ikke klar for at jenta mi skal begynne i bhg.

[Anonym bruker]

har ei jente som blir 2 år i oktober å venter en baby samme mnd.

dvs jeg skal gå hjemme enda et år å ønsker egentlig ikke å ha hun i bhg før neste år. pappaen mener jeg er egoistisk å at hun skal:( er så uttafor å gruer meg fælt til hun starter om 2 uker... hva skal jeg gjøre? noen i samme situasjon? uff... føler meg så dum:(

 

Anonymous poster hash: c9581...c6f

[Anonym bruker]

Min eldste begynte også i barnehage når han var to og mens jeg begynte permisjon med nestemann, og jeg gruet meg skikkelig. MEN angrer ikke et sekund i dag - det har gått strålende. Han koser seg med andre barn (på egen alder) der, får masse stimuli og har knyttet seg kjempefint til andre voksne. Hør på mannen din!

 

De aller fleste er nok klar for barnehage når de er to år. Det er ikke sikkert det blir så kjekt å ha henne hjemme mens du er i permisjon med en liten en, de har jo ganske forskjellige behov. Her hadde det aldri gått (med eldste veldig aktiv og minste kolikk).

 Men med henne i barnehagen noen timer mens du er i permisjon får hun en myk oppstart første året, iom du kan levere/hente når du vil og gi henne korte dager og fridager innimellom.

Anonymous poster hash: 5dfe5...de5

[Anonym bruker]

Når du vil ha henne hjemme et år til så synes jeg du skal overtale far til det. Men spørs om du ikke angrer når hun kommer i den værste trasseperioden og du sliter for å tilfredsstille behovene til begge samtidig. Men har du bestemt deg for å klare det så gjør du det.

 

Anonymous poster hash: 045e1...2ff

[2 prinser <3]

Jeg hadde sent henne! Hun er såpass stor, at hun hadde kooost seg i bhg:-) kjekt å få spennende varierende ting å gjøre i tilegg til nye venner! Og babyen trenger alenetid med mamman sin:-) for jeg kan love deg at det blir mye trassing fra jenten din etterhvert som mnd går;) min eldste begynnte når han var 17 mnd, 6 uker etter lillebror kom til verden. Jeg hadde også lyst å ha han hjemme, men gud jeg er glad jeg takket ja til bhg plassen:-) fikk kost masse med minste og gidd han all oppmerksomhet når vi var alene, pluss litt husarb ol. Men han har til nå begynnt 10-2/3 :-) han trives kjempegodt!

[Anonym bruker]

 

Min eldste begynte også i barnehage når han var to og mens jeg begynte permisjon med nestemann, og jeg gruet meg skikkelig. MEN angrer ikke et sekund i dag - det har gått strålende. Han koser seg med andre barn (på egen alder) der, får masse stimuli og har knyttet seg kjempefint til andre voksne. Hør på mannen din!

 

De aller fleste er nok klar for barnehage når de er to år. Det er ikke sikkert det blir så kjekt å ha henne hjemme mens du er i permisjon med en liten en, de har jo ganske forskjellige behov. Her hadde det aldri gått (med eldste veldig aktiv og minste kolikk).

Men med henne i barnehagen noen timer mens du er i permisjon får hun en myk oppstart første året, iom du kan levere/hente når du vil og gi henne korte dager og fridager innimellom.

 

Anonymous poster hash: 5dfe5...de5

tusen takk for svar:)

jeg vet hun har godt av det, men er så redd for at dwm ikke passer godt nok på henne osv... uff er jo bare dumt av meg, men sliter fryktelig med dette her altså:-(

 

 

Anonymous poster hash: c9581...c6f

[Anonym bruker]

takk dere andre også.

Somsagt så sliter jeg veldig. har jo vært med henne vær dag i snart 2 år. hun er selvsagt med barn på egen alder osv. er bare redd hun ikke vil bli godt nok tatt vare på. vet jo det kan bli tøfft med hun hjemme å en.liten. men det som føles rett for meg... uansett er det uaktuelt ifølge samboeren min, å jeg er bare dum å egoistisk som prater sånn mener han... ufff!

kjenner det sliter så veldig på meg om dagen dette her... han jobber jo å har alltid gjort det fra hun kom til verden. så han er jo vant til det å ikke vøre med hun så mye som meg.. men det skjønner han jo ikke..

 

beklager rot:)

 

hi

 

Anonymous poster hash: c9581...c6f

[Anonym bruker]

Jeg hadde min på 3 år hjemme når jeg fikk baby ( hadde aldri gått i barnehage så tok ikke barnet ut derfra) gikk over all forbentning brukte åpen barnehage med dem fra minsten var 4 uker. Ville gjort det samme igjen.

