Har 2 barn og trodde egentlig jeg var ferdig, men.....

[Anonym bruker]

har i det siste tenkt at jeg egentlig kunne ønske meg 3 barn,,,

er jeg gal? hehe.

mannen vil ikke ha flere, og jeg var enig frem til nå nylig.

vil har også 2 krevende barn der ene har adhd, men barna begynner å bli store etterhvert da, men skal jo følges opp også...

 

hm...er det bare slik som min mor sier. at man alltid vil ha lyst på flere barn når man ser babyer uansett alder?

er vel bare en fase som går over..håper jeg egentlig:P

 

dere som har 3 barn? er det mye travlere enn 2 barn?

vi syntes 1 barn var enkelt, men 2 barn travelt...var stor overgang..barna var tette også.

 

er 5 år siden siste fødsel.

Anonymous poster hash: dc883...10b

[Anonym bruker]

Her var et barn enkelt, to barn enkelt, tre barn travelt. (Men det var kolikbarn, og alle tre barna skilte under 4 år) nr fire - enkelt

 

Så lenge det er 5 år siden sist, hadde jeg ikke vært redd for det å få en til, de andre er jo så store da

 

Men skal nok innrømme at det var litt hett rundt øra innimellom, når jeg var alene med alle ungene, og skulle prøve å legge en toåring og en fireåring på kvelden, med en baby på armen som hylte som besatt. 

 

Men nå, når minste er fire (med unntal av  babyen da) er det såre enkelt. Ingen stress overhodet, for de skjønner at de må klare seg litt selv innimellom dersom babyen gråter. (For ikke å snakke om at de går på do selv, har ikek to bleiebarn av gangen)

Anonymous poster hash: 33463...e39

[Tired mama]

Overgangen fra 2 til 3 barn var for meg myyye større enn jeg trodde. Og jeg har absolutt ikke spesielt krevende barn. Ja, de krangler og et par av de kan til tider være temmelig sta. Men ingen diagnoser og sånt.

 

Jeg føler ofte at tre barn er too much. Vi har absolutt ikke noe hjelp i hverdagen og begge jobber. Merker at vi gjerne skulle vært en ekstra voksen. Nå er våre barn ganske små. 2, 4 og 7 år gamle. Går ut fra at det blir enklere etter hvert.

 

Når jeg er på det mest slitne tenker jeg at jeg ikke anbefaler andre å få flere enn to.

 

Men når dette er sagt, skal det også sies at jeg aldri ville vært noen av dem foruten. Elsker dem overalt på denne jord. Og når jeg titter inn til dem etter at de har sovnet, tar jeg meg alltid tid til å føle meg så ekstremt velsignet, lykkelig og heldig som har tre barn. Beste følelsen som finnes!

 

Og jeg er så utrolig stolt av dem.

 

Nå er det natt og roen har senket seg. Jeg er derfor i det rette humøret til å si "kjør på"!! :-)

 

Man angrer aldri på de barna man får.

[Anonym bruker]

Jeg syns motsatt, min erfaring er at nr 3 er som ei pølse i slaktetida...

Anonymous poster hash: 14298...d03

[Kanutten83]

Vi var redd det kunne bli mye med 3 da eldste er psykisk utviklingshemming og autist, men så kom vesla uplanlagt da guttene var 5 og 2,5 år. I de 7 mnd vi har hatt henne har det gått strålende Og nå skal vi ikke ha flere, mannen har sterilisert seg med mitt samtykke. Alikevel er det trist å tenke på at det ikke blir flere barn selv om 3 er definitivt nok Moren min er 51 og kjenner enda et lite stikk av å ønske seg en til Hos noen kvinner tror jeg ønske om bare ett barn til aldri går bort, men man innser sine egne begrensninger og stopper i tide og så har du de som føler seg definitivt ferdig med å få barn etter 1 eller 2 og kunne ikke tenke seg noen flere. Jeg kunne fint ha fått både 1 og 2 til, men heldigvis tok mannen ansvar og steriliserte seg

[Husbygger]

Jeg syns det er travelt med tre barn, ikke så veldig travelt de første månedene når hun minste ikke hadde rutiner. Så ble det bare mer å mer travelt, nå når de begynner å bli store så er det travelt på en annen måte. De skal straks begynne i 3, 5 og 7 klasse å det er mye som må følges opp. Fritidsaktiviteter (for ungene) og lekser tar stort sett hele ettermiddagen/kveldene våre. Men det er veldig kjekt med tre "små" ;-)

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen, jeg har også to barn som så absolutt krever sitt, og jeg føler jeg har gått og vært sliten i syv år nå, men likevel tenker jeg på om vi skal få en til eller ikke...en slags galskap?!?

