Hvor hadde dere vært om det ikke var for barna?

[Anonym bruker]

personlig hadde jeg nok ikke vært i live, den lille gutten min gir livet en mening det ikke hadde før.

 

Anonymous poster hash: b39e4...541

[Subwoofer]

I Tromsø å studert psykologi

[Anonym bruker]

Ikke godt å si... Jeg har funnet en indre trygghet i meg selv etter at jeg ble mor, som jeg tidligere manglet. Jeg ville nok vært mer selvsentrert og stadig på søken etter et - eller- annet.

Nå har jeg funnet ro.

Anonymous poster hash: be8b0...c20

[Mamma`n til Will& Ailo]

I Thailand .

[Monajenten]

Vanskelig å svare på egentlig da jeg fikk barn som 19-åring. Men jeg hadde nok valgt å studere i utlandet en periode. Min søster bodde nesten 5 år i England og jeg kunne tenkt meg å studere der på samme tidspunkt Og jeg hadde kanskje reist mye men det tenker jeg kun fordi jeg er gift med en som ikke flyr så her er det Sverige og Danmark for alle penga som gjelder

[Ooops I did it AGAIN]

Sikkert samme sted som nå... Er nokså A4, og da jeg hadde sjansen å reise utenlands og studere eller som au pair, så turte jeg ikke.

 

Jobbet innen helse før jeg ble mamma også. Og har hatt samme arbeidsgiver i snart 20 år.

[Light of my life]

I Los Angeles 

[Cat_Woman]

Hadde vært ferdig utdannet for et halvt år siden, så jeg hadde vel jobbet! Så jeg tror jeg ville vært omtrent på samme sted som jeg kommer til å være om 1 år... Ingen planer som egentlig har forandret seg pga sønnen min, det har bare blitt litt utsatt!

[Anonym bruker]

Om jeg ikke hadde hatt barn så hadde jeg ikke kommet så langt i livet som nå.

 

Jeg var noen mnd på vei da hans kreditt gjeld begynte å bombardere postkassen. Han løy, men jeg stolte på magefølelsen min. Satte krav og tok meg av økonomien, hans og min.

Hadde jeg ikke vært gravid så hadde jeg flyttet, men ga det en sjans.

 

Det var virkelig verdt det!

 

Anonymous poster hash: 214ca...024

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok hatt den samme utdannelsen, førskolelærer. Men jeg hadde ikke hatt den kompetansen som jeg har i dag, som med å ha barn med særskilte behov.
Den kompetansen har jeg god bruk for i min jobb ;-)

Anonymous poster hash: 46baa...c49

[Modesty Blaise.]

Akkurat der jeg er nå.

Det er derfor jeg har ventet helt til nå med å få barn. (Er 36 år)

Har fått gjort de tingene som er viktig for meg, har en jobb og en lønn jeg er veldig fornøyd med, og hadde ikke ønsket å gå glipp av noe av det jeg hittil har gjort.

 

Jeg har rett og slett ikke vært mentalt klar / innstilt på å få barn før nå, men nå gleder jeg meg masse til den nye og anderledes delen av livet jeg går inn i

[Anonym bruker]

Antagelig toppsjef i Statoil eller Telenor.

 

Men måtte trappe ned på karrieren da jeg fikk barn.

 

Anonymous poster hash: 3d4c6...675

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg hadde vært død. Min ex hadde nesten helt garantert tatt livet av meg. Jeg valgte min datter, og det har jeg aldri aldri angret på..

Anonymous poster hash: 4538d...369

[Rivjernet]

Nesten garantert i en annen by.

[Anonym bruker]

Hadde trolig levd et bohem liv,min beste venninne fra barneårene gjør det, hun har ikke barn. Reiser 6 mnd i året, jobber på diverse sykehjem, resturanter osv når hun ikke reiser for å tjene opp til neste tur. Når barna blir voksne så kommer jeg trolig til å reise, kose meg og kun jobbe for å finansiere reiser. Selger trolig huset for å kjøpe en liten leilighet som ikke har hage eller noe som lrever vedlikehold. Har ikke tid eller råd til å reise så mye som vi skulle gjort når vi må ha enebolig, to biler osv for å få hverdagen til å gå rundt, for få ferieuker til å virkelig utfolde seg å reise til spennende steder er også et problem. Ikke alt egner seg med barn på slep heller, krever mer standard for barnas del. Da man var alene så var ikke shabby vandrerhjem og andre backpackere som var steine på tjall noen bekymring men en del av sjarmen. Ahhhh, den som var ung og fri igjen.

 

Anonymous poster hash: d1efd...00e

[Gjest yrild]

Mer stressa, mindre trøtt og mer full ;-)