Ta barnet hardt i armen...

[Anonym bruker]

Fikk skikkelig dårlig samvittighet i kveld. Tok datteren min på snart 5 år hardt i armen og holdt fast en stund. Etter mye drama og skrik med kveldstellet så fikk jeg nok....

Vi avsluttet som venner og jeg leste for henne, forklarte henne hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde, og ønsker ikke å ta barnet hardt i armen å løfte henne på plass, men ikke lett alltid når man er sliten og barnet trasser:(

 

Anonymous poster hash: 828ca...bb5

[Gjest Julia1984]

Ta det med ro!

[Anonym bruker]

Det er jo bra du har vett til å ha dårlig samvittighet og beklage overfor barnet, da.

Anonymous poster hash: 07096...ae5

[Anonym bruker]

 

Det er jo bra du har vett til å ha dårlig samvittighet og beklage overfor barnet, da.

 

Anonymous poster hash: 07096...ae5

 

Ja man sier vel unnskyld når man angrer på noe. Synes allikevel ikke det er rett å ta barna i armen jeg da med mindre det er helt nødvendig for å stoppe de i fra å springe bort eller mot en bil etc:(

 

HI

 

Anonymous poster hash: 828ca...bb5

[Anonym bruker]

Skjønner godt du har dårlig samvittighet.

Har gjort det samme selv , og sagt unnskyld etterpå.

Da ser de at vi er bare mennesker vi også , fordi om vi er mamma.

Og de ser at vi har følelser. Det er lov.

 

Men prøv så godt du kan å ikke gjøre det igjen , fordi du føler deg så dårlig etterpå og fordi man selvfølgelig ikke skal gjøre sånt mot de små uskyldige.

Men det går helt bra !

Anonymous poster hash: 2ff4e...5f3

[Anonym bruker]

Jeg har også tatt min snart fireåring hardt i armen i dag. Dette fordi han slår både meg og lillesøster. Har ikke dårlig samvittighet for det.

 

Anonymous poster hash: cd555...52f

[Anonym bruker]

Tror de aller fleste har tatt ungen hardt i armen. Så er det vel forskjellig fra person til person hva som anses som hardt. Jeg ble tatt hardt i armen da jeg var liten, i følge min mor. Husker lite av det i dag:)

 

Har man dårlig samvittighet sier man unnskyld, noe du gjorde. Så du kan ta det med ro:)

 

Anonymous poster hash: 8c4b1...7ce

[Anonym bruker]

Jeg holder stadig 3 åringen fast i armen / rundt hånd ledde fordi han er kronisk til å slå klype og lugge. Det er faktisk eneste måten å få oppmerksomheten lenge nok til å gi han en advarsel om time out. Hvis ikke jeg gjør det ler han bare rått og fortsetter enda hardere. Det eneste jeg får årlig samvittighet for er hvis jeg må klype han i kinnet for å få kontakt med han, virker noen ganger som  han ikke er tilstede i seg selv når han får slike utbrudd og da får jeg ikke kontakt på noen annen måte. Er vanvittig tøft og slitsomt å være mamma til en sånn gutt

Anonymous poster hash: 039d9...b12

[Anonym bruker]

Det tror jeg de fleste har gjort.

Må innrømme at jeg ungen min etter armen i går, hun dyttet storebroren øverst i trappen for han var for treg og hun måtte tas fort vekk for at jeg fikk tak i broren.

 

Vi hadde en skikkelig samtale etterpå, i all hovedsak at hun måtte forstå hvor farlig dytting er. Men og at jeg beklaget hvis det var vondt.

 

At man ved trass og skrik kan få nok og ta ungene i armen er forståelig at skjer innimellom. Jeg tror det er ting man sier som kan skade mer enn det.

 

Jeg har ofte holdt barnet under haken og snakket med dem når de har gjort noe galt når de var små. Ikke hardt selvsagt, men slik at de må se på meg og høre hva jeg sier.

Nå er plutslig det også barnemishandling, for man skal aldri holde et barn fast.

Er visst lett å gjøre feil.

 

 

 

Anonymous poster hash: f321a...d20

[Anonym bruker]

Det tror jeg de fleste har gjort.

Må innrømme at jeg ungen min etter armen i går, hun dyttet storebroren øverst i trappen for han var for treg og hun måtte tas fort vekk for at jeg fikk tak i broren.

 

Vi hadde en skikkelig samtale etterpå, i all hovedsak at hun måtte forstå hvor farlig dytting er. Men og at jeg beklaget hvis det var vondt.

 

At man ved trass og skrik kan få nok og ta ungene i armen er forståelig at skjer innimellom. Jeg tror det er ting man sier som kan skade mer enn det.