 

Anonymous poster hash: 8aa76...f04

[rytme]

kanskje den nye babyen fortjener litt rolig tid sammen med mammaen også?? med oppmerksomheten kun rettet mot den nye?

 

2-åringen kan jo ha korte dager når du ønsker det. du kan se det an hvordan det passer for dere

[Anonym bruker]

Jeg hadde eldste som var nesten to, hjemme da neste kom. Gikk veldig greit det. Ingen problem å tilfredstille hans behov samtidig som jeg hadde babyen. MEn når Babyen var et halv år, begynte storebror i barnehagen to dager i uka. 

Kanskje det hadde vært en idè, å ha henne i barnehagen to-tre dager i uka, og ikek full plass?

Anonymous poster hash: 13819...92c

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde eldste som var nesten to, hjemme da neste kom. Gikk veldig greit det. Ingen problem å tilfredstille hans behov samtidig som jeg hadde babyen. MEn når Babyen var et halv år, begynte storebror i barnehagen to dager i uka.

Kanskje det hadde vært en idè, å ha henne i barnehagen to-tre dager i uka, og ikek full plass?

 

Anonymous poster hash: 13819...92c

jeg føler kanskje at vi kunne begynt med det etter jul. men vet ikke hva samboer sier om det da. går det ann å gi beskjed om det til bhg da? har jo egentlig godtatt full plass..

 

hi

 

Anonymous poster hash: c9581...c6f

[Anonym bruker]

Jeg syntes så synd på deg HI.

Forstår ikke helt hvorfor mannen din bestemmer dette.

Han kan jo ikke BESTEMME at slik er det.

Dette er jo noe dere må snakke sammen om.

 

Han er jo ikke engang hjemme , hvorfor skal han bry seg.

Han høres ego ut , som ikke engang gidder høre på ditt synspunkt og dine bekymringer.

Selvfølgelig har jenta di det bedre hjemme med mamma, alle små har det.Så lenge du er flink til å finne på ting for henne. Gå ut.

 

Hvorfor gjør du bare som mannen sier ???

Anonymous poster hash: d2e60...38d

[Anonym bruker]

altså at jeg utsetter bhg start til etter Jul? da er hun over 2 å prater litt mere osv. kjenner at det kunne vært lettere.. men er det ok for bhg da? hvordan blir det? å huff... han pappaen er litt vrang på dette her da men.. hvordan skal jeg legge det frem for han?

 

hi

 

Anonymous poster hash: c9581...c6f

[Anonym bruker]

 

 

Min eldste begynte også i barnehage når han var to og mens jeg begynte permisjon med nestemann, og jeg gruet meg skikkelig. MEN angrer ikke et sekund i dag - det har gått strålende. Han koser seg med andre barn (på egen alder) der, får masse stimuli og har knyttet seg kjempefint til andre voksne. Hør på mannen din!

 

De aller fleste er nok klar for barnehage når de er to år. Det er ikke sikkert det blir så kjekt å ha henne hjemme mens du er i permisjon med en liten en, de har jo ganske forskjellige behov. Her hadde det aldri gått (med eldste veldig aktiv og minste kolikk).

Men med henne i barnehagen noen timer mens du er i permisjon får hun en myk oppstart første året, iom du kan levere/hente når du vil og gi henne korte dager og fridager innimellom.

 

Anonymous poster hash: 5dfe5...de5

tusen takk for svar:)

jeg vet hun har godt av det, men er så redd for at dwm ikke passer godt nok på henne osv... uff er jo bare dumt av meg, men sliter fryktelig med dette her altså:-(

 

 

Anonymous poster hash: c9581...c6f

Jeg hadde det akkurat som deg,så jenta mi har vert hjemme til nå 2år og 7mnd og lillebror er 9mnd! Det har gått supert,og de er som knoll og tott :-)

Hun ønsker selv å starte i barnehage nå,og føler hun og jeg er mere moden for det nå,så hun begynner om 3 uker:-)

 

Jeg er enda livredd for de ikke blir å passe godt nok på henne osv,men føler det er litt mere trygt nå siden hun er blitt så flink til det meste selv nå :-) og ett godt tegn er at hun vil selv gå i bh!

 

Lykke til,å gjør det som føles rett i hjertet ditt! Det er som regelt det som er det rette :-)

 

Anonymous poster hash: 392b6...66e

[Anonym bruker]

Tenk heller på at jenta di kan få mange hjemmedager sammen med deg og den lille, siden du er hjemme i permisjon Tror nok hun vil kose seg med andre barn i barnehagen, og kanskje du også setter pris på litt "alenetid med den lille" på de mest hektiske dagene? Men skjønner at du er nervøs og kanskje ikke så positiv. Uansett får du ha masse lykke til

Anonymous poster hash: a9e56...bba

[Anonym bruker]

 

Jeg syntes så synd på deg HI.

