Hvordan fortelle om svangerskapet til en som sliter?

[Anonym bruker]

Et par i nærmeste familie var prøvere i flere år før de endelig fikk et etterlengtet barn. Vet de ønsker fler, men av medisinske grunner er det veldig usikkert om de tar sjansen på et barn til. Jeg har hele veien hatt lett for å bli gravid, og vi planlegger nå å få vårt fjerde (og sannsynligvis siste) barn. De har sagt det for noen år tilbake, at en slik nyhet selvfølgelig er en glede, men at det også er vemodig for dem siden det får dem til å tenke enda mer på sin egen situasjon.

 

Så hvordan fortelle dem det denne gangen? Noen som har noen gode råd å dele, noen tips, fortelle om erfaringer?

 

Er så ydmyk overfor muligheten jeg har for å bli gravid, og hvor heldig vi er som ikke sliter.  Barn er en gave. Mine tanker går ofte til de som prøver og prøver. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 450a5...10d

[Anonym bruker]

Æædabæda buse....jeg har baby i magen!

 

Anonymous poster hash: 79ebf...24c

[Anonym bruker]

Det mest sårende er om dere skjuler for dem i hvertfall, eller at de må høre det fra andre. Inviter dem på kaffe, sett dere ned å fortell når det blir aktuellt. Ikke begynn å ripp oppi deres strev hvis de selv ikke tar det opp. Kansje dere kan be dem om å være faddere eller noe?

 

Anonymous poster hash: 78a88...252

[Anonym bruker]

Det er en vanskelig situasjon...Jeg har selv nylig vært akkurat der du er, hvor jeg fortalte en av mine nære venninner som har prøvd i flere år at vi venter barn, og det er neimenn ikke lett! På den ene siden har man lyst å rope ut til alle at man er gravid, og vil at hun også skal ta glede av dette, på den andre side skjønner jeg så inderlig godt at dette kan være meget sårt, og at det ikke er så lett å vise glede.

 

Jeg fortalte henne at vi tenkte å begynne å prøve. Dette var for å forberede henne på at det muligens kom babynyheter fra oss. Deretter fortalte jeg henne nyheten rett etter jeg hadde gitt beskjed til familie (etter 3 mnd). Slik sett ble hun blandt de første som fikk vite det, og jeg var sikker på at hun fikk vite det av meg. Det virker som hun tok det fint, og var veldig positiv, på tross av at det kanskje var hardt for henne. Jeg unngikk setninger som: "dette er kanskje vanskelig for deg...." o.l. slik at hun kunne styre samtalen rundt om hun ville snakke om dette eller ikke.

 

Jeg tror virkelig at det aller beste er at man er åpen og direkte, samtidig som man er lydhør. Vil dine venner snakke med deg om sine prøblemer rundt dette så vær tilgjengelig for det. Jeg ville likevel latt dem ta det opp

 

Lykke til! 

 

Anonymous poster hash: 6703c...a94

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, jenter! Synes det var en god idé som det skrives over her, å fortelle om at vi har tenkt til å få et barn til, på forhånd. 

 

Takk igjen for tanker og råd:)

 

HI

Anonymous poster hash: 450a5...10d

[kaksy]

Ønsker dere bare lykke til jeg. Send litt babystøv du o-fruktbare til oss slitere :-)

 

Høres ut som dere setter pris på at dere er så heldige, noe som er godt å høre. Å få barn er virkelig fantastisk. Har en liten ivf-gutt selv, men sliter med nr to (har ikke gitt opp enda da), men, som du sier. Det er verst for de som ikke har fått nr en. Venninnen din har fått en lite gull, så hun er velsignet.

 

Håper at dere fortsatt kan beholde vennskapet fordet om dere har ulik fordelt flaks når det gjelder fruktbarhet.

Og ikke bli sint på henne hvis hun blir lei seg og reagerer kjipt. Er ikke bare, bare å slite, så en kan bli sint på verden noen ganger.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke sagt på forhånd at dere planlegger dette. Hva viss du gjør det og blir gravid på første pp? Tror faktisk det blir som å strø salt i såret for da VET di at dere fikk dette til med en gang. Nei si det som det er når du er blitt gravid. Kanskje la de være noen av de første som får vite det slik at de slipper høre det fra andre! Det er fryktelig urettferdig at noen sliter og andre ikke. Jeg er selv privilegert som er gravid med mitt tredje barn nå. Men dessverre kan vi ikke gå rundt å ha dårlig samvittighet for dette.

 

Anonymous poster hash: 19b5d...03d

[Anonym bruker]

Hvor mange barn skal folk ha før de er fornøyd da? Hun burde være ydmyk for å ha fått et barn. Er supersliter selv og mot alle odds gravid med nr.1 og mest sannsynlig blir barnet enebarn siden jeg er ødelagt innvendig, hvilket er totalt akseptabelt. Kunne ikke ha bedd om mer, og er så himla glad for den ene! Jeg kommer til å juble av hjertens lyst med alle "mine" som lager både ett og flere søsken til sine barn.

 

Da er det verre med de som er ufrivillig barnløse, de har mer å bli lei seg for. Unnskyld meg altså..

 

Anonymous poster hash: 116cd...c30

[Anonym bruker]

Jeg ville bare sagt det rett ut.

Vi tenkte ikke etter denne gangen og ene svigerinnen min som slet med å få barn fikk høre det via en annen og ble veldig såret av dette. De har riktignok gitt opp å prøve for mange år siden.

De har fått en.

 

Men ærlig talt, det er vel sårt for de som prøver måned etter måned, år etter år for å få søsken til barnet sitt også. Ydmyke som har fått ett??? Ærlig talt, man har et ønske om en familie med voksne og flere barn er det sårt og en sorg å ikke få det til.

 

Anonymous poster hash: d16dd...b81

[Perlejente]

Min bror og svigerinne sliter veldig med å få barn, de har prøvd i 6 år nå, uten at de har lykkes på den naturlige eller kunstige måten.

Og jeg syns det var veldig ubehagelig å skulle fortelle at jeg var gravid, men det gikk over all forventning..

 

Hvertfall ikke utsett det, la kanskje de som sliter få vite det først. For svigerinnen min fortalte at det verste er egentlig når folk ikke tør å si det, og de får høre av andre rundt..