Å bli klar for å få barn..

[Anonym bruker]

For å prøve å gjøre en lang historie kort, så diskuterte vi tema "barn" da vi var 20 år gamle. Vi var enige og bestemte oss for at vi ville ha utdannelse, jobb og hus først. Jeg har vært klar for barn siden den gang, selv om jeg synes det var lurt å ta det i denne rekkefølgen. Nå er vi over 26 år, har tatt gode utdannelser, har vært i godt betalte jobber i over 2 år, og har også bodd i vårt "nye" hus i 1,5 år.

Jeg er selvfølgelig kjempeklar for barn, og vi har snakket mye om det. Mannen sa for 1,5 år siden at han begynte å "bli klar" for barn, og ved juletider fortalte han at han nå var "forsåvidt ganske klar".. Hver gang jeg spør/vi snakker om det (som ikke er for ofte, vil ikke at han skal se på det som mas.), så sier han at han er "ganske klar", men ikke helt enda. Og han kan heller ikke "se for seg" når han skal synes det er greit å bli gravide.

 

Vi var jo enige om å få barn når alt var på plass, og nå føler jeg han bare setter meg på vent (setter livet mitt på vent rett og slett.), og jeg synes begge må gi og ta. Er det galt av meg å være nedfor og lei meg i en slik situasjon? Jeg ønsker ikke å påtvinge han noe barn, men er litt lei av å høre denne "ganske klar", og så skjer det ikke noe mer

 

(Beklager at det ble litt langt innlegg likevel..)

Anonymous poster hash: 23557...c26

[Ikkesåallerværst]

Noen (inkl meg selv) blir aldri mer enn ganske klar. Jeg har to btw, og det har gått greit.

[Anonym bruker]

På tide å sette i gang! Og hva hvis ting ikke funker som det skal? Utredning tar tid. Go for it. (Jeg ble mamma da jeg var 31, og selv om alt har gått fint, skulle jeg ønske jeg var 27-28, hadde liksom litt mer energi da) <img title=":)" class="bbc_emoticon" data-cke-saved-src="http://www.klikk.no/forum/dinbaby/public/style_emoticons/default/smile.png" src="http://www.klikk.no/forum/dinbaby/public/style_emoticons/default/smile.png" />

 

Anonymous poster hash: 9d587...02f

[Anonym bruker]

Hvordan fortelle mannen at det er på tide å sette i gang? Jeg har prøvd å forklare at ting tar tid, men han klarer ikke helt å svelge det. Og kanskje han ikke blir mer enn "ganske klar", men hvordan få han til å forstå det - og kanskje bare hoppe i det? Det er vanskelig Jeg kan jo ikke påtvinge han det, det gjør ingen godt, men samtidig føler jeg at det kun er han som skal bestemme over våre liv, jeg jeg synes det er urettferdig.

Anonymous poster hash: 23557...c26

[Anonym bruker]

Jeg var som mannen din og brukte lang tid på å bli klar. Møtte mannen da jeg var 22, fikk utdannelse, jobb, leilighet og giftet oss. Mannen var veldig klar i mange år, men her måtte han vente til jeg ble klar!

 

Vi fikk første da jeg var 33 og det tok absolutt ikke tid, klaff på første forsøk.

 

Jeg er glad for at mannen ikke presset meg, men ventet til jeg ble klar. Tror jeg hadde hatt vanskelig for å svelge et slikt press siden det er en så stor avgjørelse i livet.

 

Anonymous poster hash: 79d5a...145

[Anonym bruker]

Jeg var som mannen din og brukte lang tid på å bli klar. Møtte mannen da jeg var 22, fikk utdannelse, jobb, leilighet og giftet oss. Mannen var veldig klar i mange år, men her måtte han vente til jeg ble klar!

 

Vi fikk første da jeg var 33 og det tok absolutt ikke tid, klaff på første forsøk.

 

Jeg er glad for at mannen ikke presset meg, men ventet til jeg ble klar. Tror jeg hadde hatt vanskelig for å svelge et slikt press siden det er en så stor avgjørelse i livet.

 

Anonymous poster hash: 79d5a...145

Selv om det ikke tok tid for deg, kan det faktisk ta ganske lang tid for andre. Og noen blir faktisk aldri klar, de blir klar underveis i graviditeten.

 

Til deg som startet tråden. Kanskje det hjelper han å bli helt klar om dere snakker om det oftere? Det har hjulpet her i huset. Mannen ble mer vant til tanken, og synes det var greit til slutt.

 

 

Anonymous poster hash: 23557...c26

[Major HotLips Houlihan]

Fortell han at du føler at du har satt livet ditt på vent for hans skyld og at du begynner å bli lei. Nå er det på tide å få ut fingeren, med mindre han har en veldig god grunn for å la være! Det er ikke rettferdig ovenfor deg å la deg vente mer enn den avtalte perioden uten at det er noen åpenbar grunn for dette. Han bør i det minste forklare deg hvorfor han vil vente.

 

I begynnelsen av vårt forhold så var mannen min i vil om han ville ha flere barn siden han hadde to fra før. Da sa jeg i fra at det måtte han finne ut av før vi gikk videre i vårt forhold fordi jeg ville ikke bare ha en mann, men også en familie og søsken til min eldste. Heldigvis gikk han med på å få flere så nå sitter vi her med to småjenter og tre store unger til sammen. Travelt, men herlig!