Forstår ikke helt hvorfor mannen din bestemmer dette.

Han kan jo ikke BESTEMME at slik er det.

Dette er jo noe dere må snakke sammen om.

 

Han er jo ikke engang hjemme , hvorfor skal han bry seg.

Han høres ego ut , som ikke engang gidder høre på ditt synspunkt og dine bekymringer.

Selvfølgelig har jenta di det bedre hjemme med mamma, alle små har det.Så lenge du er flink til å finne på ting for henne. Gå ut.

 

Hvorfor gjør du bare som mannen sier ???

 

Anonymous poster hash: d2e60...38d

 

altså, det mener jeg selv også. han mener hu har godt av det å om hun kunne valgt selv. er det det hun ville valgt:( hun er verdens fineste jente, kjempe blid å sosial. å det er jo faktisk mye min fortjeneste at hun er blitt så fin. om du forstår? han er en god pappa altså.. men er så dritt lei folk skal si hun har så godt av det å samboer sier hun vil ha det bedre.i bhg enn.sammen med meg!! føler det er helt feil.. å vil mye gjerne.ha en.hjemme litt til å se. jeg skal jo være hjemme med den lille uansett. føler ingen.forstår meg på dette her... aner ikke hva jeg skal gjøre å hvordan jeg skal få han til å forstå.. han er jo pappan hennes å har jo øitt å si han å.. men vetikke jeg. noen forslag for.at han skal forstå??

 

hi

 

Anonymous poster hash: c9581...c6f

[Anonym bruker]

tusen takk for svar fra dere alle.

jeg føler nok selv at det ville vært bedre for meg å henne å ventet litt til. at hun selv vil begynne i bhg. prate mere å klare seg selv mer. om dere forstår? spørs om jeg får med mannen på dette da...

 

hi

 

Anonymous poster hash: c9581...c6f

[Anonym bruker]

Jeg reagerer på at samboeren din sier at du et dum og egoistisk som vil ha henne hjemme, klarer han ikke å uttrykke seg bedre en så? Han høres overkjørende ut! Dette er noe dere bør avgjøre sammen, et barn har ikke så stort behov for andre barn før etter 3 års alderen. Omsorgspersoner er de viktigste uansett. Alt for liten til å kjede seg og alt annet tull vi antar. Synes du skal lytte til magefølelsen og ta en ny prat med samboeren. Søk opp info på nett vdr barnehagestart og ulike synspunkter, og legg det frem for han om han trenger å forstå at det er ulike oppfatninger en hans der ute.. Lykke til, høres ut som en kjip type ifh til dette.

 

Anonymous poster hash: 3bc52...40a

[Gjest yrild]

Synes ikke du er egoistisk, men det kan bli tøft å ha begge hjemme, spesielt hvis du tilfeldigvis må ta keisersnitt eller revner veldig.

 

Det vil nødvendigvis også bli mer slitsomt for mannen din hvis det blir slitsomt for deg og så lenge dette kun blir din beslutning så vil jeg tro at det lager god grobunn for fremtidige konflikter...

 

Når det er sagt så kan det også gå kjempefint å a begge hjemme :-)

 

Hvis jeg hadde fått med mannen på det så hadde jeg nok gått for å ha henne hjemme til august. Jeg tror ikke hun lider av å være hjemme til hun er 2 og 9 mnd så lenge dere kan treffe andre barn iblandt. Min eldste begynte i barnehagen da han var 2 og 8 mnd, men jeg var dagmamma det året for en på samme aldre i tillegg til åpen barnehage, så han fikk masse innputt sosialt.

[Gjest yrild]

For meg ville det forresten vært helt feil å sende barnet mitt i barnehagen så lenge jeg ikke må, så lenge barnet ikke allerede var vant til å gå i barnehagen og så lenge barnet er under fire år. Barn under tre år har mest behov for omsorg, trygghet og rom for lek. Alt det kan du tilby :-)

[Line-mamma til to herlige]

gidder ikke være anonym mere.

prøvde forsiktig ista å si hva jeg følte, men ifølge han er jeg syk i hue å egoistisk. hun har fått en plass å en dato. ferdig med det. vet ikke hva jeg skal gjøre nå uff. han mener jeg skaper problemer..

mener selv at kanskje jeg kunne holdt hun hjemme til etter jul, sett hvordan det gikk med to små hjemme. da er hun over 2 år å kan kanskje utrykke seg litt mere.. men han nekter jo å høre på meg! sier at jeg fremstiller meg som en idiot for folk rundt oss osv...