 

Jeg har ofte holdt barnet under haken og snakket med dem når de har gjort noe galt når de var små. Ikke hardt selvsagt, men slik at de må se på meg og høre hva jeg sier.

Nå er plutslig det også barnemishandling, for man skal aldri holde et barn fast.

Er visst lett å gjøre feil.

 

 

 

Anonymous poster hash: f321a...d20

Enig!

Noe man skal huske på et at ting man sier skjevt til barnet, kan gi mer skade. De husker godt barn. Og tolker mye.

 

Anonymous poster hash: 07fe9...2ff

[Anonym bruker]

Jeg er høygravid og vi var på en ferge for noen uker siden. Datteren min på 2,5 år slo seg vrang da vi leitet etter en sitteplass. Det var skikkelig sjø og jeg klarte så vidt og stable meg fremover og måtte bokstavelig talt dra henne etter meg. Holdt henne ganske fast i armen, torte jo ikke bære henne for hun var helt gal og hvis vi hadde ramlet så hadde vi jo skadet oss begge to.

Da var det en dame som sa til en annen" jeg skjønner ikke hvorfor hun sleper den ungen etter seg".

Kjente det kokte innvendig, men måtte finne et sted og sitte fort for jwg var så svimmel og kvalm og vi bare sjanglet gjennon kantinen. Forklarte jo selvsagt datteren min at det ikke var meningen at hun skulle få vondt og hvorfor vi måtte sette oss fort. Fikk en god klem, hun roet seg fort og alt var greit.

 

Jeg er da ikke slem med barnet mitt uansett hvor vrang hun er, men noen ganger kommer man opp i en situasjon hvor man må holde de godt fast eller ta tak i armen deres.

 

En annen gang stakk hun rundt hushjørnet og løp rett ut mot hovedveien og det eneste jeg fikk tak i var hestehalen hennes.

Klarte akkurat å stoppe henne på den hvite linjen på veien. Sikkert mange som tenkte sitt, men heller ta henne i hestehalen enn at hun skal bli påkjørt...

 

Anonymous poster hash: 2c944...4b7

[Anonym bruker]

Jeg er høygravid og vi var på en ferge for noen uker siden. Datteren min på 2,5 år slo seg vrang da vi leitet etter en sitteplass. Det var skikkelig sjø og jeg klarte så vidt og stable meg fremover og måtte bokstavelig talt dra henne etter meg. Holdt henne ganske fast i armen, torte jo ikke bære henne for hun var helt gal og hvis vi hadde ramlet så hadde vi jo skadet oss begge to.

Da var det en dame som sa til en annen" jeg skjønner ikke hvorfor hun sleper den ungen etter seg".

Kjente det kokte innvendig, men måtte finne et sted og sitte fort for jwg var så svimmel og kvalm og vi bare sjanglet gjennon kantinen. Forklarte jo selvsagt datteren min at det ikke var meningen at hun skulle få vondt og hvorfor vi måtte sette oss fort. Fikk en god klem, hun roet seg fort og alt var greit.

 

Jeg er da ikke slem med barnet mitt uansett hvor vrang hun er, men noen ganger kommer man opp i en situasjon hvor man må holde de godt fast eller ta tak i armen deres.

 

En annen gang stakk hun rundt hushjørnet og løp rett ut mot hovedveien og det eneste jeg fikk tak i var hestehalen hennes.

Klarte akkurat å stoppe henne på den hvite linjen på veien. Sikkert mange som tenkte sitt, men heller ta henne i hestehalen enn at hun skal bli påkjørt...

 

Anonymous poster hash: 2c944...4b7

beklager skrivefeil, men gikk litt fort i svingene...

 

Anonymous poster hash: 2c944...4b7

[Anonym bruker]

 

Jeg holder stadig 3 åringen fast i armen / rundt hånd ledde fordi han er kronisk til å slå klype og lugge. Det er faktisk eneste måten å få oppmerksomheten lenge nok til å gi han en advarsel om time out. Hvis ikke jeg gjør det ler han bare rått og fortsetter enda hardere. Det eneste jeg får årlig samvittighet for er hvis jeg må klype han i kinnet for å få kontakt med han, virker noen ganger som  han ikke er tilstede i seg selv når han får slike utbrudd og da får jeg ikke kontakt på noen annen måte. Er vanvittig tøft og slitsomt å være mamma til en sånn gutt

 

Anonymous poster hash: 039d9...b12

 

Klype i kinnet er vel strengt tatt å gå over streken eller ?

 

Ja, jeg har holdt ungene mine litt hardt i armen, mer enn en gang. 

 

Anonymous poster hash: 9ea17...b56