 

Tror det alltid vil være slik at når man ser en skjønn baby eller ett-toåring at vi får et sug etter en til - de er jo skapt så søte, og rører ved noe i oss som utløser morsfølelsen. Tror det skjer noe i hjernen vår jeg. Men, så må man vurdere det praktiske rundt det, lar det seg gjøre? I dag er vi jo sånn sett heldige som faktisk kan velge og planlegge hvor mange man vil ha, og det er vel også nødvendig siden samfunnet vårt er blitt sånn av vi på død og liv skal jobbe fullt og for all del like mye som mannen (den diskusjonen bidrar jo også til å vanskeliggjøre det å få mange barn).

 

Men det er klart, hvis man er villig til å jenke på noen ting i livet, ta noen valg som gjør det lettere, så kan det jo gå veldig fint. Jeg føler nå at jeg med to barn og tilbake i jobb, trives veldig godt med det at det fungerer så fint, at jeg er redd et tredje vil endre for mye på det. Men det er mulig jeg problematiserer for mye.

 

Skulle ønske det var et lettere valg...

 

 

 

Anonymous poster hash: 84243...de5

[Anonym bruker]

Vi har en attpåklatt, han er 8 år yngre enn mellomste søsken. Vil ikke påstå vi har hatt det fryktelig travelt, men det er klart det krever sitt. Enda har vi stooor aldersforskjell mellom 2 og 3.

 

Det vi merker det best på er at alt er tilrettelagt for mor, far og 2 barn. Nr 3 gjør at mye er vesentlig dyrere med å være 5. F.eks drosje, skal vi ta drosje i ferien må vi gjerne ha to biler = dobbel pris. Alle ferier blir vesentlig dyrere. Man må ha større bolig og bil, 2 kan dele rom, 3 blir baluba. Bilen må ofte ha plass til 1-3 barneseter, forovervendt og bakovervendt.... Osv....

 

MEN GLEDEN OVER BARNA SINE KAN INGEN TA FRA EN❤❤❤

 

Anonymous poster hash: 9b96b...e6e

[Anonym bruker]

For meg var overgangen desidert størst fra 1 til 2 barn, etter det har nye barn bare glidd inn i flokken

 

Å få nr tre synes jeg var helt fantastisk, de eldste var 4 og 6 dag vi fikk nr tre og det gikk veldig glatt. Var hjemme i permisjon det året eldste begynte på skolen og det var er supert år. Jeg koste meg mer, var mer avslappet og hadde det bedre både med meg selv og familielivet i den permisjonen enn i de to første til sammen.

 

Da tredje barnet var ganske nøyaktig 1 år gammel ble jeg gravid på nytt, og det var overhodet ikke planlagt. Så da de eldste barna var 21 mnd, 5 og 7,5 år fikk vi nr fire. Det var selvfølgelig en del jobb med en skolegutt, en barnehagegutt og to bleiebarn som begge trengte hjelp til det meste. Men det gikk overraskende bra, selv med en mann som er selvstendig næringsdrivende og jobber 12 timer i døgnet 7 dager i uken når det er høysesong i hans bransje.

 

Nå er ungene 4,5 år, 6 år, 9,5 år og 12 år og livet består selvfølgelig av en del logistikk, det er fritidsaktiviteter, vennebesøk, barneselskaper, lekser osv, for ikke å snakke om klesvask, rydding, husarbeid, matlaging, handling osv. Men dagene går forbausende rolig og greit for seg.

 

Sjelden vi stresser, og vi har gode rutiner på det meste. Hender selvfølgelig det blir full kræsj i treninger, avslutninger, dugnader osv, men det har alltid løst seg greit når ting faller på de samme dagene.

 

Det eneste vi snakker om av og til er at det koster mye penger å drifte en familie på 6 personer, vi kan ikke akkurat kaste rundt oss med penger. Men vi har så vi klarer oss, vi spiser godt og ungene har det de trenger og mer til.