 

jeg bare kjenner i hele kroppen at jeg ikke er klar for dette nå, jeg vil hun skal bli over 2 år å da se hvordan følelsene blir etter fødsel osv.. er vedlig innstilt på at jeg skal klare dette. men aner ikke hva jeg skal si så han forstår. han er så innmari vanskelig å snakke med:(

 

takk for gode ord, å at mange av dere forstår.

klem fra meg..

[Anonym bruker]

Jeg har vært i din situasjon to ganger, har barn på 2, 4 og 6 år, og jeg er sjeleglad for at jeg benyttet barnehagen på de eldste da jeg gikk hjemme i permisjon.

 

Din 2 åring vil nå komme i trassalderen, og siden dere har vært sammen hver dag hele hennes liv kan det fort oppstå søskensjalusi når den eldste nå må bli nedprioritert innimellom. Dessuten kan det være du får en baby som ikke sover på natta og du må sove på dagen. Da er det litt kjipt om ungene sover på hver sin tid av dagen.. Er mange utfordringer man møter med 2 små barn hjemme. Kan også bli kjedelig for 2 åringen å bare gå oppå mamma og babyen, ihvertfall nå som det går mot høst og været gjerne kan sette litt stopper for utetid for en baby..

 

Hvorfor ikke heller ha henne der litt korte dager, si fra 9.30 til 14.30 som er "kjernetiden", du kan også ha henne hjemme en dag innimellom?

 

Vet man gjerne må betale full pris for plassen selv om man ikke benytter den. Mener ikke dette frekt, men det er litt typisk "hønemor" å tro at det kun er du som vet hva barnet trenger og klarer å ta deg av henne. Husk at de ansatte gjerne er utdannet innen dette og i tillegg har egne barn. Så slapp av, de klarer fint å passe barnet ditt noen timer hver dag

 

Anonymous poster hash: e65c9...0a9

[Anonym bruker]

Jeg har bare en, og var dypt skeptisk da han begynte i barnehagen, men det gikk supert med han.Tilvenningen var tung, for han hadde aldri hatt barnevakt og hadde alltid vært kun med meg, så var jo det sjokket. Men etter at sjokket la seg, elsker han det nå!!!

 

Vedr kommentaren om trass. Min er straks tre, og har aldri trasset noe. Det kan jo komme, men barn er forskjellige. Min er faktisk lettere enn noensinne. Men ser jo venninner som har barn som trasser masse. Som ikke snakker ordentlig og blir frustrert over å ikke bli forstått f.eks. Eller hva som helst. Så sier ikke at trassalderen ikke finnes, men at det ikke MÅ skje med din.

 

Og her er poenget mitt. Da min var bitte-liten var det virkelig tungt. Vet at ikke alle har det sånn. Vet ikke om du og hadde det sånn med din? Men det første halvåret med min var null søvn. Især ikke for meg. Ungen sov jo aldri, så det gjorde heller aldri jeg. Hvis jeg hadde hatt to på en gang hjemme ville det ikke gått.

 

Alle de som sier at ALLE babyer sover 12-13 timer i døgnet lyver. Min sov aldri mer enn 20-30 minutter i strekk. Og 99% av tiden var dette oppå meg. For hvis jeg flyttet han våknet han igjen. Og han sovnet faktisk aldri ellers. Aldri alene, aldri i vogn. Og tro meg. Jeg prøvde. Ungen sov bare ikke. Fant aldri ut hva som feilte han. Mens nå er han superlett. Hadde uflaks i begynnelsen, og flaks nå.

 

Poenget mitt er. Uansett om du kanskje hadde en lett tid med nr en, så kan det hende at nr to er vanskeligere som baby. Da vil du ikke klare å ha overskudd til å ta vare på begge. Og du vil slite deg helt ut. Jeg var en zombie av søvnunderskudd i to-tre måneder. Og der var bare med en.

 

Så jeg anbefaler deg å ta plassen. Og ha korte-korte dager sånn at ungen får en myk tilvenning. Det gjorde jeg med min, og det var genialt. Lever ungen i kjernetiden. 09:30-14 var de lengste dagene for min. Og hadde gjerne fridager med han i tillegg.

 

Er økonomisk en utfordring selvsagt. Blir jo dyrere hvis du har ungen din i barnehagen. Men du nevnte ikke penger, så virker ikke som du er så bekymret for det.

