"Diagnosen" ufrivillig barnløs

[Anonym bruker]

Altså, dersom man prøver lenge uten å bli gravid, får men "diagnosen" ufrivillig barnløs.
Gjelder det også dersom man har barn fra før?
Altså om man strever med nr. 2, 3, 4....
Man er jo ikke barnløs dersom man har en eller flere fra før

Anonymous poster hash: 69243...899

[PeppaPig]

På engelsk kalles det for secondary infertility. Ikke sikker på hva det norske ordet er; sekundær infertilitet kanskje?

[Anonym bruker]

"Ettbarnssterilitet"

Anonymous poster hash: 8d37c...599

[Gjest MammaTilKidsa]

Sekundær infertilitet.

[Anonym bruker]

ER du barnløs når du har 1 barn???

Anonymous poster hash: 8a2d4...7e3

[Frøken Ubesluttsom]

Fra mitt ståsted som "ufrivillig" barnløs, så mener jeg at man er jo ikke barnløs når man har et barn. Å ha et barn er langt på vei bedre enn å ha ingen, så hvorfor da mase om at en ikke kan få flere, istedefor å glede seg over det ene man har...? Det lurer jeg på. Har man fått barn så har man fått bern, spiller vel ingen rolle om det er en eller 5??

[Gjest MammaTilKidsa]

Fra mitt ståsted som "ufrivillig" barnløs, så mener jeg at man er jo ikke barnløs når man har et barn. Å ha et barn er langt på vei bedre enn å ha ingen, så hvorfor da mase om at en ikke kan få flere, istedefor å glede seg over det ene man har...? Det lurer jeg på. Har man fått barn så har man fått bern, spiller vel ingen rolle om det er en eller 5??

Jeg tror ikke du skal kimse av andres sorg. Jeg kjenner opptil flere som sørger over at de ikke fikk flere enn 1 barn, og ja, for en ufrivillig barnløs er det ubegripelig ( har selv vært der) å kunne tenke slik. Men man skal ikke underkjenne andres sorg. Når det er sagt så er det slik at i enkelte parforhold så har den ene med seg et barn inn i forholdet mens den andre er barnløs, når disse da ikke får barn sammen blir det sekundær infertilitet hos den ene.

[Anonym bruker]

Man kan visst kalle seg ufrivillig barnløs så lenge man ikke kan få alle de barna man vil ha... Personlig synes jeg det er helt teit. Jeg var ufrivillig barnløs i 10 år, har nå ett barn og kan sannsynligvis ikke få flere. Jeg er da ikke barnløs når jeg har et barn, selv om det er ufrivillig at jeg ikke har to.

 

For meg personlig var det veldig mange ganger verre å ikke klare å få det første barnet enn å ikke klare å få nr to. Nå HAR jeg jo barn. Jeg skjønner at dette kan være en større sorg for andre enn for meg, men barnløs er man likevel ikke.

Anonymous poster hash: 0d06b...795

[Frøken Ubesluttsom]

 

Fra mitt ståsted som "ufrivillig" barnløs, så mener jeg at man er jo ikke barnløs når man har et barn. Å ha et barn er langt på vei bedre enn å ha ingen, så hvorfor da mase om at en ikke kan få flere, istedefor å glede seg over det ene man har...? Det lurer jeg på. Har man fått barn så har man fått bern, spiller vel ingen rolle om det er en eller 5??

Jeg tror ikke du skal kimse av andres sorg. Jeg kjenner opptil flere som sørger over at de ikke fikk flere enn 1 barn, og ja, for en ufrivillig barnløs er det ubegripelig ( har selv vært der) å kunne tenke slik. Men man skal ikke underkjenne andres sorg. Når det er sagt så er det slik at i enkelte parforhold så har den ene med seg et barn inn i forholdet mens den andre er barnløs, når disse da ikke får barn sammen blir det sekundær infertilitet hos den ene.

 

Jeg mener ikke å kimse av andres sorg, men jeg forstår bare ikke at man kan ha den sorgen når man allerede har fått et barn. Men kanskje jeg forstår det bedre hvis jeg en dag får barn sjøl. Selvsagt er det lov å sørge over at man ikke kan få flere når man allerede har, men jeg forstår ikke den sorgen. Desverre.

Det betyr ikke at jeg syns den er mindre reell.

[Anonym bruker]

 

Man kan visst kalle seg ufrivillig barnløs så lenge man ikke kan få alle de barna man vil ha... Personlig synes jeg det er helt teit. Jeg var ufrivillig barnløs i 10 år, har nå ett barn og kan sannsynligvis ikke få flere. Jeg er da ikke barnløs når jeg har et barn, selv om det er ufrivillig at jeg ikke har to.

 

For meg personlig var det veldig mange ganger verre å ikke klare å få det første barnet enn å ikke klare å få nr to. Nå HAR jeg jo barn. Jeg skjønner at dette kan være en større sorg for andre enn for meg, men barnløs er man likevel ikke.

 

Anonymous poster hash: 0d06b...795

 

Bare for å ha sagt det, jeg har all respekt for sorgen over å ikke få det barnet man ønsker.

Brukte selv 2,5 år på nummer to med flere spontanaborter, men følte meg ikke barnløs siden jeg hadde et fra før.

 

Jeg stusser bare over tremilogien.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6ad0e...60f

[Anonym bruker]

Terminologien er sekundær infertilitet, det betyr ikke at du ikke har barn, men at du ikke klarer å lage barn.

Man er ikke ufrivillig barnløs når man har barn. Men dersom man ikke klarer å lage flere barn enn det første, selv om man ønsker det, er diagnosen sekundær infertilitet.

 

Fornorskningen av diagnosen er ikke helt korrekt..

Anonymous poster hash: a9183...19f

[Gjest MammaTilKidsa]

 

 

Fra mitt ståsted som "ufrivillig" barnløs, så mener jeg at man er jo ikke barnløs når man har et barn. Å ha et barn er langt på vei bedre enn å ha ingen, så hvorfor da mase om at en ikke kan få flere, istedefor å glede seg over det ene man har...? Det lurer jeg på. Har man fått barn så har man fått bern, spiller vel ingen rolle om det er en eller 5??

 

Jeg tror ikke du skal kimse av andres sorg. Jeg kjenner opptil flere som sørger over at de ikke fikk flere enn 1 barn, og ja, for en ufrivillig barnløs er det ubegripelig ( har selv vært der) å kunne tenke slik. Men man skal ikke underkjenne andres sorg. Når det er sagt så er det slik at i enkelte parforhold så har den ene med seg et barn inn i forholdet mens den andre er barnløs, når disse da ikke får barn sammen blir det sekundær infertilitet hos den ene.

Jeg mener ikke å kimse av andres sorg, men jeg forstår bare ikke at man kan ha den sorgen når man allerede har fått et barn. Men kanskje jeg forstår det bedre hvis jeg en dag får barn sjøl. Selvsagt er det lov å sørge over at man ikke kan få flere når man allerede har, men jeg forstår ikke den sorgen. Desverre.

Det betyr ikke at jeg syns den er mindre reell.

Jeg skjønner også hva du mener, det blir som et slags luksusproblem å sørge over å ikke få flere barn enn ett, men såklart det er jo så uendelig mye mer enn ingen. Jeg er bare litt var på at man underkjenner andres sorg. Har selv vært ufrivillig barnløs og sørget mye over det i en periode.