vei til voksenlivet, det er jo en løsrivelse som truer deres morsrolle.

 

At du gifter deg som en overraskelse er også et slag i trynet for sånne narsissistiske mødre, ettersom selve ekteskapet jo er veldig symbolsk - du forlater rollen som datter og blir "voksen", og du markerer at en annen relasjon er viktigst (din mann og deg, ikke hun og deg). I tillegg fikk hun ikke delta i å planlegge og bestemme, som en del grenseløse mødre gjør. Det fins jo damer i femtiåra som skal velge alt, både kjole og meny, og helt ned til bordkortene og salmesangen i datterens bryllup...

 

Kan du få faren din med på laget, på ett eller annet vis? Si til ham at du ikke orker hennes kontinuerlige kritikk, men at du gjerne vil ha kontakt med HAM? At han enten snakker henne til rette, eller går med på å møte deg uten henne?

 

Min far er rundt lillefingeren hennes og hvis hun er sur er plutselig han også kjempe sint. Uten at han har fått med seg hvorfor eller noe... Og det er jo så dumt for han og min mann går svært godt overens men når hun er sur og da også han. Skjeller han ut min mann, enda min mann gang pågang sier at de to ikke har noe med dette å gjøre...

 

Anonymous poster hash: 0204e...ff6

[Gladmor30]

Skikkelig råttent gjort av henne. Hun oppfører seg veldig barnslig. Hva med om du avtaler litt tid der dere kan snakke sammen helt uforstyrret? Så forteller du henne hvordan du har d, samtidig som du uttrykker hvor viktig hun er for deg, og hvor mye du trenger henne. (Eller trenger en mor). Prøv å behersk de "fæle" uttrykkene dine, så har iallfall du oppført deg som en voksen, og hun har ingenting negativt hun kan gå å sladre videre om.

[Gjest Antarctica]

Vet du hva. Du må bare leve slik at folk skjønner at ryktene ikke stemmer.

 

Mitt motto er: ingen kan slenge dritt uten å få noe av den på seg selv. Det vil ramme din mor også....

 

Når en dame som er voksen og bestemor går rundt og sier "Min datter kaller meg fitte!"  - da ville vel alle som hører det tenke "ja, ja, det er sikkert en grunn til det" selv om de svarer høflig og sympatiserende til henne der og da. Slenger hun dritt om deg ofte vil de faktisk begynne å tenke "Hvorfor sier du disse tingene til meg? Må jeg høre om deres dårlige forhold?"

 

Eventuelt, kan dere tenke tanken å flytte litt unna, få ny arbeidsplass el lign? Legge litt avstand mellom dere? Det er jo mobbing hun driver med...

[Anonym bruker]

Vet du hva. Du må bare leve slik at folk skjønner at ryktene ikke stemmer.

 

Mitt motto er: ingen kan slenge dritt uten å få noe av den på seg selv. Det vil ramme din mor også....

 

Når en dame som er voksen og bestemor går rundt og sier "Min datter kaller meg fitte!"  - da ville vel alle som hører det tenke "ja, ja, det er sikkert en grunn til det" selv om de svarer høflig og sympatiserende til henne der og da. Slenger hun dritt om deg ofte vil de faktisk begynne å tenke "Hvorfor sier du disse tingene til meg? Må jeg høre om deres dårlige forhold?"

 

Eventuelt, kan dere tenke tanken å flytte litt unna, få ny arbeidsplass el lign? Legge litt avstand mellom dere? Det er jo mobbing hun driver med...

Sant nok, men fy for en ekkel følelse det er å være "normal" når man står å snakker og er hyggelig men noen du vet nettopp har hørt fra mor di at du har kalt henne noe så stygt blir jo totalt underlegen, flau og føler seg barnslig.

Skulle gjerne kommet meg noe mer unna, men akkurat nå tar vi begge videreutdanning gjennom arbeidsplassen.. Også her sitter hun å snakker om meg til studentene hun jobber nært med, så blir liksom aldri stopp...

 

Anonymous poster hash: 0204e...ff6

[Anonym bruker]

Jeg har valgt å distansere meg fra min familie, spesielt mor. Dette er noe fagfolk også støttet meg i da jeg tok valget.

 

Det var en over her som sa at du, HI, måtte være "paranoid" som trodde at moren din sprer et dårlig rykte om deg. Min mor sprer ikke løgner om meg (om ikke annet så skal hun ha den - selv om det mest er for ikke å få dårlig rykte selv...), men mange andre i familien, derimot, sprer masse løgner om meg, og har gjort det i flere år - også etter at jeg flyttet til en annen del av landet. Og det var folk jeg kjenner som har hørt det og som har fortalt meg det, fordi de har vært sjokkert over at familie kan snakke slik om andre. Spesielt fordi disse folkene vet at jeg ikke er slik familiemedlemmene omtaler meg som, eller hevder jeg kan gjøre.

Så man trenger ikke være "paranoid" om man tror at noen nære sprer slike rykter.... dessverre.

 

Jeg synes ellers at Pashla har gitt deg mange gode råd her!

Anonymous poster hash: f2cc5...d54

[Anonym bruker]

Jeg tror hun allerede er avslørt av kollegaer med tanke på hvilken person hun er. Bare ikke gå i samme fella og sleng dritt du også. (D frister garantert). Så blir du mer respektert enn henne etter hvert. Sånne folk avslører iallfall jeg ganske kjapt.

 

Anonymous poster hash: f8a9e...58d

[Gjest Antarctica]

Jeg tror hun allerede er avslørt av kollegaer med tanke på hvilken person hun er. Bare ikke gå i samme fella og sleng dritt du også. (D frister garantert). Så blir du mer respektert enn henne etter hvert. Sånne folk avslører iallfall jeg ganske kjapt.

 

Anonymous poster hash: f8a9e...58d

Kjempeviktig å ikke falle i samme fella, ja. Hvis folk evt tar det opp med deg eller nevner hva hun sier, kan du jo bare riste på hodet og smile og si "Jasså, så det sier hun. Ja, ja. Hun sier litt av hvert" og så ikke kommentere det mer.

[Anonym bruker]

Hev deg over, kutt ned kontakt til et høflig minimum, forhold deg alltid rolig og høflig til henne. Slike forandrer seg skjeldent, desverre. Har selv en tante som er enda verre, har kuttet henne totalt ut, orket ikke mer leven.

 

Anonymous poster hash: c50f7...317