 

Hvis du ser at det ikke går. At du ikke liker barnehagen, ikke stoler på de, så kan du alltids ombestemme deg! Er jo mye bedre det at du prøver ut en barnehage nå som du har mulighet til å ta ungen ut igjen. Hvis du har begynt å jobbe igjen er det jo ikke bare, bare hvis du ser at rett og slett ikke liker de som jobber der f.eks.

 

Jeg elsker de i barnehagen min. Men var på mini-visning på andre barnehager før jeg besluttet den jeg tok, og kjente i magefølelsen at her ville jeg ikke ha min gutt. Vi klikket ikke på kjemien. Og kjente jeg var uenig med displinen, hvordan de gjorde ting virket det som. Ingen plass vil gjøre ting akkurat som vi gjør det hejmme. Men for meg var kjemi utrulig viktig. Hvis jeg kjente at jeg rett og slett ikke klikket med de som person, så tenker jeg at sønnen min heller ikke vil gjøre det. Og da skal han ikke være der.

 

Åh, håper at uansett hva du avgjør så går det bra. Virker som du helst vil ha ungen hjemme, men jeg tenker at selv er jeg utrulig glad for at jeg begynte min. For han har det så fint der.

 

Og de lærer han de tingene jeg er svak på. Massesuggesjon er en genial måte å få en unge til å gjøre ting han ikke orker å gjøre hjemme. Der ser han jo at alle gjør det, og vil være en del av gjengen. Han spiser skorpe, rydde, vaske hendene, vente på tur, etc, etc. Masse ting jeg vet at jeg ville slitt med å få han til å gjøre her i heimen, mens der gjør han det.

 

Men jeg er enda dypt skeptisk til at alle SKAL i barnehagen, og at det er den eneste løsningen. For det er det jo ikke. I det hele tatt. Å være hjemme er supert. Men føler at jeg nå har det i pose og sekk. At han kan være der når jeg vil. Og jeg har han hjemme når jeg vil. Jobber ikke hver uke, så har muligheten til det. Deltid er genialt. Skjønner at det er økonomisk lite lurt. Men ungen er bare liten en gang.

 

Masse klemmer.

Anonymous poster hash: cd6ca...dfd

[Gjest Antarctica]

takk dere andre også.

Somsagt så sliter jeg veldig. har jo vært med henne vær dag i snart 2 år. hun er selvsagt med barn på egen alder osv. er bare redd hun ikke vil bli godt nok tatt vare på. vet jo det kan bli tøfft med hun hjemme å en.liten. men det som føles rett for meg... uansett er det uaktuelt ifølge samboeren min, å jeg er bare dum å egoistisk som prater sånn mener han... ufff!

kjenner det sliter så veldig på meg om dagen dette her... han jobber jo å har alltid gjort det fra hun kom til verden. så han er jo vant til det å ikke vøre med hun så mye som meg.. men det skjønner han jo ikke..

 

beklager rot:)

 

hi

 

Anonymous poster hash: c9581...c6f

Du er ikke "dum og egoistisk", det syns jeg er litt slemt sagt, og litt smakløst av dine barns far.

Men husk at bhg ikke er tvang. Fortell barnehagen hver gang du vil ha henne hjemme/gi henne en fridag eller hente tidlig, og gjør det som er best for alle. Er du trøtt, forvåket og sliten, og babyen har økedag er det kanskje like greit om toåringen får være i bhg med våkne, opplagte folk rundt seg. Er du i fin form kan du jo ha begge hjemme litt.

 

Husk også en annen ting: vi, som mødre, kan føle det vanskelig å slippe fra oss barnet. Men barnet er på et hurtigtog mot Selvstendighetens holdeplass. En toåring trenger kompiser, lek og omgang med andre barn.

[Anonym bruker]

Jeg reagerer på at du er så opptatt av hva du er klar for, i stedet for hva datteren din er klar for. Min erfaring er at de aller fleste barn storkoser seg i barnehagen, og at de der får mange opplevelser og nyttig lærdom som de ikke kan få alene med en voksen (og evt en baby). Barna mine har allerede fra den alderen begynt å få venner, og de er veldig opptatt av andre barn. Som flere andre her foreslår, så er jeg enig i at korte dager i barnehagen nok kan være fint for jenta di. Da får hun med seg det beste fra begge steder.

 

Anonymous poster hash: 6f810...225

[Anonym bruker]

Vår jente begynte i bhg når hun var 20 mnd. Jeg ville ikke at henne skulle begynne, men far mente det. Hun begynte, og hun stor koser seg, men hun har en del fri og korte dager, aldri over 5 timer. Så bedre at henne begynner, også har du henne hjemme når det passer deg

 

Anonymous poster hash: be0a8...9ea