 

Jeg er veldig fornøyd med storfamilien vår, det er en investering i resten av vårt liv. Tenk så fint det blir å se de vokse til, finne partnere og stifte egne familier. Vi kommer til å måtte ha et enormt spisebord for jeg ser frem til å samle barn, svigerbarn, barnebarn og de som ellers måtte komme på lasset helt inn i mine gamle og grå dager

Anonymous poster hash: dbef6...526

[*Smiley*]

Det var litt overgang og kan være slitsomt til tider, men fantastisk også. 3barn krever mer av tiden og dere bør være 100% enige om å få et tredje barn. For det er mer jobb og mer sjonglering mellom aktiviteter, foreldremøter, hvis barna blir syke så krever det mer av dere , vanskeligere med barnevakt osv.

Men det er utrolig mye kos, kjærlighet og masse liv og røre. Vi har 3 fra 0-6 år og det er hektisk!

Som sagt så må dere ville det begge to , for det er mer jobb helt klart;)

[Anonym bruker]

Hei takk for mange svar! 

Trodde tråden jeg skrev sent i går var vekk for lengst:)

Er veldig enig med det som skriver at vi kvinner sikkert alltid vil kjenne et lite stikk av ønske om flere barn når vis er fine gravidmager, søte babyer osv...er derfor jeg må tenke meg om. Helt ærlig så tror jeg neppe jeg orker flere barn. Er en person som liker min frihet og med et barn i trass og et barn med adhd som krever mye så tror jeg ikke at jeg hadde orket....

Mannen orker heller ikke.

Så det får bli med tanken, så får vi se? Nærmer meg 30 da så har vel noen år igjen?

 

 

HI

Anonymous poster hash: dc883...10b

[Anonym bruker]

Overgangen fra 2 til 3 barn var for meg myyye større enn jeg trodde. Og jeg har absolutt ikke spesielt krevende barn. Ja, de krangler og et par av de kan til tider være temmelig sta. Men ingen diagnoser og sånt.

 

Jeg føler ofte at tre barn er too much. Vi har absolutt ikke noe hjelp i hverdagen og begge jobber. Merker at vi gjerne skulle vært en ekstra voksen. Nå er våre barn ganske små. 2, 4 og 7 år gamle. Går ut fra at det blir enklere etter hvert.

 

Når jeg er på det mest slitne tenker jeg at jeg ikke anbefaler andre å få flere enn to.

 

Men når dette er sagt, skal det også sies at jeg aldri ville vært noen av dem foruten. Elsker dem overalt på denne jord. Og når jeg titter inn til dem etter at de har sovnet, tar jeg meg alltid tid til å føle meg så ekstremt velsignet, lykkelig og heldig som har tre barn. Beste følelsen som finnes!

 

Og jeg er så utrolig stolt av dem.

 

Nå er det natt og roen har senket seg. Jeg er derfor i det rette humøret til å si "kjør på"!! :-)

 

Man angrer aldri på de barna man får.

Nei klart man aldri angrer. Ville jo elsket nummer 3 like mye som de 2 andre barna, men om det er lurt av meg er en helt annen ting:P 

Hadde barna vært enklere og jeg hadde hatt større tolmodighet så hadde jeg kanskje hatt 3 allerede...jeg er liksom ikke den fødte mor heller som sitter på gulvet med barna hele dagen og aldri trenger barnefri....det er ikke meg:P HI

 

Anonymous poster hash: dc883...10b

[Anonym bruker]

Min eldste er stor da, så teller kanskje ikke?

Men jeg synes tiden fra minste ble rundt 10 mnd og mellomste nesten 3 har vært fryktelig hektisk.

Har bestemt meg for at jeg ikke skal ha flere barn, men i går begynte mannen min å fable om at vi skulle hatt en til.. Huff.

Jeg er 40 år og kjenner ikke kroppen min tåler mer. I tillegg er det jo deilig at de blir større! (Selv om det rasler litt i eggstokkene ved synet av en nyfødt baby;))

 

Anonymous poster hash: 5ca98...1a0

[Edelweis]

Synes overgangen fra 2-3 var liten. Det går supert, og bare kos. Nå venter vi nr 4

[Monajenten]

Synes overgangen fra 2-3 var liten. Det går supert, og bare kos. Nå venter vi nr 4

Og likevel venter du fortsatt på far?

[Urwa]

Kommer vel også an på hvor tette de er. F.eks når jeg fikk nr 3 var de to eldste 8 og 9 år gamle. Å det gikk jo smurt.